JO RASKERE ENDRINGER, jo større behov for bestandige ritualer. Å tilegne seg innsikter levert som bok er et ritual som aldri bør gå over i historien.
Det å lese en god bok er et ritual som gir mening for å mestre.
Bård Borch Michalsen:
Kommentatoren begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og er i dag førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen UiT, Det arktiske universitet, Campus Harstad.
NASJONALBIBLIOTEKAR Aslak Sira Myhre sier det: "Google er en korrupt bibliotekar."
Det er altså ikke mulig å google seg til innsikt, og i flommen av informasjon er det vanskelig å skille snørr fra bart.
Den som ønsker virkelig kunnskap, må fortsatt slite – og en av veiene til slik kunnskap er fagbøkene. De henger opp knaggene vi kan feste informasjonen til, presenterer sammenhengende resonnementer, fornyer tankemåtene.
Derfor er det betryggende at det fremdeles gis ut bøker om medier og journalistikk, endatil til bøker som tilsynelatende har forgagne temaer.
Bokomtale
Birgit Røe Mathisen og Lisbeth Morlandstø:
Kommentaren – en sjanger i endring
Cappelen Damm 2016
FØRSTEAMANUENSENEBirgit Røe Mathisen og Lisbeth Morlandstø ved Norduniversitet i Bodø har skrevet om meningsjournalistikken fra et teoretisk perspektiv, men her er lite som bør skremme dem som er kommentator – eller som skulle ønske å bli det (eller noe som ligner, for eksempel blogger).
Forfatterne setter en voksende sjanger inn i det store bildet av en offentlighet i endring, og de er spesielt opptatt av de regionale medienes plass i det offentlige ordskiftet. Her bygger de på egen forskning:
Analyser av kommentarer og lederartikler i Avisa Nordland, Nordlys, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Adresseavisen og BergensTidende – og intervjuer med redaktører i de samme avisene.
ETT FUNN ER at det er vanskelig for kommentatorer utenfor Oslo å nå frem i de nasjonale debattene – til tross for et at de færreste kommentarartiklene har lokale eller regionale temaer. En konsekvens av dette, har forskerne funnet, er at oslosentrismen øker den regionale patriotismen.
De færreste vil mene at dette er positivt.
Vi som prøver å få med oss de store nasjonale debattene, vet at det det skal ikke mer til enn en middels interessant kronikk i Aftenposten (om for eksempel ytringsfrihet eller de transseksuelles rettigheter) før Dagsnytt Atten trikker deg til Marienlyst.
Det nasjonale ordskiftet – bredden og dybden i ordskiftet – vil få økt kvalitet dersom kommentatorer utenfra Oslo inviteres inn oftere til nasjonale debatter – og ikke som distrikts- eller kvinnealibier (og heller ikke som begge deler).
DEN DIGITALE transformasjonen kan bidra til å redusere tyngdekraftsfordelen av å operere fra hovedstaden.
Nettet påstås å oppheve geografien, og gjennom spredning for eksempel gjennom sosiale medier kan regionale ytringer av særskilt høy verdi oppnå svært høy spredning.
Så er da også redaktørene i de undersøkte mediene positive til digitialiseringen, som de mener innebærer berikelse, demokrati og muligheter, også for nye stemmer.
ET SMART GREP ved boken er å legge til 50 how-to-sider om kommentatorfaget, levert av rutinerte Stein Sneve i Avisa Nordland.
Sneve laget for noen år siden et kompendium om meningsjournalistikk for journalistikk-studentene i Bodø. Nå er teksten fornyet og forbedret. Høydepunktet i teksten?
«Gode kommentatorer overbeviser gjennom en blanding av egen personlighet og formell logikk (etos og logikk)».
Etos og logos? Sneve henter inspirasjon helt tilbake til de gamle grekere. Det er klokt.
Aristoteles vil funke også for digitale bloggere.
For ordens skyld: Bård Borch Michalsen har inntil nylig vært ansatt ved Nordområdesenteret, som er tilknyttet Nord universitet, og har fortsatt en tilknytning til senteret.
