Uskyldige skal ikke dømmes

«Bevisvurderingen i saken mot journalisten som nylig ble frikjent for voldtekt i lagmannsretten er problematisk.», hevdes det i et innlegg i Medier24.

To unge personer burde fått lov til å gå videre etter 2,5 år med enorme belastninger. Istedenfor angripes rettsstatens prinsipper og uskyldspresumsjonen av en person som ikke har hørt sakens beviser og som i beste fall må ha misforstått saken.

Ringvirkningene kan bli katastrofale for rettssikkerheten

Tiltalte ble i lagmannsretten fullstendig renvasket etter at syv av syv dommere stemte for at det ikke var sannsynliggjort at det var snakk om et overgrep. Snarere tvert imot slår lagmannsretten fast at det motsatte er bevist: 

«Etter lagmannsrettens syn er det klare bevismessige holdepunkter, også ut over tiltaltes forklaring, for at fornærmede, i det tidsrommet hun har forklart at hun ikke husker noe, har opptrådt på en måte som ikke er forenelig med bevisstløshet eller tilsvarende tilstand.» 

Lagmannsretten mener altså ikke bare at bevisene ikke holder for domfellelse, men det er «klare bevismessige holdepunkter, også utover tiltaltes forklaring», at hun ikke har vært bevisstløs eller i en tilsvarende tilstand.

Til tross for dette advarer Heidi Helene Sveen mot at «ringvirkningene kan bli katastrofale for rettssikkerheten». Dette i en sak der også påtalemyndigheten samvittighetsfullt la ned påstand om frifinnelse fordi møtende aktor ikke var overbevist om skyld. Og på den måten ivaretok hun sin tjenesteplikt og sitt samfunnsansvar. 

Sveen trekker i tvil en forbilledlig grundig dom fra lagmannsretten. Hele resonnementet baserer seg på at lagmannsretten har latt en skyldig tiltalt gå fri, uten nevneverdig fokus på den tiltaltes rettssikkerhet og med manglende forståelse for uskyldspresumsjonen – at en tiltalt skal regnes som uskyldig til en endelig dom foreligger. I denne saken foreligger det en endelig frifinnelse.

Sveens sterke engasjement for fornærmede i denne type saker betviles ikke og vil deles av de fleste – voldtekt fortjener straff, men når Sveen etter en grundig rettsprosess som ender med en frifinnende dom, kvesser pennen for på nytt å påta seg både en aktor og dommers kappe, og kommer i skade for å gjengi kun de deler av domsgrunnlaget som passer inn i hennes kritikk av både aktor og dommen, blir hennes konklusjoner som galest. 

Hun angriper sakkyndige for å bedrive «teorier og spekulasjoner», da forventelig til forskjell fra henne selv. Hun poengterer at tvil må ha fundament i det samlede bevisbildet, men unnlater å opplyse leseren om nettopp det samlede bevisbildet. Hvor det nettopp er åpenbart at ingen av de syv lagdommere fant beviser som underbygget at en voldtekt hadde funnet sted.

Full frikjennelse for tidligere journalist

Sveen hevder også at den oppnevnte rettstoksikologien har åpnet for en teoretisk tvil. Det hun unnlater å fortelle er at den sakkyndige, etter å ha fulgt rettsforhandlingene, konkluderte med tiltaltes forklaring var det mest sannsynlige. 

Jeg siterer fra dommen: «Dette begrunnet han med at fornærmede er observert oppegående og bevisst i situasjoner hun ikke har noen hukommelse om.» Dette er ikke teoretisk tvil, men en rimelig og fornuftig tvil basert på sakens faktum. 

Sveen skriver at «i dommen tegnes det et bilde av en tiltalt som unnlot å la seg avhøre av politiet, og som tilpasset sin forklaring etter hvert som han fikk mer informasjon om hva andre vitner har forklart». Det er direkte misvisende informasjon. 

Hans forklaring til sin arbeidsgiver som var fremmet før han kjente til anmeldelsen, ble tidlig kjent for politiet. For øvrig fulgte han forsvarers råd om å be om etterforskningskritt i saken før avhør av seg selv. Slik etterforskning ble aldri utført.

Mediene skal etter Vær varsom-plakaten legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, og kontrollere at opplysninger som gis er korrekte. Det er heller ikke gitt tilbud om samtidig imøtegåelse før publisering. 

Medier24 har i sin dekning av denne saken ikke på noe tidspunkt vært kritiske til bevisene i saken. Medier24 har istedenfor ukritisk referert fra retten og unnlatt å referere beviser som klart har talt for uskyld. Etter det siste årets erfaringer fra pressens rolle i andre justismord, skulle man tro at Medier24 hadde tatt lærdom. Istedenfor setter nettstedet på trykk en artikkel hvor det fremstår som at en skyldig tiltalt har gått fri. 

Det verste med innlegget er at det er egnet til å stigmatisere den uskyldige på svært utilbørlig vis. Vår menneskerettskonvensjon artikkel 6 forbyr å kaste skyld på enkeltpersoner inntil skyld er bevist etter loven.

I sum må Sveens innlegg dessverre oppfattes som en kamp mot og ikke for rettssikkerheten.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.