NRK lovte endring, men ingenting skjedde: Ville (7) kan fortsatt ikke «BlimE» på dansen til NRK Super

Fredag avholdt NRK Super sin årlige vennskapskampanje «BlimE». Hvert år de siste åtte årene har kanalen lansert en låt med tilhørende dans.

Årets låt synges av Freddy Kalas og åpner slik: «Dag etter dag var jeg fanget i sorg og ensomhet. Men styrken du ga meg den løftet meg opp da jeg trengte det». 

Målet med sangen og kampanjen er å sette fokus på vennskap. Over 600 skoler sendte inn film av elevenes BlimE-dans i år, og over rekordmange barn var påmeldt, ifølge NRK.

Men ikke alle kan bli med. Ville Aarli-Grøndalen (7) er en av dem. 

– Ikke gøy å stikke seg ut

– Man blir først og fremst veldig oppgitt over at noe som skal være fint og samlende, ender opp med å være en grunn til at barnet ditt ikke har lyst til å gå på skolen, sier Roger Aarli-Grøndalen.

Han er faren til Ville (7) som har spinal muskelatrofi (SMA) og er avhengig av en elektrisk rullestol.

Noen måneder etter at Ville begynte i første klasse i fjor, kom han hjem til foreldrene trist og lei seg. Klassen skulle øve på BlimE-dansen. 

– Skolen prøvde å tilpasse og gjøre endringer, men det er ikke lett for dem når de får det hele i en pakke fra NRK. Det er heller ikke gøy for ham å stikke seg ut. Det har man ikke særlig lyst til når man er seks år, sier Aarli-Grøndalen.

Roger Aarli-Grøndalen er også redaktør i Journalisten. 

Skulle ta grep, ble ingen endring

Det er NRK Super som står for koreografien til BlimE-dansen og som tilbyr materiell til skolene som deltar slik at elevene skal lære de rette bevegelsene til dansen. 

– Da blir det feil at skolen eller foreldre skal måtte ta på seg oppgaven med å lage en tilpasset dans, mener Roger Aarli-Grøndalen.

På grunn av problemene på skolen gikk derfor han og ektefellen Maria Aarli-Grøndalen til NRK Super med sin frustrasjon. Via kontakt på Facebook fikk de beskjed om at saken ville bli tatt tak i, men heller ikke årets BlimE-dans var tilpasset rullestolbrukere.

• «Vi opplever at det er mange hensyn å ta for å få dette til på en bra måte for alle, og vil gjerne lære mer om hvordan vi kan gjøre dette enda bedre til neste år», sier NRKs Hildri Gulliksen. Les hele NRKs svar på kritikken nederst i saken

Liten tillit til nye lovnader

 Medier24 har fått se den skriftlige kommunikasjonen mellom Maria Aarli-Grøndalen og NRK Super. I årets kommunikasjon oppgir NRKs tilgjengelighetssjef at NRK Super «legger seg flate» og at neste års BlimE-dans vil bli slik at «de aller fleste kan bli med». Det synes ekteparet Aarli-Grøndalen det er vanskelig å tro på.

 – Hvor mange år skal de holde på med denne runddansen, spør Maria Aarli-Grøndalen seg.

 – Hvordan opplever dere å bli møtt av NRK?

– På telefon og Facebook er de forståelsesfulle, men det skjer jo ingenting. Det føles mer som om du snakker med kundeservice hos en bedrift enn den norske rikskringkastingen. Hadde det vært noe dyrt og komplisert, hadde jeg skjønt at det stopper opp, men de sier selv at det ikke er pengene det står på, sier Roger Aarli-Grøndalen.

– Vi skjønner at det er mange type funksjonshemninger og at man ikke kan lage tilpasninger til alt, men man kan lage en dans som det er lettere å tilpasse med små endringer. Det er jo voksne som danser swing med rullestol, så det kan ikke være så vanskelig.

Kjenner til flere bekymrede

Ekteparet sier de også kjenner andre i samme situasjon, via Facebookgrupper for foreldre med barn med funksjonshemning. 

– Vi vet at vi ikke er alene.  Hvert år går det et sukk går gjennom disse gruppene: «Å nei, nå er det disse ukene igjen. Får håpe det går fort i år», sier Roger Aarli-Grøndalen.

Han håper det vil hjelpe å få litt oppmerksomhet rundt saken.

– Å ha et funksjonshemmet barn er tidvis en deltidsjobb i seg selv. Dette er ikke den viktigste saken, men det er fryktelig irriterende at NRK ikke får endret dette. Kommer det ikke en ny løsning til neste år får vi bare fortsette å sparke NRK i leggen til de får det til, sier Aarli-Grøndalen. 

NRK Super svarer: – Mange hensyn å ta

 NRK Super har fått forelagt kritikken fra familien Aarli-Grøndalen. Programredaktør Hildri Gulliksen svarer via e-post:

 «Vi ønsker naturligvis at alle skal kunne være med på BlimE, og er lei oss for at vi ikke har klart å inkludere dette barnet. Her kunne vi også kommunisert bedre med foreldrene.

 Vi forsøker å lage varierte koreografier slik at alle kan være med på noe og at det er utfordrende nok til alle synes det er gøy.  De siste årene har vi fått mange tilbakemeldinger på hva som fungerer godt og mindre godt i dansene, og i år har vi for eksempel valgt å ha store armbevegelser fordi vi har lært at dette er noe mange barn kan klare.

Vi diskuterer stadig om vi skal ha en eller flere danser. Vi har i år valgt å ha én dans fordi vi tror at tilpassede danser kan bidra til stigmatisering og ekskludering. Da kan det fort komme kommentarer som «klarer du bare den enkle dansen» og «hvorfor må jeg danse en egen dans».

Vi opplever at det er mange hensyn å ta for å få dette til på en bra måte for alle, og vil gjerne lære mer om hvordan vi kan gjøre dette enda bedre til neste år».

Se BlimE-sangen her: