VG kan ha løst podkast-koden: 130.000 følger med på historien om Birgitte Tengs

- Disse avhørene skal føre til Norges-historiens mest omdisktuterte tilståelse. Hør mer i neste episode av Uløst!

Slik avslutter Tor-Erling Thømt Ruud tredje episode av Uløst. Vi er halvveis i fortellingen; seks episoder skal det bli.

Rett før jul får vi, om ikke svaret, så i hvert fall siste episode i denne runden om en av Norgeshistoriens mest omtalte drapsgåter:

Hvem drepte Birgitte Tengs 6. mai 1995?

Og hvordan kunne fetteren hennes først bli siktet, dømt, så frikjent - men likevel idømt erstatning overfor familien?

Saken har avstedkommet både bøker, TV-stoff og spaltekilometer med avisstoff.

20 år etter er det en sak som fortsatt engasjerer. Om vi har lest aldri så mye før, er det fortsatt mange som vil vite mer:

110.000 har hørt på første episode. 130.000 har hørt andre episode. 3. episode ble sluppet torsdag kveld, og lastes i disse tider ned på telefoner landet rundt.

• SLIK FINNER DU ULØST: Du kan lytte til podkasten på VG.no, eller i iTunes.

Spiller inn dagen før sending

Rubicons studio på Torshov, onsdag morgen:

I et lite hjørne av produksjonsselskapets store bygg sitter Tor-Erling Thømt Ruud sammen med VG-kollega Kristine Hellesland.

Med på laget fra Rubicon er produsent Cathinka Rondan, kjent fra en rekke NRK-programmer i årenes løp, og Sindre Leganger.

Og hva er de gjør?

Skriver det som skal bli denne ukas Uløst-episode. Podkasten består nemlig ikke av seks episoder som ble ferdig i vår og så kjøres ut et halvt år senere, slik TV-drama gjerne lages.

Dette er en journalistisk historie - og da endrer historien seg hele veien.

- Denne uka fikk vi inn to kilder som ikke har villet være med før nå. Det ville være litt synd om alt var ferdig, og så kom det mange nye tips og innspill etter at første episode ble sendt, sier Kristine Hellesland.

De nikker rundt bordet. Arbeidsmåten er praktisk og effektiv: Fire personer sitter med hver sin PC, i samme Google Docs-dokument.

Ikke for langt

Her skrives manus for det som skal spilles inn i studio etter lunsj, og oppbyggingen av resten av materialet:

Timesvis med intervjuer, kilder og «live» materiale, i all hovedsak fra Kopervik. Men også historisk stoff, og i tredje episode får vi blant annet gjenhør med den spesielle episoden av Lønning direkte på TV 2 for snart 20 år siden.

- Vi har timesvis med opptak av kilder, som må redigeres. Og mye av det blir aldri brukt, sier Tor Erling.

- Men dere har ingen sendeflate - det er ingen grense for hvor lange episode kan være?

- Nei, i prinsippet ikke. Men det er også viktig at det skal være et godt redigert produkt. Det er bedre at lytterne ønsker seg lengre episoder, enn at de syntes det ble alt for langt, sier Cathinka Rondan, radioveteranen rundt bordet.

Og siden det er en podkast i iPhonens tidsalder:

- Den skal heller ikke være lenger enn at du kan høre den på en joggetur eller på vei til jobb, sier Cathinka.

Året da podkast skulle ta av

Lenge var «podkast» noe for de litt sære. Vi som absolutt måtte få med oss Dagsnytt Atten eller Verden på lørdag. Men så ble det noe for de kule også; Radioresepsjonen har hatt en ganske stabil førsteplass i iTunes, gjerne fulgt av de rappkjeftede damene Tusvik og Tønne.

Så vokste det fram en ny trend: Journalistiske podkaster. Både snakkeprogrammer og reportasjeserier.

Aller mest oppmerksomhet fikk en av sistnevnte sjanger, da den amerikanske podkasten Serial fenget millioner av lyttere verden over. Den handlet om Adnan Syed, som sitter fenglset for et drap han skal ha begått i Baltimore i 1999.

Og må kanskje få æren for at podkast ble årets hype i norske mediehus.

Det spådde NRK-veteran og nå PR-rådgiver Steffen Fjærvik allerede 5. januar, i bloggposten 26 gode grunner til at podkast tar av i 2015. 

Utover året har det vokst fram først en rekke snakkekaster, der journalister snakker med journalister om hva andre journalister har skrevet.

Som Aftenpodden, Giæver og Joffen, og etterhvert mediekaster som Mediapuls og nå forrige uke Kampanjecast.

