- Jeg er så lei av dommedags­profetiene, sier en av dansk mediebransjes mektigste kvinner. Slik skal mediene tjene penger fremover

Papiropplaget stuper og inntektene deretter. Mediebransjen må agere raskt for å få nye inntektsstrømmer, som er tilpasset fremtiden.

Dette var temaet under bolken «Fremtidens forretningsmodeller - hva gjelder?» på Nordiske mediedager torsdag morgen.

- Så lei av dommedagsprofetiene

I panelet hadde debattleder Bjørn Eckblad fra Dagens Næringsliv samlet sjefredaktør Espen Egil Hansen i Aftenposten, konsernsjef Boine Gepertz for Gota Media i Sverige og konsernsjef Dorthe Bjerregaard-Knudsen i PJ/Politikens Hus i Danmark.

Sistnevnte begynte innlegget sitt med å si at hun var lei av å høre at bransjen sliter.

- Jeg er så lei av dommedagsprofetiene om denne bransjen. Etter å ha eksperimentert med det digitale i mange år, begynner vi å se at ting virker ganske bra. Samtidig ser vi fortsatt en stor etterspørsel etter våre fysiske produkter, sa hun og henviste til papiravisene.

- Men hvordan er fordelingen mellom inntekter på papir og digital, repliserte Eckblad.

- Papir er selvsagt den største delen av inntektene våre. Det faller og har falt i mange år, men ikke like dramatisk som det har gjort. Selvsagt er vi ekstremt opptatt av det digitale, men vi skal også holde fast i det fysiske ved vår forretning. Den skal vi også videreutvikle, sa Bjerregaard-Knudsen fra scenen.

- Så det blir ikke papirløst fra 2021? spurte Eckblad.

- Nei, det forestiller jeg meg ikke i det hele tatt.

Dette skal avisene satse på

Det store spørsmålet som alle i salen lurte på er hva som skal finansiere journalistikken.

Blir det mer innholdsmarkedsføring, e-handel, abonnement, arrangement eller big data? Eller kanskje lydformatet og podkast?

Kanskje litt av alt, svarte de på scenen.

- Vi øker på topplinjen og bunnlinjen og det går bra. Ordet krise er kanskje ikke det riktige ordet, men «it aint over». Vi har fortsatt en kostnadsutfordring som ligger foran oss og en transformasjon fra papir til nett. Det vil fortsatt være mye hardt arbeid, sa sjefredaktør Espen Egil Hansen i Aftenposten og fortsatte:

- Vi har lyktes med - og må fortsette å lykkes med - å få nye inntekter, men også å få ned kostnadene, samt skape nye forretningsmodeller. De neste 3-5 årene ser fortsatt krevende ut og det ligger mye jobb foran oss.

Hansen sa også at han trodde EUs personvernforordning GDPR kunne være en mulighet for mediebransjen, gjennom at man får en opprydning i brukernes data. Dette er ventet å gå hardt utover for eksempel Google, som nå må be merkevarene om lov til å bruke deres data til søk.

Hansen uttalte at de har en plass mellom 20 og 30 prosent av inntektene sine fra det digitale. Resten kommer fra papir. Derfor må de innovere for å snu utviklingen.

Aftenposten har satset mye på arrangementssatsingen sin, noe som materialiserer seg i 30 arrangementer i 2018. Bare på fotballkampen Norge - Brasil, som avisen har kalt «Omkampen» (og som starter snart), har de solgt snart 16.000 billetter.

- Tjener dere penger på dette når alt er betalt? spurte ordstyreren.

- På den kampen isolert sett? Vi har solgt snart 16.000 billetter.

- Blir det flere slike events?

- Ja.

Aftenposten har i dag konferanser, kurs, «happenings» og turer. Og det er ikke bare for å tjene penger, innrømmer Hansen.

- Det Aftenposten tjener penger på nå - og i fremtiden - er abonnement. I papirverdenen får du et fysisk uttrykk for det abonnementet hver dag. I det digitale må du jobbe på en annen måte, tror vi. Det å skape tettere relasjoner til abonnentene våre er viktig. I det bildet blir arrangementer viktig, sa sjefredaktøren.

Journalistikken er forretningsmodellen

Danske Bjerregaard-Knudsen sa at deres aviser skal jobbe mye med seminar, konferanse og livearrangementer.

- Det bidrar ikke med voldsomt store inntekter i dag, men det er en interessant vei å utvikle oss i. Vi har nå store ambisjoner i den retningen. Men i all hovedsak er vårt vekstfokus hvordan vi kan utvikle vår kjernevirksomhet, som er journalistikken, sa hun og fortsatte:

- Vi tror at våre fremtidige inntekter skal komme fra innholdsproduksjon, og ikke alle mulig andre «quick fixes», som er helt andre ting. Vi må ha innhold som har ekstremt høy kvalitet.

Den svenske konsernsjefen Boine Gepertz i Gota Media i Sverige omsetter for 1,1 milliarder og «likner litt på Amedia», blir vi fortalt fra scenen.

Han er opptatt av å skru ned krisemaksimeringen.

- I motsetning til hva en norske kulturministeren sa i går, så er det ingen kollaps. Og vi står ikke på kanten av et stup, som vår egen kulturminister (svenske) uttalte. Jeg tror det er veldig viktig at våre ansatte tror på det vi gjør og da hjelper det ikke å si at det straks er over. Så lenge kundene vil ha papiravis, så skal vi gi dem det, uttalte Gepertz.