- BJØRN TORE GRØTTE, kanalsjef i NRK P1
Nyhetssommeren har vært sjeldent innholdsrik. Blant annet takket være den tidligere fiskeriministerens kjæresteferietur til Iran, men også debatten om radio, DAB og FM har tatt plass.
Er radiobransjen i krise når sommermålingen viser at færre enn før lytter til radio? Bør vi få tilbake FM-senderne, som Senterpartiet har foreslått?
Adresseavisens Terje Eidsvåg sammenlignet det å skru på FM igjen med å klemme tannkrem tilbake på tuben.
Småvanskelig.
Debatten ruller på ulike steder på Facebook med nokså kvass tone og høy temperatur.
Det har tatt lenger tid enn jeg trodde å få lyttingen tilbake på et høyt nivå etter at vi sluttet å sende på FM. Teknologiskiftet krever mye av publikum.
Mange har skaffet seg en eller to digitale radioer, men det tar tid å bytte ut alle FM-apparatet som spilte i hytta, på båten, i bilen, på do eller i dusjen.
For alle mediehus som bedriver radio, er trenden lik.
De store kanalene, NRK P1, P4, NRK P3 og Radio Norge, mister lyttere til de nye kanalene. Kanaler har kommet til, fordi vi har bedre plass nå enn på FM.
Seniorkanalen NRK P1+ har i løpet av året spist seg fet og er nå en av de største vi har her i landet. De gir voksne radiolytter et bedre tilbud enn de hadde på FM.
Jeg vil og gi honnør til flere av de kommersielle radiokollegene der ute. Norsk Pop og P8 Pop er kanaler som ofte spilles i min bil, dette er kanaler som ikke fantes på FM.
Barna mine vil veldig gjerne høre Radio Topp 40, selv med en NRK-kar til far.
Lytterne er i bevegelse. Det er en ønsket utvikling. Vi sprer innholdet vårt på ulike kanaler. Med det håper vi å kunne treffe bedre.
Tidligere var NRK P1 for absolutt alle, med en ekstremt bred meny som var vanskelig å dandere. Nå har innholdet på NRK P1 blitt fordelt utover på NRK Sport, NRK Super, NRK Nyheter og NRK P1+.
I tillegg har vi kanaler som NRK Jazz og NRK Klassisk, som dekker sine sjangre. NRK P13 skal være en brobygger mellom NRK P3 og NRK P1. På den måten kan vi som jobber med NRK P1 prøve å rendyrke den kanalen til å treffe målgruppen voksne folk mellom 40 og 54 år.
Eller folk flest, som jeg liker å tenke.
I skrivende stund ser vi at lyttertallene for radio har økt igjen. De bruker det når sommeren nærmer seg slutten og hverdagen kommer ramlende. Når jeg skal kjøre til jobb på morran liker jeg å høre hva som har skjedd i mitt distrikt.
Sommerens radiodebatt har gjort meg mer sikker på en del ting:
Om vi som radiobransje skal klare å få flere av folk flest med oss, så må vi starte med oss sjøl. Uavhengig av hvordan signalene sendes ut. Vi må lage innhold som er relevant.
Produktene - kanalene - må rett og slett være bra nok. Det må være et behov for oss.
Min far mente det å kjøpe DAB-radio i bilen var like artig som å kjøpe seg ny varmtvannstank. Skal man gidde det, så må behovet være reelt.
Radiostasjonene som spiller musikk må gi lytteren en grunn til at de skal høre på den stasjonen, i stedet for en lydstrøm på telefonen. Vi må bli valgt. På nytt og på nytt.
Radiostasjonene som skal treffe et ungt publikum, må sørge for at de alltid tør å fornye seg, satse på nye hoder og ideer, for å treffe den vanskeligste og mest kresne gruppa.
En radiostasjon som NRK P1, må også endre seg i takt med målgruppens behov, for å være relevant nok til å bli valgt i en hektisk hverdag. Innholdet lokalt, regionalt, nasjonalt i alle sjangre må rett og slett være bra nok, for at jeg skal huske på å skru opp lyden i bilen min, og enda verre – gidde å kjøpe meg enda en radio.
Og så må vi huske på å fortelle at vi produserer en god del radio nå, som vi aldri gjorde før.
Vi i NRK lager for eksempel mange podkaster som folk koser seg glugg med. Også om sommeren. De spenner fra store, gravende journalistiske prosjekt som Purk eller skurk, via spesialpodkaster som Heia Fotball til familieradioteateret Clue og en masse dokumentarer.
Noen av disse sendes i tillegg på en radiokanal. Og det som er helt sikkert, er at det er radiofolk som har brukt tid og ressurser på å lage disse.
Tilbake til sommeren og den avgåtte fiskeriministeren.
Det er verdt å merke seg at når kjæresteparet skal snakke ut, så er det i Dagsnytt 18 på NRK P2 de møter.
Et intervju som diskuteres så heftig at det topper trendlista på Twitter. Det forteller at radioen fortsatt har stor gjennomslagskraft.
Det er mye vi som jobber med radio ikke bestemmer. Men vi kan bestemme oss for å lage så bra radio at folk vil ha oss.
Da vil folk også skru opp lyden.
