Bjørgulv Braanen nåde­løs om Morgen­bladets kutt av leder­artikkelen: – Fallitt­erklæring

Torsdag ble det kjent at Morgenbladet dropper lederartikkelen som fast element fra og med neste ukes utgave. 

Det reagerer Klassekampens politiske redaktør Bjørgulv Braanen på. På sin Facebook-side postet han blant annet følgende torsdag kveld: 

«Når man ikke får til noe, forsøker man gjerne å begrunne det med noen høystemte vendinger. Andre ville kalle det en fallitterklæring for en avis med samfunnsmessige, intellektuelle og kulturelle ambisjoner å ikke ha en mening på lederplass».

– De er fulle av selvfølgeligheter

Sæbø tok til motmæle under Braanens post og skrev blant annet:

«Vi er rett og slett uenige i at lederartikkelen er så avgjørende for om en avis kan være meningsbærende, intellektuell og politisk».

Hun utdyper svaret sitt overfor Medier24:

– Hvis en lederartikkelen er så definerende for et avisprosjekt som han sier, så må jeg spørre: Hvorfor er ikke da nivået høyere på lederartikler? 

– For før vi tok beslutningen om droppe lederartikkelen, så gjorde vi et poeng i å studere lederartikler over tid. Det vi fant ut er at de dessverre er fulle av selvfølgeligheter og helt alminnelige resonnementer, sier Sæbø.

– Så du mener lederartikler er gått ut på dato?

– Ja, vi mener det. Lederartikkelen som sjanger er i krise. Den fortjener en debatt og helst en fornyelse om den skal være liv laga. Slik den altfor ofte fremstår nå, så tjener den ikke sin funksjon, sier Sæbø. 

– Kan bli møtt med skepsis fra kilder

Hun påpeker også et annet viktig argument mot å ha lederartikler på trykk.

– Noe man kan kjenne på som journalist er at man blir møtt med skepsis fra kilder fordi avisen på lederplass har uttrykt et bestemt syn. Det har jeg selv opplevd som journalist, sier Sæbø.

– Selv om det ikke er sånn i realiteten, så kan det oppfattes der ute at det er et konstituerende syn som gjennomsyrer hele redaksjonen, sier hun.

Og den sjansen tar ikke Morgenbladet, som altså fra neste uke vil bli publisert uten en leder. 

Men avisen vil fortsatt servere klare meninger og fortsette med signerte kommentarer, understreker Sæbø.

– Det er ikke sånn at Morgenbladet nå blir et meningsløs eller holdningsløs rom. Med tanke på den runden vi hadde her i fjor, så er det vel ingen som kan tro det, sier hun.

I fjor høst var det bråk rundt daværende redaktør Anna B. Jenssen og klubben var tydelige og åpne i sin misnøye mot henne. 

Sæbø understreker imidlertid at bråket ikke har noe med avgjørelsen om kutte lederen. 

– Var det bred enighet internt i Morgenbladet om dette nå da? 

– Jeg var spent på hvordan det ville bli mottatt internt, men det har vært masse støtte i redaksjonen, sier Sæbø.

Hun forteller også at det fra eksternt hold har kommet både støtte og kritikk. 

– Braanen skriver også i sitt innlegg at en leder er «uttrykk for et engasjement og en vilje til å påvirke i sin samtid», og at aviser uten et slikt engasjement «blir gjerne dårligere aviser». Blir Morgenbladet en dårligere avis fra og med neste uke?

– Nei. Jeg mener man kan være opinionsdannende gjennom at våre ansatte skriver skarpe kommentarer under fullt navn, og gjennom hvilke saker vi setter søkelyset på. Det samme gjelder for hvilke bøker, filmer eller hva slags kunst vi anmelder, sier Sæbø.

Og legger til: 

– Med tanke på hvor liten brodd det er i lederartikler jevnt over, så er det et endetidstegn om de mener lederen, slik den fremstår i dag, er avisenes viktigste arena for å påvirke sin samtid.

Skurdal: – Lederen har en funksjon

Bjørgulv Braanen har ikke besvart Medier24s henvendelser. Ansvarlig redaktør i Klassekampen, Mari Skurdal, sier Braanen får svare for sine egne meninger. 

Men som redaktør som selv skriver ledere – med signatur – sier Skurdal: 

– Morgenbladet må gjøre som de vil. Min opplevelse er at lederen har en funksjon i å gi noen rammer for avisens interesseområder og vurderinger, som kan være avklarende for leseren å vite om, sier hun til Medier24.

– Det handler også om å angi en retning og ville påvirke samfunnsstyringen, ikke bare være et trekkplaster for ulike stemmer og saker, sier Skurdal.

Hun er ikke enig i Sæbøs argument om at lederartikler generelt er fulle av selvfølgeligheter.

– Hvis man selv synes andre skriver dårlige artikler, så betyr ikke det at man skal slutte med det. Hvis man for eksempel synes featurejournalistikken til BT er dårlig, skal man da slutte å skrive det selv? spør hun. 

– Alle sjangerne vil kunne stivne, men det er dette vi driver med. Vi må holde oss oppdaterte, hele tiden fornye oss og gi sjangerne liv. Men det er selvsagt ikke slik at man lykkes med det hver dag, sier Skurdal.

Hun ser heller ikke problemet i at man som journalist kan bli møtt med skepsis fra kilder grunnet innholdet i en lederartikkel. 

– Det kan skje. Det er realiteten. En redaktør legger ned en linje, mens journalistene gjør noe annet. Selv om vi har en daglig lederartikkel, så er ikke det noe begrensende, sier hun.

– Selv om vi heter Klassekampen, og har et nedslagsfelt på venstresiden, så vil alle kilder bli behandlet redelig. Og vi er interesserte i standpunkter fra begge sider, sier Skurdal.