Tirsdag denne uken ble en rekke endringer i bioteknologiloven vedtatt i Stortinget.
Det dreide seg blant annet om tillatt eggdonasjon, assistert befruktning for enslige og åpning for tidlig ultralyd og blodprøven NIPT til alle.
Saken har generert en rekke medieoppslag de siste ukene, med tidvis svært steile fronter i debatten mellom forkjemperne i opposisjonspartiene og motstanderne i regjeringen.
Flere av sakene har vært altfor skarpe i vinklingen, mener flere politikere som Medier24 har snakket med.
– Enveis-problematisering
Blant dem er Tuva Moflag, som frontet saken for Arbeiderpartiet og kjempet selv for endringene.
– Jeg synes den totale mediedekningen var litt for spiss. Det var flere viktige temaer i denne nye loven som havnet helt i skyggen av spørsmålene rundt tidlig ultralyd og eggdonasjon, sier hun til Medier24.
– Flere av endringene handler blant annet om å gjøre Norge mer attraktiv for forskning og kliniske studier, samt å tillate genterapi på fostre. Dette er viktige temaer som ikke kom godt nok frem. Der synes jeg ikke media var gode nok, sier Moflag.
Hun erkjenner at hun naturlig ikke er helt objektiv i denne saken. Hun understreker også at hun ikke har fått med seg alle medieoppslag de siste ukene.
Endringene i bioteknologiloven:
*Eggdonasjon skal bli tillatt fra 1. januar.
* Assistert befruktning skal bli tillatt for enslige fra 1. januar.
* Tidlig ultralyd og blodprøven NIPT skal gjøres tilgjengelig for alle. Testen gjør det mulig å avlese mulige kromosomfeil som Downs syndrom tidlig i svangerskapet.
* 1. juli skal det åpnes for utvidet lagring av befruktede egg og lagring av kjønnsceller på ikke-medisinsk grunnlag.
* Nedfryst sæd fra avdøde skal bli tillatt å bruke i assistert befruktning dersom dette er i tråd med avdødes ønske.
* Det blir forbudt med gentesting av barn utenfor helsevesenet.
* Det blir forbudt med embryodonasjon. Det innebærer at både egg og sæd kommer fra donorer.
Kilde: NTB
– Jeg har selvsagt ikke fått tid til å lese alle sakene som er blitt skrevet, men mitt inntrykk er at dekningen har vært for spiss. Spesielt der hvor den ideologiske kampen har vært størst, så har det vært veldig mye dekning, sier Moflag.
– Det har også vært en del redaksjonell omtale med enveis-problematisering. For eksempel saken hvor Kjell Ingolf Ropstad (Krf-leder) stiller opp med med mor med et barn med Downs syndrom. Det tar opp etiske problemstillinger som er gode og betimelige, men det motsatte perspektivet har ikke kommet til like bra. Vi har lagt vekt på helsegevinsten, men disse historiene har ikke kommet like godt frem, sier Moflag.
– Medienes dekning var ikke bred
Også Høyres helsepolitiske talsperson, Sveinung Stensland, har reagert på enkelte av medieoppslagene.
Han går likevel ikke like langt som Moflag i sin vurdering.
– Samlet sett så synes jeg mediedekningen av denne saken har vært god. Det var imidlertid mye storpolitikk opp i dette, og som alltid i slike saker så blir det mest oppmerksomhet rundt de mest spisse konfliktene, sier Stensland til Medier24.
– Hvis målet med medienes dekning var å opplyse saken bredt, så var den ikke det. Men sånn er det. Man får nesten aldri en dekning av en sak som får frem hele bredden. Det var flere momenter i denne debatten som ble underkommunisert, sier han.
Stensland stusser også noe på at han - som selv er motstander av tillatelse av eggdonasjon - ikke ble invitert til debatter.
– Jeg er Høyres talsperson i denne saken, og tilhører den delen av partiet som ikke ønsker donasjon, men ble likevel aldri kalt inn til noen debatter. Det var stort sett de som har vært veldig for eggdonasjon som ble invitert inn. Det er interessant å registrere, sier han.
– Mediedekningen påvirket debatten
På spørsmål om hvorvidt mediedekningen påvirket utfallet av saken, svarer Stensland:
– Nei, det tror jeg ikke. Men det medietrøkket som var på Kjell Ingolf Ropstad bidro til at saken tok en ny vending. Saken ble mer spisset enn den hadde trengt å bli. Mediedekningen påvirket ikke utfallet i stortingssalen, men den påvirket helt klart debatten, sier han.
Det er Moflag enig i.
– Ved å fokusere kun på de skarpeste punktene i debatten, så tilslører man noe av helheten. Jeg forstår at det er disse punktene som er mest interessant for mediene, men det er viktig å belyse en sak i sin fulle bredde. Det er også medienes ansvar, sier hun.
KrF ønsker ikke å kommentere saken. Partiets kommunikasjonssjef, Elisabeth Løland, skriver i en e-post til Medier24 at det «ikke er helt naturlig å kommentere medienes dekning generelt».
Frp har ikke besvart Medier24s henvendelser i saken.