Fra scenen på Filmens hus, hvor Kantar Medias Medietrender-konferanse ble arrangert torsdag, etterlyste Nils Mørk, kommunikasjonssjef i Leger Uten Grenser, mer kritisk journalistikk om humanitære kriser og organisasjoner.
– Min tese da jeg begynte å sette sammen dette foredraget var at norsk mediedekning ikke har endra seg siden Erik Bye dekket Biafrakrigen på 60-tallet. Etter å ha gravd meg inn i saken, er det bare delvis riktig, sa han.
– Det mangler reel og nyansert kritikk
Overfor Medier24 sier Mørk at han mener hjelpearbeid er alt for viktig til at hjelpearbeidere kan bli gitt heltestatus og så være ferdig med det. De humanitære organisasjonene trenger også å bli ettergått av den frie pressen.
– Vi har ikke de kapitalistiske eller politiske ventilene for å sikre god innsats. Det mangler reel og nyansert kritikk. Narrativet er «hurra for all bistand og hjelpearbeid» eller «legg ned all bistand og hjelpearbeid», sier han.
Og selv om Leger Uten Grenser selv er gode på selvransakelse i egne publikasjoner, ifølge kommunikasjonssjefen selv, er det ikke nok. De er ikke fri og uavhengig, og det er begrensa hva de kan si offentlig ettersom de har både pasienter å tenke på. Og ofte myndigheter å forhandle med i landene de operer i.
– Det er en viktig del å erkjenne at ikke alt er perfekt, sier han.
– Så pressa bør skrive mer kritisk om dere?
– Ja. Og om hele bistandsfeltet.
– Opptatt av journalistikk fra begynnelsen
På scena trakk Mørk de historiske linjene tilbake til tidligere nevnte Erik Bye og Biafrakrigen.
Det var den første store humanitære krisa som ble kringkastet på TV for et stort publikum – ikke bare i Norge, men i hele verden.
– På grunn av det folkelige engasjementet hevda private humanitære organisasjoner sin rett til å hjelpe. Det engasjerte hele verden.
Nettopp dette engasjementet førte til at den franske legen Bernard Kouchner dro hjem til Paris og rekrutterte leger og journalister. I 1971 ble Leger Uten Grenser grunnlagt.
– Leger Uten Grenser har helt siden begynnelsen vært opptatt av journalistikk. Grunnen er at i en situasjon som er definert som folkemord, er det løser ikke problemet å hjelpe enkeltmennesker. Dermed ble prinsippet om å bære vitne utviklet, det vil si å si fra om det som skjer og håpe at de som har ansvar tar sitt ansvar, sa Mørk fra scenen.
De «glemte katastrofene»
Mørk skulle ønske at mediene i større grad dekker de krisene som ikke oppstår akutt.
Under Mørks foredrag trakk han fram jordskjelvet i Haiti i 2010. Etter skjelvet ble et skrevet tusenvis av saker i norske medier om katastrofen som oppsto. Mørk påpekte de helt åpenbare nyhetskriteriene et slik skjelv oppfyller.
Norsk bistand endte på 403.000.000 kroner og 12.000 hjelpeorganisasjoner, små og store, fra hele verden dro til øyriket, ifølge Mørk.
Samtidig foregår det såkalte «glemte katastrofer», mener Leger Uten Grenser.
– I Den sentralafrikanske republikk foregår det en kronisk krise. Mens det var 12.000 hjelpeorganisasjoner på Haiti, var det mellom fem og ti der, sa han.
– I mange år har vi utfordret norske medier gjennom vårt arbeid med glemte krise. Problemet er at om du er i en glemt kronisk krise, gir det ikke tilstrekkelig nyhetsverdi, sa han.
Leses ikke nok
Mørk fortalte at han i samtaler med norske redaksjoner har fått høre at saker om det Leger Uten Grenser omtaler som «glemte katastrofer» ikke leses nok. Saker om Den sentralafrikanske republikk klikkes det ikke godt nok på.
– De har antakelig rett i det. Men vi har aldri gitt oss, og kan fortelle gode, sterke historier også fra Den sentralafrikanske republikk. Men det er vanskelig å gjøre fra Oslo, sa han.
Mørk ser en klar trend der utenriksstoff nedprioriteres av pressen. Det vil si dekningen av andre steder i verden enn USA og Europa.
– Det blir til at et nyhetsbyrå eller BBC siteres, så ringer journalistene noen hjelpeorganisasjoner og en forsker eller to. Resultatet blir ofte ensretta og blodfattig journalistikk.
– Hvis man er på lang avstand, uten å grave seg langt nok ned i saken forsvinner nyansene. Det blir fort sort/hvitt. Det har forandra seg lite siden Erik Byes tid på det feltet, sa han.
– Slutt å behandle hjelpeorganisasjoner som helter
Uten nyansene ser Mørk en tendens til at det oppstår et narrativ, i stedet for at journalistikken er dokumentarisk. Hvor det er en helt og en skurk, som Luke Skywalker og Darth Wader.
– Det er et bra historiefortellergrep. Men verden er aldri enkel og en mister viktige nyanser.
Mørk sa at det da ofte oppstår et kontranarativ – hvor skurken blir til helt og helten blir til skurk.
– Slutt å behandle hjelpeorganisasjoner som helter. For det er vi ikke. Vi blir ikke møtt med rød løper i de landene vi kommer til. Vi må forhandle med dem som har makta uansett, og blir møtt med endeløse dilemma, sa han.
– Det er uunngåelig at også vi gjør feil. Vi må åpent kritiseres om det skal bli bedre. Men i stedet for at det snakkes om hvordan hjelpeorganisasjoner kan bli bedre, blir debatten om man er for eller imot hjelpeorganisasjoner, sa han.
Mørk startet med en hypotese om at lite hadde forandret seg siden Erik Bye var på Biafra. Det stemmer bare delvis, konkluderte han med.
– Svært mye har forandra seg. En mentalitetsendring skjedde etter Biafra. Det har kommet ny medieteknologi, og ideen om at sosiale medier og Internett fører verden sammen i et globalt fellesskap er tydelig for alle, sa han.
Han mener at det har ført til mye mer polarisering.
– Det er ikke noe Erik Bye og NRK som kan samle folket lenger, sa han.
Rom for nisjemedier
Mørk fortalte at han imidlertid ikke aksepterer dommedagsprofeter.
– God, grundig journalistikk er over alt. Det er muligheter for engasjement, og Facebook er like nasjonal som dagspressen.
Han påpekte at ny teknologi gjør det lettere å kommunisere med alt fra opprørsgeneraler til vanlige folk i andre land.
– Nye nisjemedier dukker opp over alt, fra Resett til Filter i Norge og Vice internasjonalt. Men jeg har ikke sett en ny nisjeavis for utenriksdekningen. Jeg lurer på hvorfor?
Overfor Medier24 forteller Mørk at han er glad i Bistandsaktuelt som skriver om bistandsfeltet, men at med sin Norad-finansiering, har også det bladet sine begrensninger. Han etterlyser dermed nye initiativer.
–Jeg håper og tror at det finnes et tilstrekkelig marked for at et nisjeprodukt skal springe opp. Det kan være mulig etter å ha sett hva for eksempel Filter gjør, sier han.
