Lokale medier er en del av infrastrukturen i samfunnet, mener Birgit Røe Mathisen og Lisbeth Morlandstø

Lokale medier – samfunnsrolle, offentlighet og opinionsdanning, heter den nye boka fra to av lærerkollegiet ved Nord universitet i Bodø.

Professor i journalistikk, Lisbeth Morlandstø, og førsteamanuensis i samme fag, Birgit Røe Mathisen, har vært redaktører. Sammen med tre andre har de jobbet med prosjektet i to år og fått støtte fra Fritt Ord. Boka er gitt ut på Cappelen Damm Akademisk forlag.

- Medieforskningen har fått kritikk for mest å gjelde de store mediene og begivenhetene. På Nord universitet handler det om lokale medier, for det er lokaljournalistikk det er mest av der ute, sa Lisbeth Morlandstø under et seminar der boka ble presentert torsdag.

- Boka er viktig fordi lokaljournalistikken er viktig. Det er den vi ønsker å sette søkelyset på. Målet å finne ut mer om denne journalistikkens betydning i et demokratisk offentlighetsperspektiv, sier Birgit Røe Mathisen til Medier 24.

Infrastruktur

Under presentasjonen sammenlignet Mathisen lokaljournalistikkens viktighet med skole og samferdsel.

- Vi trenger veier, busser og båter for å ta oss fram. Lokaljournalistikken trengs for at folk skal bli informert og kunne navigere i samfunnet som de er en del av, sa hun.

I boka belyses at sosiale medier i stor grad har overtatt denne rollen. Folk trenger ikke lese aviser for å få med seg det som skjer. De trenger ikke skrive leserinnlegg for å få fram sin mening.

Kan ikke erstatte

Likevel konkluderer de med at sosiale medier ikke kan erstatte lokale medier. Sosiale medier er delt i grupper og folk er med der de liker seg og hos dem de er enige med.

Sosiale medier kan derfor ikke ivareta den samlende samfunnsfunksjonen, heller ikke den kritiske journalistikken.

Samtidig spurte Birgit Røe Mathisen hvor det blir av den kritiske journalistikken når meglervennlige boligsaker, enkilde-journalistikk og «heia vårres karra» blir prioritert.

Mistillit

Forfatterne viste til at Norge er verdensmestere i lokalavis. Av de 227 avisene i landet er de fleste lokale.

De tegnet kontrasten fra Meløy i Nordland, som med sine 6500 innbyggere har tre lokalaviser, til byen Port Talbot i Wales, som tross 35.000 innbyggere ikke har lokalavis.

Journalistikkforskere på Universitet i Cardiff, som har skrevet et kapitel i boka, ber Norge ta vare på sitt mangfold av aviser. De mener konsekvensen av å ikke gjøre det kan bli dramatisk:

- Hva skjer da med et samfunn uten journalistikk? Jo, det blir et samfunn preget av mistillit, folk er sinte og får ikke innsyn. Rykter spres uten at noen kan bekrefte eller avkrefte. Som et eksempel viste de til en sak om en stor omlegging av innfartsveien til byen der folk ikke visste noe før veien kom.

Ungdom svikter

Boka tar også for seg de unges mediebruk. En undersøkelse fra BI viser dystre tall. Både NRK og lokalavisene har stor utfordring med å nå unge, også på nett, ifølge medieforsker Ragnhild Olsen.

- Det er i ungdoms natur å orientere seg ut av lokalsamfunnet, både for utdannelse og å løfte blikket. Ungdom er også mer opptatt av det globale, de overgripende verdidebattene, enn av lokale som om veistubben i nabobygda forlenges, sa Lisbeth Morlandstø, og kom med et tips.

- Det lokale må kanskje i større grad løftes inn i et globalt perspektiv. Ungdom sier at lokaljournalistikk ikke angår dem og har med dem å gjøre. Journalistikken må inneholde en ung virkelighet.