Oktober forlag

Ny roman fra Bjørn Olav Nordahl. Om trafficking, blodige pengestrømmer og Europa i krise

Mye har rot i virkelige hendelserm i gravejournalistens nye thriller. - Men virkeligheten er langt verre enn jeg noensinne vil kunne klare å beskrive, sier han.

NTB

Publisert 24.05.2016 - 08:41 Sist oppdatert 24.05.2016 - 08:41

Denne artikkelen er over to år gammel.

Oslo (NTB-Veronica Karlsen): I en ny thriller tar Bjørn Olav Nordahl oss med til en bekmørk verden der menneskesmugling, trafficking og pengegriske bakmenn regjerer.

Vi skal til finansakrobatenes skitneste bakgårder og til de mest usannsynlige rutene til menneskesmuglerne. Vi følger både flyktningstrømmen og en blodig pengestrøm når Nordahl slipper thrilleren «Dødvinkel».

Tittelen henspiller på alt vi ikke ser. For det er mye, ifølge den prisbelønte journalisten og forfatteren.

– Virkeligheten er langt verre enn jeg noensinne vil kunne klare å beskrive, sier forfatteren i møte med NTB.

Nordahl har virkelig tatt i bruk gravejournalisten i seg for å skrive «Dødvinkel». Ikke bare har han undersøkt Europols baser. Han gjorde seg til venns med ansatte i tingretten og har fått finkjemme rapporter om nettopp menneskesmugling og trafficking. Og han har reist en hel del.

– Jeg synes ikke et googlesøk holder, det er viktig at jeg selv har opplevd omgivelsene jeg beskriver. Slummen i Nairobi var obligatorisk. Jeg måtte dit. Jeg fikk meg en guide, Kiki, som ledet meg rundt. Han var en kjentmann som skaffet meg innpass overalt.

Bjørn Olav Nordahl:

Født i 1963

Er fra Drammen, bosatt i Mjøndalen

Han har jobbet i Dagens Næringslivs graveredaksjon i 13 år.

Jobber nå i NRK Brennpunkt.

Nordahl debuterte som forfatter med «Nesten til stede» i 2010.

I 2012 utkom krimsuksessen «Skyggeland».

Aktuell nå med thrilleren «Dødvinkel» som speiler hans lange erfaring som gravejournalist.

Flere av karakterene og hendelsene i romanen er hentet fra dokumenter han har fått innsyn i, fra det norske rettsapparatet, Europol og FN-systemet.

Lang fartstid

Men det er vel kanskje først og fremst et Europa i krise, som knirker i sammenføyningene, vi møter.

– Vi kan aldri gå tilbake igjen, selv her i Norge må vi belage oss på en helt annen virkelighet fremover på grunn av immigrasjon og folk på vandring og flukt, sier forfatteren. Som i boken beskriver en kanskje for mange ukjent måte å bevege seg mellom landene på.

Han introduserer oss for en kvinne med mange identiteter: Linn Young. Utover i boken forstår vi at hun er en slags reiseleder for godt bemidlede flyktninger. Hun tilrettelegger og hjelper til med reisedokumenter, leiligheter og høyst spesielle transportmidler når hun sender folk til Vesten via den såkalte luksusruten.

– Hun er inspirert av en helt reell person som også har operert her i Norge, fastslår Nordahl.

Kompleks verden

Til spørsmål om «Dødvinkel» kunne vært tjent med færre handlingstråder, svarer forfatteren:

– Det er tross alt en ganske kompleks verden vi lever i. Jeg ville ikke følt meg bekvem med å forenkle for mye, og jeg håper også at leseren kan lære litt av bøkene mine.

Forfatteren sier at han alltid forsøker å finne det lille universet i det store når han skriver. Derfor er mye av handlingen i «Dødvinkel» også lagt til mer hjemlige Drammen, og som i de to foregående krimromanene hans er det fortsatt journalister, blant andre Magdalena Mellomstrand, som nøster opp trådene.

Men også i Drammen er det de mørkeste skyggene som interesserer Nordahl mest. Han tar oss blant annet med til undergrunnen – hvor en mafiafamilie holder hoff.

– Nei, jeg har ikke fått mye pes fra drammenserne fordi jeg maler Drammen så pass mørk. Tvert imot har jeg fått mange positive tilbakemeldinger fra folk som synes det er ok at det fortsatt, selv etter en veldig fin byfornyelse, pekes på at det foregår et og annet bak fasadene, sier Nordahl avslutningsvis.