I går kveld kom beskjeden mange fryktet.
Medier24 kunne fortelle at ledelsen ved Nord Universitet har bestemt seg for ikke å gjennomføre opptak av et nytt kull til høsten.
Dette kommer ikke som noe sjokk.
I fjor ble opptaket gjennomført med et nødskrik. I år var det kun 19 som hadde journalistikk som førstevalg, noe som var for lite. Og ledelsen har gått i tenkeboksen.
Det vil være direkte tragisk hvis den eneste norskspråklige journalistskolen nord for Volda skal bli radert ut av kartet, etter over 30 år i bransjen.
En liste over tidligere studenter blir nemlig en liste over en rekke av medie-Norges ledende personligheter, inkludert flere profilerte SKUP-vinnere.
Så hva var det som gikk galt? Egentlig står vi her overfor beretningen om et varslet drap. Alarmklokkene har kimet lenge, men ledelsen ved universitetet har ikke maktet å ta de nødvendige grepene.
Til informasjon, jeg har aldri gått på utdanningen. Men jeg husker gløden der ute på begynnelsen og midten av 90-tallet. Det formelig kokte. Diskusjonene flammet som sporlysammunisjon i den arktiske natten. Studentene kjempet med nebb og klør om helgevakter og vikariater i Bodøs redaksjoner.
Spol hurtig frem til dagens situasjon. Jeg har vært gjesteforeleser et par ganger og det var en selsom opplevelse. Flakkende blikk, ukonsentrerte studenter og et engasjement på linje med tre dager gammel fiskegrateng.
Og dette er studenter som skal slåss om jobbene med folk som begynte å frilanse som 14-åringer. Som har egne blogger og Youtube-kanal før de er 16. Som jager som sultne ulver på jakt etter historier og jobber. Da blir dessverre studentene fra Bodø redusert til passive og lamslåtte byttedyr.
Når dette kombineres med en lærerstand som ikke har fått sjansen til å fornye seg, er det nødt til å gå galt. For på universitetet er det et nådeløst fokus på akademisk kompetanse.
Hvilket da også førte til at en av de meste populære og dyktigste lærerne, Anki Gerhardsen, ikke fikk fortsette. Hun ble veid og funnet for lett – rent akademisk.
Men også norske studiesteder er underlagt de prinsippene som Darwin i sin tid hamret ned.
Eller for å bruke forretningsspråket; det dreier seg om tilbud og etterspørsel. Akkurat nå er det en forsvinnende liten etterspørsel etter journalistutdanningen i Bodø.
Vil den overleve? Jeg tviler.
I så fall må det gjennomføres noen særdeles radikale grep. For når ferdig utdannede journalister ikke vet forskjellen på blender og lukker, langt mindre klarer å finne en nyhet selv om de frontkolliderer med den, da er det god natt og farvel.
Dessverre.
