Ståle Lidsheim, Norsk Journalistlag

Norsk presse frykter for ytringsfriheten i Tyrkia - stilte klare krav til utenriksminister Børge Brende

Bekymrede presseorganisasjoner møtte Brende tirsdag - med lang liste over tiltak, og krav til handling.

Publisert 02.08.2016 - 10:12 Sist oppdatert 02.08.2016 - 10:12

Denne artikkelen er over to år gammel.

Tirsdag formiddag møtte norske presseorganisasjoner utenriksminister Børge Brende for å legge fram en rekke tiltak de mener Norge bør ta initativ til overfor Tyrkia.

Bak initativet står Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening.

Med på laget var også ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk PEN, samt Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Vi forventer at Norge tar konkrete initiativ for å bidra til å sikre demokratiet, rettsstatens prinsipper og presse- og ytringsfrihet i Tyrkia, sier generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, på vegne av organisasjonene.

Overrakte brev med konkrete krav

Norsk Redaktørforening skriver selv om møtet tirsdag, og oppsummerer de konkrete kravene som ble overrakt utenriksministeren slik:

Her er de konkrete forslagene som de norske ytrings- og presseorganisasjonene kom med i møtet med utenriksministeren:

ÅPNE RETTSSAKER: Norge må legge press på Tyrkia for å sørge for dokumenterte og åpne prosesser. Norge må få forsikringer fra Tyrkia om at rettssakene mot journalister, redaktører, forfattere og akademikere går for åpne dører slik at vi kan se at disse følger rettsstatens prinsipper.
OBSERVATØRER: Norge må benytte ansatte ved Den norske ambassaden i Ankara som observatører ved utvalgte rettssaker, eventuelt kan representanter for relevante NGO’er inkluderes for å styrke kapasiteten til å følge opp disse sakene.
DELEGASJON: Utenriksdepartementet må legge til rette for en bredt sammensatt delegasjon til Tyrkia sammen med relevante NGO’er for å møte og snakke med berørte tyrkiske organisasjoner, talspersoner og aktører om situasjonen og utsiktene fremover og hva de mener vi kan bistå med.
FRIE MEDIER: En demokratisk rettsstat gjenkjennes ved at den også sikrer rom for de maktkritiske stemmene. Norge må derfor bidra til at frie og regjeringskritiske medier umiddelbart kan gjenoppta sin virksomhet. Dette kan Norge gjøre både alene og via internasjonale fora som OSSE, NATO og Europarådet.
AKADEMISK FRIHET: Tyrkia har sluttet seg til Bologna-prosessen og derfor forpliktet seg til å støtte opp om akademisk frihet. Tyrkia har rett til å delta i Horisont 2020, verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, gjennom en avtale med EU. Landet har derfor også anerkjent betydningen av internasjonalt akademisk samarbeid, av å sikre akademikere trygge stillinger og at de fritt skal kunne reise. Norge må presse på EU slik at denne avtalen overholdes. Over 15.000 akademikere har blitt fjernet fra sine stillinger uten rettssikre prosesser. Norge må dele kunnskap med Tyrkia om hvordan en fri og uavhengig akademisk stemme styrker den opplyste samfunnsdebatten og dermed også demokratiet.
BEVILGNINGER: Norge må gi en øremerket ekstrabevilgning til OSSEs arbeid for pressefrihet slik at vilkårene for frie ytringer i Tyrkia kan følges opp i et tydelig ekstraprosjekt. Her kan også andre land oppfordres til å bidra.
KONFERANSE: Norge må invitere til en bredt sammensatt rundebordskonferanse om Tyrkia så snart som mulig der sentrale personer i den tyrkiske opposisjonen, akademikere, journalister og forfattere og relevante NGO’er deltar.