Pressekonferanse - med samtlige mikrofoner med plast - på Universitetssykehuset i Nord-Norge tidligere i vår.

TV 2 og Dagbladet dropper plastpose på mikrofonen - NRK og NTB fortsetter inntil videre

Folkehelseinstituttet mener plastpose på mikrofonen ikke nødvendigvis reduserer smitte. – Omdømmemessig er det fint at folk ser at vi tar dette på alvor, sier NRKs fotosjef.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

  • MERK: I den første versjonen av denne artikkelen sto det at Dagbladet skulle fortsette å bruke plastpose på mikrofonene sine. Ved klokken 09.00-tiden torsdag formiddag ombestemte mediehuset seg, og artikkelen ble oppdatert.

Mikrofoner med plastpose er blitt et vanlig skue i lineær- og web-TV-ruten denne våren. 

Dagbladet var første ute med svært visuelle smitteverntiltaket i mars, før samtlige medier fulgte etter. I forrige måned uttalte imidlertid Folkehelseinstituttet (FHI) til NRK at plastbruken kunne ha motsatt effekt.

Det holder de fast på fortsatt. Onsdag skriver nemlig FHIs seksjonsleder for resistens- og infeksjonsforebygging, Hanne Eriksen-Volle, i en e-post til Medier24:

«For at en skal bli smittet av en mikrofon må en enten putte en mikrofon med virus på i munnen, eller berøre mikrofonen og så egne slimhinner uten å gjennomføre håndhygiene. Ved å bekle mikrofon med plast, vil en ikke redusere denne smitteformen. Det viktigste og mest effektive smitteverntiltaket er å begrense berøring og ha god håndhygiene etter å ha berørt mikrofonen. En kan tenke at med å ha plastpose rundt mikrofonen øker berøring av mikrofon. Håndhygiene blir da ekstra viktig.»

Se hele e-posten fra FHI nederst i saken.

TV 2: – God rengjøring og spriting

Nå har TV 2 Nyhetene bestemt seg for å vrake plastposen. 

– Vi er i løpende dialog med helsemyndighetene, og det er etter råd og anbefaling fra dem vi nå gjør dette, forteller TV 2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække til Medier24.

Dagbladet var tidlig ute med plaspose på mikrofonen. Her blir helseminister Bent Høie intervjuet tidligere i vår.

– I utgangspunktet er ikke plast i seg selv noe mindre smittefarlig enn vindhetten, så lenge man sørger for god rengjøring og spriting. Vi valgte likevel å bruke plast i en tidlig fase for å være sikre. Dette var også noe som gjorde at intervjuobjektene følte seg trygge, forteller Solbrække. 

Hun forteller at fotografene etterhvert har fått god rutine og erfaring på renhold av utstyret, og at de nå mener de ikke trenger plasten.

– Vi har innført gode smittevernsrutiner, med vask, spriting og hviletid for mikrofonhettene. Vi er trygge på at dette er bedre for oss nå enn plasten, sier Solbrække.

TV 2s fotografer vil fortsatt bruke mikrofonstenger og kanoner (retningsbestemte mikrofoner)  når det er mulig, samtidig som både fotograf og reporter holder anbefalt avstand til intervjuobjektene. 

Alle mygg-mikrofoner blir vasket og spritet etter hver gangs bruk, opplyser Solbrække. 

Det nye tiltaket har for øvrig gitt en lydmessig fordel.

– Lydkvaliteten har vært dårlig med plasten på mikrofonene, men vi valgte selvsagt å prioritere smittevernet. Nå er det imidlertid bra at vi kan få topp lydkvalitet igjen - og er trygge på smittevernet, sier Solbrække. 

Nyhetsredaktør Karianne Solbrække i TV 2.

NRK: – Valgt å tolke reglene strengt

Mens TV 2 kaster plastposen, vil konkurrenten NRK fortsette å dekke til sine mikrofoner inntil videre.

– Ja, enn så lenge gjør vi det. Det er flere hensyn og årsaker til det, forteller redaksjonssjef for foto i NRK Nyheter, Christian Grotnes til Medier24. 