Det nevnte produksjonsselskapet Rubicon så trenden allerede i vår, og i april kunne Dagens Næringsliv melde at selskapet hadde kapret nevnte radioveteran Cathinka Rondan til selskapet.

– Det er tiden for nisjepublikum nå, det finnes magasiner, nettsteder og podkast for de særeste og smaleste ting. Det krever ikke gigantpublisering for å fungere. Vi skal ikke fjerne det anarkistiske ved podkast, og vi forventer ikke å tjene penger den første tiden. Vi vil starte med å få talentfulle folk til å utfolde seg hos Rubicon, sa Jahn til DN den gang.

Og trenden ble populær: I september skrev DN at podkasten Giæver og Joffen traff 10.000 ukentlige brukere. I samme sak meldte TNS Gallup at de for første gang hadde målt bruken av podkast:

Nå lytter 10 prosent av befolkningen til podkast. Det tilsvarer 400.000 lyttere.

– Det er første gang vi har målt bruken av podkast i Norge. Podkasten begynner å få en viss størrelse, og vi antar at bruken vil vokse kraftig i tiden fremover, sa seniorkonsulent Nils Petter Strømmen i TNS Gallup til DN.

Og Steffen Fjærvik, som spådde at dette ble podkastens år, konstaterer at han fikk rett:

- Jeg er jo glad for å kunne si at det gikk som jeg spådde. Og den som hører på Startup - en podcast fra Gimlet Media - hører jo at det er noen som klarer å få penger ut av det også. Vi ser også at det norske markedet modnes av at vi både har gjennomarbeide ting som Uløst og mer spontane, dialogbaserte ting Tusvik og Tønne eller Alt du sier er feil, Espen.

Inspirert av Serial, men ingen kopi

Tilbake til Rubicons studio på Torshov. Uløst-redaksjonen jobber febrilsk rundt bordet.

Nye kilder gjør at ting må kastes om på, og de gamle manusene må kanskje endres. Attpåtil er det en journalist på besøk som forsinker arbeidet.

- Vi ligger litt senere an enn ellers. Men episoden kommer i morgen, forsikret Cathinka Rondan onsdag morgen.

Og ikke bare er podkaster i vinden i 2015. Hvis man kan si det om en drapssak, så er det ingen tvil om at Birgitte Tengs-saken er på agendaen igjen i 2015:

Den erfarne journalisten Bjørn Olav Jahr har skrevet bok om drapet. Hans konklusjon var at den «fetteren» ikke kunne være skyldig. Forrige uke startet også Oslo tingrett behandlingen av et søksmål fra fetteren mot den norske stat for kompensasjon og dekning av økonomisk tap saken har gitt han de siste 20 åra.

Men om saken er aldri så aktuell: Det er vanskelig å ikke tenke på Serial når VG også velger å lage podkast om en drapsgåte.

- Ja: Fra VGs side har vi hatt lyst til å lage en journalistisk podkast siden vi hørte Serial. Vi lette lenge etter den riktige saken å gjøre det med. I sommer begynte vi så smått å planlegge, forteller Kristine Hellesland.

Sammenligningen er ikke til å unngå. Men det skal ikke være noen copy-paste, understreker Uløst-gjengen.

- Vi skal være tro mot VGs profil, og Tor Erling som journalist og stemme, sier Hellesland.

Går i dybden, kommer nærmere, blir gjenkjennelig

Og det har slått til: Langt over 100.000 har så langt hørt på de to første episodene, den tredje når trolig lignende tall.

Long-tail-effekten kan også være stor, når nye lyttere oppdager serien.

Men hvorfor vil vi ha mer av denne saken?

Cathinka Rondan forklarer det med podkastens egenskaper, sjanger - og konteksten lytteren er i:

- En radiodokumentar med flere episoder gir lengre tid til å gå inn i de ulike aspektene, gå litt i dybden og gjøre det enda mer interessant for dem som hører på. Det blir litt som forholdet mellom en serie og en film.

- Og når man får det forfalt på den måten, gjennom familien og andre rundt saken, da blir det også gjenkjennelig og «nærmere» enn en enkelt reportasje eller sak, mener hun.

Kanskje også fordi det er en vond sak med vonde spørsmål.

Hvorfor har vi ikke fått svaret på hva som skjedde? Har politiet gjort alt de kunne?

Og hva med denne fetteren, som går igjen og må leve med å være merket av denne uløste drapsgåten?

Han er en av dem som selv ikke har ønsket å stille opp i serien. Men VG har hatt tett kontakt med han hele veien, snakket med han flere ganger.

