Bladet Vesterålen ble denne uka felt i Pressens faglige utvalg, som konkluderer med at avisa opptrådte kritikkverdig i forbindelse med publisering av en pressemelding fra et lokalt turlag.
Meldingen var tildels et utspill i en omstridt debatt om «Handelsstedet Tinden», og stiftelsen som eier stedet klaget til PFU både på en nyhetssak og den nevnte pressemeldingen - med påstand om brudd på flere punkter i Vær varsom-plakaten.
Stiftelsen klaget på manglende imøtegåelse og faktasjekk i nyhetssak, men får ikke medhold om at det var noe galt med den.
Men den publiserte pressemeldingen ble håndtert kritikkverdig, konkluderer PFU:
Dette fordi han som uttaler seg i meldingen er Willy Vestå, samme mann som også er en av redaktørene i Bladet Vesterålen. Og dette ble ikke opplyst om i saken.
Utvalget understreker at redaksjonelle medarbeidere ikke er avskåret fra å engasjere seg, men det må stilles krav til «profesjonelle relasjoner» - og åpenhet om bakenforliggende forhold.
Vær varsom-plakaten sier:
2.3 Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet.
- Utvalget mener Bladet Vesterålen i dette tilfellet ikke har utvist nok åpenhet, og mener avisen på en tydelig måte skulle gjort leserne oppmerksomme på at den som uttalte seg i pressemeldingen også var redaktør i avisen, heter det.
Derfor blir avisa felt på punkt 2.3 i Vær varsom-plakaten.
- For ordens skyld: Gard L. Michalsen jobbet i 2003-04 for Bladet Vesterålen.
Slik lyder PFUs uttalelse og konklusjon:
Klagen gjelder to artikler i Bladet Vesterålen som handlet om det kulturhistoriske stedet Handelsstedet Tinden som eies av en stiftelse. Den ene artikkelen var en nyhetsartikkel der et tidligere styremedlem hevdet at stiftelsens vedtektsendring var ulovlig. Den andre artikkelen var en pressemelding fra Vesterålen Turlag der turleder informerte om at tur til Tinden måtte avlyses fordi det omtalte styremedlemmet nå var utestengt fra Tinden.
Klager er Stiftelsen Handelsstedet Tinden ved styreleder. Han mener artikkelen har slagside mot stiftelsen, og at det publiseres tre uriktige påstander om stiftelsen som Tinden ikke fikk anledning til å imøtegå. Klager mener også at han skulle fått sitatsjekk. Det pekes videre på at redaktøren i Bladet Vesterålen har en fremtredende rolle Vesterålen Turlag, og at han i pressemeldingen fra turlaget, publisert i samme avis, uttaler seg på en måte som setter stiftelsen i et dårlig lys.
Bladet Vesterålen mener at dersom artikkelen skulle sies å ha slagside, må det være i favør av klager. Det opplyses at klager fikk gjengitt alle påstandene, og svarte at han ikke vil kommentere dem. Likevel kommenterer han påstandene indirekte i artikkelen, og tilbakeviser dem. Det ble aldri avtalt noen sitatsjekk. Det vises også til et lengre leserinnlegg som klager fikk publisert i etterkant av artikkelen. Når det gjelder redaktørens rolle i turlaget, så skriver avisen at verken redaktører eller journalister er hevet over frivillig innsats i lokalsamfunnet. Videre var det ikke redaktøren som stod ansvarlig for den publiserte pressemeldingen i avisen, men en vikar.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) vil innledningsvis påpeke at det er opp til redaktøren å avgjøre tidspunktet for når en sak skal publiseres. Det var derfor både naturlig og relevant at Bladet Vesterålen informerte om vedtektsendringer og reaksjonen knyttet til disse i forkant av formannskapsmøte. Videre er det også opp til redaksjonen å avgjøre vinklingen av en sak, hvilket ståsted en sak sees fra, så fremt det er dekning for det, og omtalen ellers er i tråd med Vær Varsom-plakaten (VVP).
I den påklagede første artikkelen, er det ikke avisen som konstaterer hvorvidt det omtalte vedtaket er ulovlig, men dette er en mening fra en berørt part, og noe avisen måtte kunne viderebringe ut til offentligheten, jf. Vær Varsom-plakatens punkt 3.2.
En slik mening utløser imidlertid den samtidig imøtegåelsesretten, jf. VVP punkt 4.14, og utvalget ser at klager også er kontaktet. Det er noe uklart hvorvidt klager har fått seg forelagt det konkrete innholdet i påstanden, fordi påstand står mot påstand. Utvalget merker seg imidlertid at klager i artikkelen sier at han ikke har kommentarer til denne uttalelsen, men i stedet svarer mer generelt på hvorfor vedtaksendringen er gjort. I tillegg får han også et lengre leserinnlegg publisert noen dager senere. Når det gjelder spørsmålet om sitatsjekk, VVP punkt 3.3, så må dette avklares i forkant av et intervju, noe utvalget ikke kan se er gjort.
Når det gjelder publiseringen av pressemeldingen, merker utvalget seg at det er redaktørens dobbeltrolle som ønskes vurdert, og ikke selve publiseringen av meldingen. Utvalget har i lignende saker minnet om bakgrunnen for VVPs punkt 2.2 og punkt 2.3, som handler om å hindre situasjoner der publikum trekker i tvil redaksjonens vilje til å behandle bestemte stoffområder på en upartisk måte, og der publikum spør seg hvor redaksjonens lojalitet egentlig ligger. Ved å være medlem i organisasjoner kan redaktører og journalister nettopp svekke sin uavhengighet og troverdighet.
Samtidig har utvalget understreket at dette ikke kan innebære at redaksjonelle medarbeidere er helt avskåret fra å engasjere seg i politisk, religiøst eller i frivillig arbeid. Det må imidlertid stilles krav til at redaksjonen generelt, og redaktører spesielt, har et bevisst forhold til dette, og tar de nødvendige grep for å sikre at relasjoner blir profesjonelle. Avgjørende for det presseetiske vil i mange sammenhenger handle om å utvise åpenhet om bakenforliggende forhold, jf. VVP punkt 2.3. Utvalget mener Bladet Vesterålen i dette tilfellet ikke har utvist nok åpenhet, og mener avisen på en tydelig måte skulle gjort leserne oppmerksomme på at den som uttalte seg i pressemeldingen også var redaktør i avisen.
Bladet Vesterålen har opptrådt kritikkverdig på punkt 2.3 i Vær Varsom-plakaten.
Oslo 26. september 2017
Alf Bjarne Johnsen, Liv Ekeberg, Frode Hansen, Anne Weider Aasen, Nina Fjeldheim, Reidun Førde