Og utdyper: 

– Vi har valgt å tolke reglene strengt for å opprettholde smittevernet og sikre god drift. Vi har høy rotasjon på utstyret hos oss, med mange brukere, så vask og spriting mellom hver gang er krevende.

– Vi ønsker også å vise at vi tar smittevern på alvor. Rent omdømmemessig er det fint at folk ser at vi tar dette på alvor, påpeker Grotnes. 

Han understreker at plastbruken gjelder de tradisjonelle håndholdte mikronene. På kanoner - som NRKs fotografer nå bruker mer enn før - er det ikke plast.

Flere reportere bruker også mygg-mikrofon, som festes på og brukes fast gjennom hele dagen.

Grotnes erkjenner at FHI mener plastbruken i seg selv ikke reduserer smittefaren.

– Jeg vet det er diskusjoner om plastbruk kan føre til mer smittefare. Men vi har også fokus på å håndtere plasten på en forsvarlig måte. Ingen av våre gjester eller intervjuobjekter berører heller vårt utstyr, sier han. 

Grotnes understreker at plastbruken vil fortsatt gjelde både i nyhetsdivisjonen til NRK og ved distriktskontorene. 

Christian Grotnes, redaksjonssjef fotoredigerere i NRK Nyheter.

 

– Mer hensiktsmessig å fortsette

NTB scanpix vil også fortsette med sin plastbruk.

– Vi vil fortsette med våre strenge rutiner og ha plastposene på. For oss er det mer hensiktsmessig å fortsette med dette enn å avslutte, sier redaktør i NTB visuell, Christina Dorthellinger Nygaard, til Medier24.

– Vi var tidlig ute med dette, og vi har nylig  vært i dialog med FHI og fått bekreftet at vår rutine fungerer. Det viktigste er uansett å vaske hendene og holde avstand, men vi har i tillegg en god og grundig rutine når det gjelder skifte av plastposer på mikrofonene, sier hun.

Nygaard opplyser også at NTB loggfører all bruk av utstyr for god oversikt og mulig smittesporing. 

Redaksjonssjef i Dagbladet TV, Bjørn Carlsen, opplyste til Medier24 først at også de vil fortsette bruken av plastposer. 

Torsdag formiddag ombestemte imidlertid mediehuset seg.

Folkehelseinstituttets svar om plastbruk på mikrofoner:

«Koronavirus smitter smitter hovedsakelig som dråpesmitte. Dette skjer ved at dråper som kommer ut av munn/nese når den syke prater, nyser eller hoster pustes inn eller kommer i kontakt med slimhinnen til personer som står i nærheten. Det er også vist at viruset kan smitte indirekte eller direkte via hender eller gjenstander. Ved direkte kontakt har den syke viruset på hendene og overfører det ved kontakt med andre. Neste person fører viruset fra hendene sine til slimhinner i øyne, nese eller munn. I forhold til mikrofoner er det evt. indirekte kontaktsmitte som er aktuelt ved at evt. viruset kommer på mikrofonen, og at andre kommer i kontakt med mikrofonen for eksempel med hendene og fører viruset videre med hendene til egne slimhinner. Viruset vil kunne leve på flater, hvor lenge avhenger av materiale, temperatur og luftfuktighet.

For at en skal bli smittet av en mikrofon må en enten putte en mikrofon med virus på i munnen, eller berøre mikrofonen og så egne slimhinner uten å gjennomføre håndhygiene. Ved å bekle mikrofon med plast, vil en ikke redusere denne smitteformen. Det viktigste og mest effektive smitteverntiltaket er å begrense berøring og ha god håndhygiene etter å ha berørt mikrofonen. En kan tenke at med å ha plastpose rundt mikrofonen øker berøring av mikrofon. Håndhygiene blir da ekstra viktig».

Hanne Erikse-Volle, seksjonsleder resistens- og infeksjonsforebygging

– Da har vi fått et tydelig svar fra FHI når det kommer til plastposer rundt mikrofonene. I tråd med at situasjonen og smittebildet nå også er mye mer oversiktlig, så dropper vi plastposene fra og med i dag, skriver Carlsen i en melding til Medier24.

VG har ikke besvart Medier24s henvendelser om saken.

Powered by Labrador CMS