I den syvende utgivelsen av Deloittes medievaneundersøkelse er det flere interessante funn.
Joachim Gullaksen, partner i Deloitte, presenterer hovedfunnene i temaene nyheter og sosiale medier til Medier24.
En kort oppsummering viser at nettaviser er den viktigste nyhetskilden, nordmenn har høy betalingsvilje, yngre faktasjekker oftere enn de eldre og at blogg er på god vei ut.
Deloittes medievaneundersøkelse:
Undersøkelsen gir innsikt i hvordan norske forbrukere i alderen 14-82 år forholder seg til media, digitale enheter og tjenester, mobilteknologi og internett
1023 respondenter
Det er brukt vektede tall i undersøkelsen
Undersøkelsen fra utført av gallupbyrået YouGov
Kilde: Deloitte
Nettaviser og høy betalingsvile
– Nettaviser tok over som hovedkilde for tre-fire år siden, før var nyhetskanaler på TV ganske tett opp, sier Gullaksen til Medier24.
Nettaviser er oppgitt som primærkilde for alle fra 14 til 52 år.
For «baby boomers» på 53-71 år er nyhetskanaler på TV viktigste kilde, og de over 72 år har fortsatt papiravisen som sin nummer én kilde for nyheter.
Hele 53 prosent av «Gen-Z» sier at sosiale medier påvirker dem til å lese mer nyheter enn tidligere.
Nordmenn vet at kvalitet koster og det er en økning i antall som er villig til å betale for nyheter på nett, ifølge undersøkelsen. Dette kan tyde på at mediehusene har klart å overbevise lesere om at det er forskjell på kvaliteten på innhold.
En oversikt over de ulike aldersgruppene sine favoritter når det kommer til nyhetskilder. (Skjermdump: Deloittes merkevareundersøkelse).
Det er 27 prosent som oppgir at de er villige til å betale for nyheter på nett, sammenlignet med 7 prosent i 2014.
– Det er en gledelig nyhet. I 2014 var det mer åpent innhold, så har nettavisene gradvis tilvent befolkningen om at man må betale for å få det beste, sier Gullaksen.
Norge er unike når det gjelder betalingsvilje.
– Norge har ligget foran kurven på ganske mange land, både når det gjelder å legge innhold bak muren og det å faktisk lykkes med å få folk til å betale for rene digitale abonnement, sier han.
Yngre generasjoner faktasjekker
18 prosent av de yngste oppgir at de daglig faktasjekker nyheter de leser ved hjelp av internasjonale medier.
Joachim Gullaksen har jobbet med Deloittes årlige medievaneundersøkelse.Ingvild Fylling
Men mens de unge er flinkest til å faktasjekke, så blir det stadig mindre faktasjekking med de eldre generasjonene.
«De eldre lever i god tro», står det i undersøkelsen.
– Det er spennende hvordan de yngste opplever at de faktasjekker i mye større grad. Likevel, det er ikke skyhøye tall og majoriteten av oss faktasjekker ikke ukentlig heller. Det tegner et bilde av en ganske høy tillit til mediene i Norge, sier han.
De yngste er ikke overraskende de største brukerne av sosiale medier.
Ungdommen bruker 3,7 timer i snitt på sosiale medier hver dag, sammenlignet med de over 72 år som bruker 1,2 timer i snitt.
– Hvis du tenker på å nå en medieforbruker gjennom en kanal og de gir deg 3,7 timer, det er ekstremt mye tid til å nå frem med både innhold og annonsering, sier Gullaksen.
I årets undersøkelse fremkommer det at hele 90 prosent av de over 72 år har Facebook.
Det er også første året Deloitte måler bruken av TikTok . 20 prosent av de mellom 14 og 21 år oppgir at de bruker appen ukentlig.
– For de yngste, som både er opptatt av nye ting og av å være på kanaler der mor og far ikke er, så ser man hvor ekstremt fort en ny aktør kan komme opp. Det betyr at markedet er ganske dynamisk, sier Gullaksen.
Blogg er ut
Det er bare 5 prosent av respondentene som oppgir at de besøker influenserblogger, kontra 40 prosent som besøker influenserkontoer. Det er Instagram, Youtube og Snapchat som har tatt over.
En oversikt over hvor hyppig de ulike aldersgruppene faktasjekker nyheter. (Skjermdump: Deloittes medievaneundersøkelse).
Undersøkelsen viser at influensere har en vei å gå på å skape tillit hos sine følgere.
– Vi spurte om tillit til influensere og hvor ofte man kjøper produkter og tjenester som er reklame på sosiale medier. De yngre er mer påvirket, med det er kanskje naturlig fordi de også følger mer med på influensere, sier Gullaksen.
41 prosent er delvis eller helt enig i at en anbefaling på sosiale medier fra en man personlig kjenner vil forbedre oppfatningen av en merkevare, mot 15 prosent hvis det er en anbefaling fra en influenser.
– Det virker som mange er litt årvåkne på at influensere tross alt lever av dette og at annonseringen ikke nødvendigvis reflekterer den personlige preferansen de har, sier Gullaksen.
