Om Brann, åpenhet og forholdet til mediene
De siste årene er det publisert rundt 20.000 mediesaker årlig om Sportsklubben Brann. En organisasjon som får så mye omtale og som har så hyppig kontakt med mediene, må jobbe profesjonelt med dette, både for å ivareta mediene, men også for å ivareta klubbens interesser og de ansatte.
Store organisasjoner med like mange mediesaker har vanligvis en informasjonssjef eller kommunikasjonsansvarlig som uttaler seg om det meste. I tillegg er øverste leder og eventuelle fagpersoner i spesielle saker de som uttaler seg.
I en sportsklubb som Brann har vi 22-23 spillere, et trenerteam, samt sportssjef, daglig leder og den kommersielle siden som alle er interessante for mediene. Det vil si i overkant av 30 personer. Over halvparten av klubbens ansatte.
Det krever struktur og tydelige retningslinjer. I en tropp på 22 spillere er det 22 ulike personer. Ulik alder, ulik nasjonalitet, ulik erfaring, ulik personlighet. Vi ønsker å legge til rette for at de skal få best mulig sportslig utvikling i den perioden de er hos oss, samtidig som de skal «levere» til mediene, publikum og samarbeidspartnere.
Vi ønsker oss ikke tilbake til tiden da Brann ble betraktet som et sirkus der alle uttalte seg om alt, der klubbens budskap var særdeles lite samstemte, og der riksmediene kunne dra på sine årlige turer til Bergen for å illustrere galskapen i klubben som snakket mye, men leverte særdeles lite.
Samtidig forstår vi interessen for ansatte i Brann. Vi ønsker oss denne interessen og å være interessante. Derfor stiller vi opp på samtaler og intervjuer som ikke bare handler om fotballspillerne, men om personene. Som avisleser har du sett Samuel Sahin Radlinger og konen Sila Sahin på Ulrikens topp sammen med BT. De har også laget «hjemme hos» Steffen Lie Skålevik på Sotra, tatt familiebilder med familien Acosta og laget kompissak hjemme hos Gilbert Koomson. Sportssjef Rune Soltvedt tok lokalavisen med på morgenjoggen hjemme i Knarvik, mens de en annen dag fulgte Lars Arne Nilsen opp Stoltzen. Vi har blant annet gjestet podcaster, spilt snooker, vært på stranden med mediene, på kafeer og på Fisketorget, Akvariet og Fløyen i løpet av 2018-sesongen.
Den store interessen fra mediene, trøkket i byen og engasjementet til supporterne våre bidrar til å gjøre Brann spesielt attraktive for spillere på klubbjakt. Det forteller de når de kommer hit. Og hvis man ikke ønsker å leve i og med det, ja så er ikke Brann klubben å være i. Dette vet alle, og som klubb er vi tydelige på at media er en del av jobben din. Den informasjonen får de allerede første uken hos oss. A-lagsspillerne våre og hovedtrener er tilgjengelige for media etter trening og kamp, i snitt cirka seks dager i uken. Ja, det finnes unntak, og enkeltsaker der spillere ikke har ønsket å snakke med mediene akkurat når mediene har ønsket det. Men det er ikke regelen, så ikke heng all argumentasjon på disse opplevelsene.
VGs kommentator Leif Welhaven er svært kritisk til det han mener er mangel på åpenhet i Brann. Har han vært på Brann Stadion i år? Annet enn på Brann – Rosenborg? Samtidig registrerer vi at «hans» journalister som har dratt fra Akersgata til Brann Stadion i høst har fått gjort jobben de ønsket å gjøre, og uttrykt tilfredshet med måten vi i Brann tar imot media på. Vi har regler, ja, en stengt garderobe, ja, men vi har også respekt for jobben mediene skal gjøre og forsøker å legge til rette for at resultatene skal bli så bra som mulig. Er det klubben som utelukkende må jobbe bedre for gode mediesaker, eller kan mediene også bruke tiden de har med spillerne opptil seks dager i uke bedre? Og når det gjelder å øke interessen for norsk fotball – er det tilgjengeligheten som er utfordringen når vi har 20.000 mediesaker årlig, eller påvirker fokuset fra kommentatorer og journalister også dette?
Det er svært sjelden vi lukker treninger og det er sjelden vi sier nei til forespørsler som er godt planlagt og innenfor det vi vurderer som fornuftig tidsbruk og innhold. Men når arbeidsdagen på Stadion er over, så mener vi medietiden også bør være over. Vi ønsker at spillerne våre skal koble ut Brann og lade både kropp og hode, på sin fridag og etter at de er ferdige med arbeidsdagen. Å måtte ta telefonen når en journalist ringer mens du er på Akvariet med ungene, sitter på kafé med venner eller tilbringer tid med familien, mener vi ikke skal være nødvendig for å få laget de ønskede sakene.
