Børre Lie (69) begynte som frilanser i sporten i Dammens Tidende da han var 19 år. Da skrev han fotball-referater og gled fort inn i faste vakter og sommervikariater mens han studerte, før han så ble fast ansatt.
I dag er han en av de siste i redaksjonen som leverte manus til manuell skrivemaskin, blysats, da han først begynte i avisen.
– Jeg har vært med på hele den digitale revolusjonen, fra vi i 1972 fikk store øyne da vi fikk IBM med rettetast og vi kunne rette ut et ord vi hadde skrevet. Og oppover til den første store data-innskrivingsmaskinen som kom i 1982, sier Lie til Medier24.
Det har vært utfordrende, og Lie har måttet tilpasse seg forandringene som har kommet.
– Vi har hele tiden måtte lære oss nye ting, og følge den tekniske revolusjonen - som virkelig skøyt fart like etter 2000-tallet. Med internett og det. Og produksjonen av papiravisa som har utviklet seg i masse forskjellige trinn. Fra blysats til hvor typografer satt og reproduserte det du hadde skrevet i bly - til nå, hvor du sitter å lager sider selv direkte på skjermen.
Kommer til å fortsette som frilans
– Du vil ikke pensjonere deg?
– Nei, men jeg blir vel kasta ut nå som jeg blir 70 år i januar. Jeg kommer til å fortsette som frilanser regner jeg med. Dette har jo vært livet mitt, ikke sant. Følge med på nyhetene og alle de store tingene som har skjedd i Drammen, og det er jo ting som har bitt seg fast.
En av hendelsene Lie husker spesielt godt er da DT for siste gang ga ut et ekstranummer av papiravisa, etter at teateret i Drammen brant i 1993.
– Reportasjesjefen ringte rundt om natten for å samle folka, og alle havnet på gamle Kirkeplass å så det gamle teateret i flammer, sier han og fortsetter:
DT lagde da ekstra utgaven som ble delt ut i 12.000 eksemplarer på formiddagen i byen.
– Folk var helt sugne etter å få vite hva som egentlig hadde skjedd. Den gangen var det jo ikke noe internett, og den eneste konkurrenten vi hadde når det gjaldt nyheter var lokalradioer.
Den andre store hendelsen Lie husker godt er Drammens-ranet i det gamle postkontoret i 1980. Martin Pedersen ranet pengetransport-bilen med penger og sjekker for ti millioner kroner. Han ble tatt halvannet år etterpå, og det viste seg at han hadde stått bak alle de uoppklarte ranene på 70-tallet.
– Han hadde sin spesielle metode ved at han stjal biler og plasserte de på forskjellige steder rundt ransstedet. Så Drammens-ranet er noe alle fra distriktet husker.
Ingenting var «sant» før det sto i papiravisen
Han legger til at hastigheten på nyhetsformidlingen har eksplodert de siste 30 til 40 årene, og at nyhetsformidlingen har utviklet seg til å bli et veldig raskt medie - det var det ikke før.
– Alt har blitt mye kjappere. Det var ingenting som var «sant», eller hadde skjedd, før det sto i papiravisa. På slutten av 90-tallet var DT på vei mot 50.000 opplag. På den tiden kunne det være at folk ikke visste om en hendelse før de leste om det i avisen dagen etter det hadde skjedd, og da var det «sant».
Det å få nyheten så fort det har skjedd er helt klart en fordel understreker Lie, men for papiravisen som nå lever mye på det som skjedde dagen før og det som folk kanskje allerede har lest, er ikke like bra.
– Nå skal nyheten helst være ute i løpet av tre sekunder, og blir du slått så er det jo trist.
DT-veteranen har vært innom de fleste oppgavene og jobbene for Drammens Tidende. Nå skriver han mest historiske saker om ting som skjedde for 20 og 30 år siden.
– Det liker folk å lese om, og nå skriver jeg for de gamle. Jeg var den yngste i redaksjonen, og nå er jeg den eldste. Det er sånn livet er.
– Det er jo ikke slutt nå
Til de unge og ferske journalistene råder Lie dem til å lære seg alt.
– Lær deg alt, det er viktig. Du vet aldri når du får bruk for det, og du må lære deg alt av det digitale for å i det hele tatt klare å følge med. For det er jo ikke slutt nå, det vil jo bare fortsette. Til slutt får du jo nyhetene kontinuerlig inn på klokka, det får du vel i dag og - men utviklingen vil jo bare fortsette.
Lie gruer seg til å bli pensjonist, men skal prøve å holde journalistyrket ved like.
– Jeg er jo så glad i Drammen og Drammens Tidende, som har en lang historie fra 1800-tallet. Det er jo avisen som har vært toneangivende når det gjelder nyhetsformidling i distriktet.
Lie mener også man ikke må glemme at gamle nyheter også er nyheter i dag.
– Dagens samfunnet bygger på det som har skjedd før og selvom måten man gjør dette på endrer seg så skriver man fremdeles hver dag historie for neste generasjon.
