Bård Lahn, Bjørn Samset og Kikki Flesche Kleiven under SKUP 2022.
Foto: Kristine Sterud
Forskere om klimajournalistikk: – Dette må inn i lokalavisene
Hvordan man ordlegger seg i nyhetsjournalistikken, og kritiske spørsmål til løsningene til klimakrisen er noe av det klimaforskerne savner i norsk journalistikk i dag.
Forskerne mener norsk klimajournalistikk jevnt over er god. Likevel har de noen ønsker og peker på noen mangler i dekningen i Norge.
Kikki Flesche Kleiven, ved Bjerkenessenteret, mener krisemaksimeringen må tones ned.
– Nøyanser mer! Det blir veldig ofte en krise. For mange er det bare krisen, og noe globalt. Utfordringen er at journalistikken må humanisere det.
Hun mener også lokalavisene må på banen, og skrive mer om lokale klimaendringer.
– Folk må få fokus på sine elver, sier Kleiven.
Vær kritisk til løsningene
– Den enkleste journalistikken er å peke på alt som er feil, sier Bjørn Samset, Klimaforsker, CICERO.
Han sier mer og mer journalistikk handler om løsningene på klimakrisen, og vil at de kritiske spørsmålene også skal stilles her.
– Jeg vil ha spørsmålene: hva er fordelene med deres løsning, hvordan ser dette ut om 20 år, hva er visjonen deres, sier Samset.
Han får støtte av sin kollega, klimaforsker og samfunnsviter Bård Lahn, som er enig i at fokuset må være mer på løsninger og mindre på feil.
– Det er et spørsmål om makt, og hvem som tjener og taper på ulike løsninger. Vi har mange muligheter til å kutte utslipp, sier han.
Ordene i vanlig journalistikk
Lahn sier det også handler om hvordan man ordlegger seg om klima i annen nyhetsjournalistikk. Han drar frem en sak om en el-buss som stod fast i en snøfonn.
– Da nevnes det at det er en el-buss, mens da det brant en dieselbuss i Oslo, så var det bare en buss. Det samme med en sak om at den nye klimavennlige ferja slet, men så viste det seg at problemet handlet om sykefravær og covid, sier han.
Kleiven mener man må finne sakene om klima, også utenom når det kommer nye klimarapporter.
– Klima krever at vi har fokus hele tiden, sier hun.
