Grande om medie­politikken: – I en verden der jeg hadde bestemt alt, hadde det sikkert gått mye bedre

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp), Hege Iren Frantzen, leder i NJ, Bjørn Bore, redaktør i Vårt Land og kulturminister Trine Skei Grande møttes onsdag til debatt om hvor veien egentlig går videre for mediepolitikken etter våren mediestøttemelding.

Bjørn Bore fikk åpne ballet med kritikk av meldingen, og manglende konkrete tiltak. 

– Det er mye gode lesestoff i meldingen, men det er ingen tiltak som tar fatt i de største utfordringene norske medier står overfor, sa han.

Færre, men mer

NJ-leder Hege Iren Frantzen pekte på at det blir stadig færre journalister, som skal levere til stadig flere flater og i et stadig høyere tempo: 

– Vi gjør et tankeeksperiment: Vi reier tilbake til 2009 og ser for oss et redaksjonslokale. Det er fullt av journalister, som står klare til å rykke ut og levere viktig journalistikk, sa hun og fortsetter:

– Så sporer vi fram til 2019 og ser for oss det samme lokalet. Mange steder har rundt halvparten av journalistene forsvunnet. De journalistene som er igjen skal løse flere oppover, raskere og på flere plattformer. 

Statsstøtte? 

Mediene opplever svikt i annonseinntektene, samtidig som man ikke nødvendigvis klarer å kompensere for inntektsfallet med andre inntekter. 

En presset medieøkonomi gjør at debatten om pressestøtte fortsatt ruller. I Mediestøttemeldingen går man inn for å vri produksjonstilskuddet, den såkalte pressestøtten, fra dem som er store mottakere i dag, til de minste lokalavisene. 

Debattlederen ville vite om ikke Vårt Land, som mottar om lag 35 millioner kroner i produksjonstilskudd årlig, ikke hadde mer lyst til å «stå på egne bein», og levere et så bra produkt at de klarte seg uten pressestøtten. 

– Vi får ca. 4 promille av statens samlede pressestøtte. Det gjør at vi kan ha en stor redaksjon som forstår religion, noe jeg mener er viktig, sa sjefredaktør Bjørn Bore i Vårt Land og fortsatte: 

– Jeg synes det hadde vært hyggelig å slippe det, men da kunne vi ikke brukt så mye penger på dette feltet. Pressestøtten er der for å ta vare på aviser som ikke har et naturlig annonsemarked, eller som har en vanskelig nummer 2-posisjon. 

Det gjelder aviser som for eksempel Vårt Land, men også for eksempel Klassekampen, Dagsavisen og Bergensavisen.

NJ: – Potten må økes 

Bore rettet også kritikk mot hvordan omfordelingen av pressestøtte skal skje. 

 – Hun gir det bare til de aller minste: Måten Trine gjør dette på er at hun tar ca. en promille av de fire promillene vi får, og deler ut den til de aller minste lokalavisene, sa Bore. 

Han fikk støtte av NJ-leder Frantzen, som understreket at det er et behov for å øke den totale potten, ikke bare omfordele innenfor dagens ramme.

– Vi mener det må mer penger til for å gi den støtten til mediene. Det er bra at man har løst situasjonen rundt NRK og TV 2, med allmennkringkasteravtalen. Det må kommer mer penger til for å løse dette, det handler ikke om pengene som ligger på bordet, sa Frantzen. 

Selv understreket kulturministeren at hun mener de minste lokalavisene er bærebjelker i demokratiet vårt, og at det derfor er viktig å sørge for at de får mulighet til å jobbe med digitalisering og innovasjon, noe økt produksjonstilskudd kan bidra til. 

Hun var også opptatt av å understreke at det har vært vekst i pressestøtten siden denne regjeringen troppet på, samtidig som hun spøkte litt med det hele.  

– I en verden der jeg hadde bestemt alt, hadde sikkert det gått mye bedre, sa hun. 

Et annet tiltak som ble tatt opp i debatten var muligheten til å gi redaksjoner fritak for arbeidsgiveravgift. 

Forslaget ble først løftet fram av Mediemangfoldsutvalget, men har ikke fått noe særlig gehør i politiske kretser. 

Under debatten sa Grande at hun mener det er et tiltak som vil gagne de store redaksjonene i Oslo, og ikke de små redaksjonene landet over, som er de hun har som prioritet å styrke i tiden framover. 

– Kan ikke vedta Facebook-skatt

Når det kommer til veien videre, ble det også pekt på at det mangler en plan for hvordan norske medieaktører skal klare å ta opp kampen med de store gigantene: Facebook, Google. 

– Jeg la fram en mediestøttemelding. Da er det rart å få kjeft for å ikke ha fiksa Facebook, innrømmet Grande og fortsatte: 

– Jeg håper vi klarer å lage et internasjonalt regelverk, knyttet til Google og Facebook og de andre store, internasjonale aktører, sa Grande, som samtidig var tydelig på at det krever samarbeid på internasjonalt toppnivå for å få det til. 

Bore var klar på at han også forstod at det ikke bare er å knipse med fingrene, eller gjøre et vedtak i Stortinget, for å få på plass et regelverk som konkurransedyktighet for norske medier i et stadig mer internasjonalt marked. 

– Du kan ikke vedta at Facebook skal betale skatt. Det skjønner jeg også. 

Men når konkret tok du dette opp med en annen internasjonal politiker, ville Bore vite. 

Grande var klar på at hun tidligere har tatt grep, og løftet problemstillingen opp på EU-nivå.

– Sist jeg snakket med en kommissær om dette, var da jeg snakket med Margrethe Vestager i EU-kommisjonen. Vi jobber også for at KUD skal ha egne folk i Brussel som skal jobbe med dette framover, sa hun avslutningsvis.