Med litt planlegging er det fullt mulig å få snakke med alle man måtte ønske i løpet av den tiden vi er tilgjengelige. Det er ikke bare hensynet til de ansatte og spillerne vi tenker på, men også deres familier. Det å ha en trener, spiller eller sportssjef i familien krever tålmodighet. Selv når de er fysisk til stede er nok hodet ofte andre steder, og vi som klubb ønsker å bidra til at det blir kvalitetstid hjemme.
I sesongoppkjøringen er spillere og trenerteam borte fra familien i tre-fire uker i januar og februar. I sesongen er de på bortekamp annen hver helg med 1-2 overnattinger minst 15 ganger i året. Å planlegge ferie er ikke noen enkel sak, da det avhenger av hvor langt vi kommer i cupen, om det er e-cup og lignende.
Åpenhet handler dessuten ikke om 24-timers tilgjengelighet. Åpenhet handler om å være imøtekommende overfor supportere, samarbeidspartnere, naboer, støttespillere, media og medlemmer. Åpenhet handler om å skape møteplasser for medlemmene der klubbens aktiviteter og muligheter drøftes og orienteres om.
Vi stiller opp for andre klubber, organisasjoner og bedrifter og deler våre erfaringer og strategiske valg for utvikling. Dette bruker vi mye tid på i alle ledd. Fordi vi er åpen. Vi har jevnlige møter med representantskap, Tirsdagsgjengen, Gamle Brann, medlemsutvalg, Bataljonen, samarbeidspartnere, støttespillere og medlemmer for å gi innsikt i hvordan vi jobber på ulike områder.
Vi minner også om at det er våre medlemmer som velger klubbens valgkomite, kontrollkomite og styre. Styre ansetter igjen den daglige lederen som komponerer sin ledergruppe og administrasjon. Så rapporteres det hyppig gjennom hele året, slik at de som er valgt til ulike tillitsverv kan kontrollere at klubben drives slik den skal.
Vi opplever at media trekker frem åpenhetsvedtaket når de ikke får de svarene de ber om. Fra publikum er det lite snakk om vedtaket, og vi opplever stort sett at folk synes vi er åpne nok og har mange gode møteplasser der vi gir innsikt i hvordan klubben drives.
Vi skal være åpen, men ikke naiv, samt ta vårt ansvar som arbeidsgiver. Vi er bevisste på å holde deler av vårt strategiske arbeid internt. Vi gir ikke ut detaljer om lønn til spillere og trenere, bare samlede kostnader til lønn for hele klubben. Vi holder lagoppstillingene hemmelig før kamp når det er hensiktsmessig. Vi deler ikke testresultater med omgivelsene våre.
Og når vi lar hensynet til person stå over medienes ønsker, så er det vanskelig å forstå for enkelte. I denne debatten opplever vi at det er mange som henger seg på uten kunnskap om hvordan vi som klubb jobber. Det blir formidlet et ensidig budskap om at vi er lukket og lite tilgjengelige, når sannheten er at over 30 av klubbens ansatte stort sett er tilgjengelige i forbindelse med trening og kamp, og ut over dette etter avtale.
Verden forandrer seg. Mediebildet forandrer seg. Kanalene endrer seg. Rutiner og retningslinjer må da også endres og tilpasses. Vi i Brann jobber for å bli bedre på alle detaljene. Forberedelse av treninger, planlegging av ukene, månedene. Detaljene i reiseopplegget til kamp, kosthold, hvile.
Oppdrag for kommersiell avdeling eller samfunnsprosjekter planlegges minimum to uker før gjennomføring. Familiedager, fotballskoler, skolebesøk, kostholdskurs, språkkurs, besøk på Barneklinikken eller MOT-oppdrag forberedes og legges inn i planene. Alt planlegges for å skape forutsigbarhet og profesjonalitet.
Denne hverdagen mener vi mediene også må akseptere. Vi ber enkelt om at de også forbereder seg og planlegger sine stadionbesøk og Brann-reportasjer. At de gir beskjed om at de kommer, hvem de vil snakke med og gir oss et stikkord om tema. Så gjør vi jobben sammen der og da, slik at de fleste av våre ansatte og alle spillere skal kunne få fri på kveldene og sin ene fridag. Hvile hodet. Være sammen med familie og venner, og være til stede.
Vi synes ikke det er å være lukket, velge bort folket eller å sette hengelås på klubben.