Dessuten har VGs mål vært det samme som partene i saken:

- Vårt mål har vært å skape engasjement, og få relevante folk på banen. Vi har et ønske om å forstå den. Og kanskje bidra til at det skjer noe, sier Kristine Hellesland.

Ville gjøre det ordentlig

Da VG gikk i gang med Uløst, var det viktig for dem å gjøre det ordentlig. Derfor knyttet de også til seg Rubicon, og ville ikke lage serien på bakrommet med egen Mac i Akersgata.

- Vi kunne ikke klart det alene, på den måten vi nå gjør det. Det handler om radio, eller podkast, som fag. Både om å byge opp og å formidle historien - og om teknikk, sier Hellesland.

Så er det kanskje ikke tilfeldig at nettopp Tor-Erling Thømt Ruud ble VGs stemme i Uløst.

For 10-15 år siden, før han ble krimreporter og nyhetssjef i VG, var han nemlig fast innslag på P3-nyhetene.

Og synes det er interessant å være «tilbake» til radio:

- Det har vært fint. Samtidig er det ikke så forskjellige arbeidsmåte fra når vi lager en reportasje for VG Helg; det handler om kildejobbing, gjøre research og gjennomføre intervjuer. Den store forskjellen er hvordan vi produserer og jobber ut resultatet, sier han.

Etter hvert er han også «tatt av» all annen nyhetsjobbing, for å få lov å konsentrere seg kun om Uløst. Dog; kun avbrutt av Paris-terroren.

Bereder grunnen for inntekter

Redaksjonen slår fast: Målet var å skape noe som berører, og lage en type podkast som ikke har vært laget i Norge før. Responsen har også vært større enn forventet.

De hadde ikke helt turt å håpe på å slå ut Radioresepsjonen på topplista i Norge.

Så har man da også hatt hjelp av et VG.no med et par millioner daglige brukere.

Men gjør VG virkelig dette uten å tjene penger på det? Ja, for nå. Men kanskje ikke neste gang.

- Fordi podkaster er så nytt, har vi tenkt at det ikke er så lett å tjene penger på det. Jeg tenker at vi gjør dette nå, og så så bereder vi grunnen for at det skal være mulig å tjene penger på det neste gang, sier Kristine Hellesland.

Og neste gang kan det bli.

Etter tre episoder er det kommet mange innspill - både til denne saken og andre uløste krimgåter.

- Vi har fått masse gode tips, bekrefter Tor-Erling Thømt Ruud.

Uten å ville si hva neste gåte vil handle om, ennå.

Valebrokk & Co er nest størst i Akersgata 55

På iTunes er det fortsatt tradisjonelle TV- og radiokanaler som topper lista, med unntak av Uløst - som nå ligger over selveste Radioresepsjonen.

Men norske mediehus som tradisjonelt ikke lager radio, har det siste året begynt å lage en rekke forskjellige podkaster.

De langt fleste er studiosendinger / snakkekaster med journalister og gjester.

Og her må både Aftenposten og VG se seg slått av «lillebror» i A55:

• E24s podkast Valebrokk & co troner nemlig på «andre plass» av disse nye medie-podkastene. 

Gjennom høsten har Per Valebrokk med kolleger og gjester nådd stadig flere, med god drahjelp fra VG-fronten. Nå lastes hver episode i snitt ned over 50.000 ganger.

• Den populære Giæver og Joffen fra VGs kommentaravdeling ved Anders Giæver og Frithjof Jacobsen må seg seg godt slått av det, men lyttes fortsatt til av cirka 15.000 hver uke.

• Aftenpodden fra Aftenposten, med Trine Eilertsen, Sarah Sørheim og Lars M. Glomnes i spissen, ligger ikke langt bak - og når 12-15.000 hver uke.

PS! Til jul møtes Giæver og Joffen og Aftenpodden til felles samsending og debatt. Da blir det også battle mellom de politiske redaktørene Trine Eilertsen og Hanne Skartveit, som i høst har stått et stykke fra hverandre i flere store saker.

• Av friske podkaster utenfor både tradisjonelle radio/TV-kanaler og andre mediehus, kan vi nevne Mediapuls fra Hans-Petter Nygård Hansen og Marius Karlsen. De melder at siste episode nå har passert 1000 avspillinger totalt, og snart 2000 avspillinger totalt av alle episoder samlet denne uka.

• Forrige uke kom også Kampanje.com med sin Kampanjecast - dog foreløpig kun på Soundcloud og ikke på iTunes ennå.

• HAR DU TIPS til flere gode podkaster vi bør skrive om? Send et vink på tips@medier24.com!