Ufiltrert grusomhet var aldri bra for oss

Noen, mange antagelig, lesere av denne blekka i en viss alder, har tilbrakt en ungdomstid og voksentid som «extremely online». Vi var langt dypere i de fælere sidene av internettet enn de fleste. 

Det er sånn man ender opp som teknologijournalist, vil jeg hevde. 

Vi har senere som journalister vært klistra til nyheter og livedekning av alt på Twitter – og langt mer ufiltrerte og umodererte forum. Det er en vane fra gammelt av, å grave i alt. 

Vi er rottendotcom og liveleak-generasjonen. Vi kjenner igjen en «accidental goatse» og så ler vi litt av det. 

Men vi vet også at om man starter i en ende av sjokkinternett, mister man lett begreper om hvor grensa går. Hva som er lol og hva som er noe vi ikke burde syns er lol. Og kanskje vi mister det klare synet på hva det er normalt å tåle på skjermen

Mørke fellesreferanser

Så la oss ta en liten gjennomgang av milennial-internettoppvekstens mørkeste kulturarv: Den med den knust glass. Den heksebrenningen. Den med hesten. Den med verktøyet… Til de uinnvidde: en parade av tortur, selvpåførte livtruende skader og henrettelser.

Det er en så utbredt del av «vår» felles referanseramme at youtubekanaler finnes som lager tilbakeblikk og gravende journalistikk. De tjener penger på sponsorer for å snakke om vår nostalgi. 

TV 2s team måtte to ganger i tilfluktsrom

Jeg har en påstand: Det var ikke bra for oss. 

Jeg endte opp som litt over snittet begravet i ekstremisme og radikalisering etter en tenåringsperiode på 4chan og i alt som sprang ut derfra. 

Og har i senere år forsøksvis pensjonert meg fra det for egen helse og generelle menneskelighets skyld. Med moderat suksess. 

Men i det minste fikk vi noen innsikter. 

De av oss som har brukt en del tid på konseptet innholdsmoderasjon vet at dette er en sannhet: «Før eller siden vil ethvert internettforum med mangelfull moderasjon ha en livestreaming av selvmord, massedrap eller folkemord». 

Et konsept mange av oss har hatt litt vansker for å forklare til folk som ikke «er fra internett», men som er veldig for ytringsfrihet til ytterste konsekvens. 

Vær forsiktig med å dele

Men i det minste måtte man tidligere kjenne noen, være begravet i kulturen. Det ble ikke matet til oss via delene av livet vårt der vi måtte være for å ikke være utenfor. Hele verden hadde ikke telefon med kamera og internett-tilkobling. 

Ja, det er «viktig å opplyse om grusomhetene». Men alle tåler det ikke, så vær litt forsiktig med hva du deler på Facebook.

Og at mange av oss har veldig veldig mange følgere på sosiale medier, som er foreldre og har en vanlig mediediett som handler mer om fotball, Sindre Finnes, katter og strikke-instagram 

For oss som rapporterer fra det som skjer, er det dessuten greit å tenke på at mellomstore gryter også har ører, og er gode på søk når videoer beskrives. 

For å sitere en mor som også er fra internett: «Tiktok er full av døde barn nå». 

Det er diverse Discord-kanaler også. Og andre steder. Liveleak ble stengt ned men lever i beste velgående på andre plattformer. 

Det er ikke bra for kidsa, og det er ikke bra for deg heller. 

NRKs journalister i Israel: – Hjerteskjærende og tungt

Går ikke bort

Nå begynner det å komme fryktelige bilder fra Gaza og Israel. 

Det er kanskje greit, selv for oss fra pressen, selv for oss med et livslangt øre helt nedi mørket, å passe litt på oss selv midt i det. 

Journalistkollektivet Bellingcat, som jobber mye med verifisering av videoer skrev i fjor noen råd til kolleger rundt mentalhygiene. 

Deres viktigste råd er å innse at når man først har fått et bilde inn i hodet, vil det forbli der resten av livet. 

Det hender fremdeles at jeg ser den heksebrenningen for meg.  

Til oss som tror vi tåler det: Det gjør vi ikke.

Og til oss som eventuelt tåler det: Ikke anta at alle rundt deg gjør det

Internett er fullt av døde barn nå.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.