Nyhetssjefen i Fædrelandsvennen, Elling Svela, skriver i sitt tilsvar til min kritikk, at det er saken i seg selv, og ikke geografien, som er viktig i deres presseetiske vurderinger. Min kritikk går på at Fædrelandsvennen i for stor grad identifiserer når de rapporterer fra bygda. Det er i mine øyne helt nødvendig å ha geografi med i ligninga når grad av identifisering skal avgjøres i redaksjonen.
Både Birkenesavisa og Fædrelandsvennen er enige i at de to sakene er naturlige å omtale. Det jeg reagerer på er hvordan de omtales, og spesielt hvordan Fædrelandsvennen går langt i å identifisere aktørene i sakene.
I Vær varsom-plakatens punkt 4.7 er det helt sentralt at pressa bør være varsomme med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn. I disse sakene er det snakk om de andre identifikasjonstegnene. Fædrelandsvennen unnlater i den ferskeste saken å skrive adresse for politiaksjonen, men publiserer et svært identifiserende oversiktsbilde av boligen og gata.
I Nils E. Øys identitetstrapp på 13 trinn legger han identitetsfaktoren «bilde av boligen» på det nest høyeste trappetrinnet, og angir altså at det er den nest mest identifiserende faktoren etter persondetaljer og personlige opplysninger. Det er ikke bare enkeltpersoner som rammes av en slik identifisering, men hele familien og de som bor i huset.
Mitt viktigste poeng er at man må være ekstra varsom med identifiserende faktorer i et lite bygdesamfunn. På Herefoss skole i Birkenes er det åtte elever på 3. og 4. trinn, på Lovisenluind skole i Kristiansand er det over 100 elever på de samme trinnene. Det bør være åpenbart at slike og lignende forhold får betydning for identifisering i små bygdesamfunn.
Det at geografi er en del av ligninga, understreker også disse uttrekkene fra PFU-uttalelser:
I PFU-sak 246/12 skriver utvalget: «Etter utvalgets mening var det nødvendig å anonymisere uavhengig om stedet er lite eller ei. Men i lys av opplysningen om stedets størrelse, mener utvalget at avisen har publisert én opplysning som potensielt kan bidra til at enkelte vil kunne finne ut hvem siktede er; det gjelder informasjonen om klagers jobbsituasjon».
I PFU-sak 335/14 skriver utvalget: «At det i en kommune med 14 000 innbyggere bor mange med identisk fornavn og fødselsdag, er lite sannsynlig. Pasienten oppgir da også at hun er blitt kontaktet av personer som identifiserte henne i det aktuelle oppslaget».
