Som 16-åring kranglet Harald Stanghelle med rektor og fikk ikke ta utdanning. Nå skriver NRK-journalist bok om livet hans

NRK Ekko-journalist Bo Brekke er i gang med en biografi om avtroppende redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle.

Stanghelle selv er ordknapp om bokprosjektet, men bekrefter at han ble kontaktet av Brekke. 

- I et narraktig øyeblikk svarte jeg ja til å snakke med ham. Dessuten får han adgang til mitt kaotiske arkiv. Men dette er på ingen måte noen autorisert biografi. Snarere tvert om. Derfor er Bo Brekke den du må snakke med, sier Stanghelle til Medier24.  

Medier24 snakker dermed med Bo Brekke, som forteller om hvorfor han skriver boka. 

– Rektor ble rasende

– Det er jo allment kjent at han ikke har en utdanning, sier Brekke.

Det som imidlertid ikke er allment kjent er bakgrunnen for dette. Ifølge Brekke går historien tilbake til ungdomsskolen. Stanghelle var elevrådsformann og som medlem av Hordaland Elevutvalg gikk han i spissen for at også hans ungdomsskole skulle delta i den landsomfattende boikotten av normerte prøver.

– Rektor var rasende. Harald måtte stå skolerett overfor lærerkollegiet, helt alene. Han sto han av som det heter, svarte og firte ikke en tomme, sier Brekke.

Rektor og Harald havnet i krig. Rektor var også hans lærer i matematikk. Harald bestemte seg for å slutte å gjøre mattelekser.

– Det var dumt av Harald. Fram til 9. klasse hadde han G i matematikk. Men i 9-klasse fikk han «Nokså godt minus» både til jul og påske. Siden han ikke kom opp til avgangseksamen i matte, ville rektors standpunkt bli stående. Og den hadde rektor satt ned til «Lite godt», som betød stryk, sier Brekke.

Med lite godt i matematikk, fikk Stanghelle ikke gå på gymnaset.

– Dette sier noe om ham. For han var egentlig ganske skoleflink. Og han har lest mer enn de fleste. Så han er en autodidakt, sier Brekke.

– Ikke typisk

På spørsmål om det er typisk for Stanghelle å ta slike oppgjør, sett i lys av hans protest mot rektor og hans spark til Schibsted på vei ut av Aftenposten, svarer Brekke:

– Nei, det syns jeg ikke. Sett bort fra denne ungdommelige konflikten med rektor, har han ikke vært en fyr som har oppsøkt konflikter. Tvert imot, han har vært en som har sett saker fra mange sider. Det er det som kjennetegner Harald Stanghelle, sier Brekke.

Det som gjør at Brekke skriver om Stanghelle, er det at han har vært - og er - en sentral kommentator og fortolker av norsk virkelighet.

– Da blir spørsmålet i hvor stor grad han har hatt makt? Dessuten har han opplevd tre faser av norsk journalistikk, sier Brekke og fortsetter:

– Han har opplevd epoken med partiaviser, han har opplevd frigjøringen fra partikontrollen. Han har opplevd digitaliseringen som svekket papiravisene og konsekvensen av at deadline har forsvunnet. Stanghelles historie er derfor samtidig norsk mediehistorie der han har opplevd både makt og avmakt, sier Brekke.

Forfatteren trekker dessuten fram at Stanghelle var sentral allerede i dekningen av Treholt-saken på 80-tallet for Arbeiderbladet, og at Stanghelle har fortid som veteran i Libanon.

– Han reiste ned som presseassistent og ble forfremmet til fenrik og presseoffiser, sier Brekke.

Senere dekte han Midtøsten for Arbeiderbladet.

Fritt ord-støttet prosjekt

Brekke har fått 50.000 kroner i støtte fra Fritt Ord til å skrive boka. Planen er å publisere boka høsten 2019.

Stanghelle har gitt Brekke tilgang til arkivet sitt, etter at Brekke tok kontakt.

– Stanghelle sa «Hvorfor vil DU skrive om MEG?». Det var starten på det hele, sier Brekke.

Biografien om Stanghelles liv er ikke en autorisert biografi. Men forfatteren forteller at de samarbeider godt.

–Han har selvfølgelig kontroll på alt han forteller og at han er sitert korrekt. Dessuten får han fullt innsyn i hva som kommer opp og får anledning til å kommentere det, sier Brekke.