Får kritikk for boka «Partiet»: – Redd dette svekker omdømmet til norsk journalistikk

– Jeg er redd dette svekker omdømmet til norsk journalistikk, i den forstand at folk tror at politisk journalistikk blir drevet på denne måten, og at vi er drevet av og har et syn på politikk som at det bare dreier seg om maktkamp.

Det sier journalist og forfatter Odd Isungset til Medier24. Han har lest cirka halve boken «Partiet», skrevet av Dagbladet-journalistene Steinar Suvatne og Jørgen Gilbrant.

Isungset mener boka hadde utfordret minst fire punkter i Vær varsom-plakaten, dersom den ble publisert i et redaktørstyrt medie.

3.1 om anonyme kilder, 3.2 om faktakontroll, 4.13 om retting av feilaktige opplysninger og 4.14 om samtidig imøtegåelse.

– Det er en hovedregel at man ikke skal la kilder fremstille negative personkarakteristikker anonymt. 

– Det er jo litt spesielt her at dette er skrevet av folk som selv er journalister, som fortsatt jobber aktivt i Dagbladet.

Han tror forlaget burde tatt seg bedre tid før utgivelsen.

– Jeg tenker at boka hadde stått seg bedre ved å gi bedre tid til både faktakontroll og for så vidt samtidig imøtegåelse, for det er jo en del veldig sårende karakteristikker her av avdøde personer blant annet.

– Føler oss trygge

Forfatterne Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatne er forelagt kritikken fra Isungset. Det eneste de ønsker å kommentere er:

– Det blir en litt konstruert problemstilling at vi hadde brutt Vær Varsom Plakaten når vi ikke har vært underlagt den da vi skrev «Partiet», uttaler de til Medier24.

– Vi har faktasjekket, og føler oss trygge på faktasjekken og kildegrunnlaget vi har, sier Suvatne.

De forklarer at de har som prinsipp at de ikke kan kommentere rundt anonyme kilder. Grunnet kildevern kan de ikke kommentere i detaljer hvilken kontakt de har hatt med hvem i arbeidet med boka.

– Men når folk rykker ut og sier noe er feil, så går vi det opp en gang til, sier Gilbrant.

Det har ikke lyktes Medier24 å få en kommentar fra Gyldendal forlag tross gjentatte henvendelser.

Forlagssjef for sakprosa i Gyldendal, Reidar Mide Solberg, har tidligere sagt de skal rette feil og unyanser i nye opplag. Til Aftenposten har han også sagt at de har lest og kommentert manuset «ekstra nøye».

– Forlaget har fulgt vanlige rutiner for redaksjonell gjennomgang av dette manuset, men selvsagt lest og kommentert ekstra nøye på grunn av det sensitive innholdet og omfanget av anonyme kilder.

Møtt kritikk

Boka handler om de ti siste årene i Arbeiderpartiet med Jonas Gahr Støre, og er basert på intervju med over 70 kilder. I en bit der journalistene forklarer metoden sin, skriver de at flere politikere har fått lese boka og gått god for innholdet.

I tillegg til historier fra bakrommet i Arbeiderpartiet, inneholder boken flere historier om forholdet mellom partiet og pressen. 

Siden utgivelsen forrige uke har det vært en rekke nyhetssaker om boka, både om innholdet i den og flere som mener hendelser i den er feil gjengitt.

Også Svein Tore Bergestuen, som er omtalt i boka, mener boka inneholder ting han har sagt i bakgrunnssamtaler.

Isungset sier djevelen ligger i detaljene, og at påstandene om at boka inneholder en rekke feil, gjør at det skurrer. Han synes også det er rart å bruke direkte sitater i hendelser mellom personer som nå er døde eller som ikke var til stede.

– Jeg skjønner at det er et fortellergrep, men det skurrer veldig når det er en god del faktiske feil på enkle, etterprøvbare hendelser som skal ha funnet sted. Enten var man på den hytta, eller så var man det ikke.

Burde rettet før publisering

Også TV 2-journalist Lars Joakim Skarvøy har uttalt at det står ting om ham som han sier ikke stemmer. Forlaget har sagt de skal se på det, og rette eventuelle feil i neste opplag.

– Forlaget sier de skal ha en ny gjennomgang før neste opplag. Men det er jo sånn vi må forvente at blir gjort før det første opplaget går ut, sier Isungset.

Han synes det virker som om forlaget har en passiv tilnærming til sitt eget redaktøransvar.

Han understreker at han synes sjangeren boka er skrevet i er spennende, og at det er interessant å lese om forholdet mellom politikere og politiske journalister.

– Jeg mener det er et interessant og prisverdig prosjekt. Men jeg synes boka har veldig mange svakheter, som gjør at den i sum dessverre blir lite troverdig, sier Isungset.