Klassekampen er ikke som andre aviser - og det kommer klart fram i regnskapet til Klassekampen AS også.
I tider hvor resten av bransjen må kutte, hadde avisa i 2015 en opplagsøkning på hele 2.395 aviser. Det sørger for at opplagsinntektene økte med over 10 millioner kroner.
Samtidig betød opplagsveksten det foregående året også mer pressestøtte i 2015: Produksjonstilskuddet økte fra 32,8 til 37 millioner kroner.
Men en liten økning i «andre inntekter», gir det en samlet omsetning på 129,3 millioner kroner for Klassekampen AS i fjor, en økning på rundt 15 prosent fra året før.
Bruker alt i spaltene
En omsetningsvekst på 18 millioner kroner skulle man tro førte til større overskudd, men slik er det ikke på Grønland.
- Vi satser på papiravisa og bruker alle pengene på god journalistikk, uttalte ansvarlig redaktør Bjørgulv Braanen til Medier24 da opplagstallene ble offentliggjort i mars.
Det klarte venstresidas dagsavis i 2015 også:
Mens 2014 endte med et driftsresultat på 2,3 millioner, endte 2015 med 1,7 millioner i pluss.
I årsberetningen viser avisa til offensiv satsing de seneste åra: I 2015 ble Trondheims-kontoret utvidet til to journalister, avisa har fått featureavdeling og fra i fjor høst også en egen økonomiredaksjon.
Avisa forteller at viktige satsingsområder fra 2016 til 2019 er å styrke utenriksredaksjonen, bli bedre på verdi og idédebatt samt å «bygge miljødekningen og bli en mer landsdekkende avis».
Styrker egenkapitalen
Om driftsmarginene ikke er store i prosent, så blir en million her og to der til en gradvis sterkere egenkapital. I 2015 økte den opptjente egenkapitalen fra 2,9 til 5,1 millioner.
Avisa har samtidig gjennomført betydelige emisjoner de seneste åra for å finansiere satsingen, og har nå en samlet egenkapital på 16,4 millioner kroner.
586.107 i lederlønn
Klassekampen er ikke kjent for de høyeste lønningene - ei heller for lederne. Ifølge regnskapet hadde (tidligere) daglig leder Marga van der Wal i 2015 en lederlønn på 586.107 kroner.
Redaktør Bjørgulv Braanen har en lønn på samme nivå. og det er som kjent betydelig under resten av bransjen, også store mottakere av pressestøtte.
Ifølge DN.no i fjor høst tjente for eksempel Torry Pedersen nær ti ganger så mye som Klassekampen-sjefen i 2014 - med sine 5,4 millioner kroner i samlet godtgjørelse.
Vårt Land-sjef Helge Simonnes tjente samme år vel dobbelt så mye som de to Klassekampen-sjefene til sammen, med 1,9 millioner kroner i samlet lønn det året.
Braanen uttalte seg slik til DN om dette i fjor:
– De får gjøre hva de vil, men jeg er generelt imot høye lederlønninger og enda sterkere imot det i Klassekampen.
LES MER om Klassekampen i tidligere saker på Medier24:
