Den avtroppende redaktøren Bodil Uthus kom til lokalavisa Selbyggen i 2004. Før det var hun bibliotekar i nabokommunen.
Men nå er det slutt - etter 13,5 år som redaktør og daglig leder. Før det var hun frilanser i avisen fra 1989.
Kolofonen er allerede endret og i dag (fredag) kom hennes siste ukeavis som ansvarlig redaktør.
– Dette er en ganske merkelig dag, det skal jeg innrømme. Men først og fremst er det en veldig god dag, sier hun og ler.
1. oktober ble redaktørskiftet gjort formelt. Allerede har Ingar Lien tatt over roret. Og han skal få være i fred, bedyrer Uthus.
– Jeg blir ikke noe syvende mor i huset, det kan jeg si med en gang. De skal få slippe å ha meg hengende rundt seg. Men jeg skal jo bidra litt som frilanser fremover - det skal jeg.
Kritisk journalistikk
I fjor kunne Medier24 skrive at lokalavisa Selbyggen i Sør-Trøndelag har 150 prosent dekning. Med bare 2.000 husstander i nedslagsfeltet, så har de faktisk et opplag på over 3000 aviser. Mildt sagt imponerende.
Oppskrifta på det er kritisk journalistikk - og være lim og lupe i nedslagsfeltet, mener Uthus. Men det har ikke vært enkelt å bygge aksept for en slik kultur.
– Vi ser en helt annen avis nå enn vi gjorde før i tiden. Det var ikke mye kritisk journalistikk, for det var mer eller mindre et ukjent begrep her. Men vi har hatt en del knallharde avisledere som har forsøkt å sette en del ting på plass. Og vi har våget å stille de tøffe spørsmålene - som kanskje noen i rådhuset har hatt behov for å få, sier hun og fortsetter:
– Vi har etter hvert fått aksept for at dette ble den nye mediehverdagen her. Jeg mener at det har vært helt avgjørende for bygdas utvikling. Hvis ikke vi skulle våget å stille spørsmål og lage kritisk journalistikk - hvem skulle gjøre det da?
Møte igjen kildene på butikken
Hun ler godt når hun tenker på at det var enkelte rådmenn og ordførere som mente de hadde rett på å lese avislederne på forhånd. Slik er det heldigvis ikke lenger nå, sier redaktøren.
– Men jeg håper at vi har klart å gjøre samfunnet rundt oss litt bedre. Den tilbakemeldingen fikk jeg for en stund siden og det tar jeg virkelig med meg videre.
– Hvordan har det vært å være kritisk til folk - også møte de samme folkene på butikken en time etterpå?
– Det har gått helt fint, noe jeg vil berømme det politiske miljøet i Selbu og Tydal for - for de har virkelig klart å skille sak og person.
Glemmer aldri menneskene
Uthus sier oppskriften er å være der for folk, høre på - og formidle fine og vanskelige situasjoner. Til tross for at 66-åringen er redaktør, så mener hun å ha skrevet rundt 80 prosent av tiden.
Det viktigste for henne har vært møtene med nettopp folk. Og det har blitt lange reportasjer om alt fra kultur til politikk, sport, mennesker og livet. Hun husker spesielt én sak fra julenummeret i fjor:
– Selbu sa ja til å ta imot flyktninger fra Eritrea og Somalia og det ble mye diskusjoner i forkant - og noe motstand. Tilfeldigvis kom jeg borti en familie i Selbu som besto av mor og far og en gutt på 4-5 år år og en tenåring. De sa ja til å ta imot en ung familie, som nettopp hadde fått en liten jente. De kom fra et flyktningmottak i Nord-Trøndelag og beskrev hvordan de ble tatt imot på. Det var helt utrolig å høre om. En meget god integreringshistorie, sier hun.
Slike menneskelige historier har det blitt mange av. Og det har gjort henne selv til et mer sympatisk og empatisk menneske.
– Er det også grunnen til at du ikke klarer å slutte helt nå, men heller blir frilanser?
– Haha. Ja, det er litt den skrivetrangen da. Også har vi et veldig fint yrke da.
Skal begynne å leve igjen
Bodil Uthus blir 67 år 2. oktober. Og hun sa den dagen hun begynte i avisa, at det ble med det - i alle fall på fast basis:
– Nå gleder jeg meg til å bli pensjonist, for jeg har masse interesser som jeg har forsømt. Det er liksom så søkke travelt i lokalavisverdenen hvor det alltid er en ny deadline. Og når deadline er møtt, så er det en ny deadline. Også må jeg innrømme at jeg ikke har vært flink nok til å koble fra jobben da jeg har kommet hjem. Nå blir det slutt, smiler hun.
Om kort tid reiser hun til Spania og varmen. Det blir ferie, barnebarn, fjellturer og lange dager på hytta. Og ikke minst masse tid til ektefellen:
– Jeg har hatt en hjemme som har vasket og laget mat til meg i 12 år. Jeg hadde ikke klart jobben uten ham, så nå har jeg litt å ta igjen, ler hun.
– Så nå skal du sitte hjemme og irritere deg over alt som ikke fungerer i avisa?
– Slettes ikke! Selbyggen har et helt suverent lag, som jeg er umåtelig stolt over. Vi lagde en solid plattform for overtakelse og nå er det opp til den nye redaktøren å utvikle avisa. Det er jeg helt klart på at de klarer, sier hun og avslutter:
– Jeg får jo ikke tid til det uansett, for nå skal jeg begynne å leve igjen, ler hun.