Kan gode nyhetsbilder fanges opp av alle som kan trykke på en mobiltelefon, eller trenger vi fortsatt profesjonelle nyhetsfotografer?
Slik åpnet debatten om fotografiets betydning og eksistens på Trondheim dokumentarfestival torsdag kveld. Og det var knyttet mye spenning til debatten mellom sjefredaktør Torry Pedersen i VG og tidligere sjefredaktør Bernt Olufsen i VG.
Bakteppet var - selvfølgelig - førstnevnte redaktørs uttalelser om at det alltid vil være en rørlegger med et kamera i nærheten når store ting skjer.
Torry Pedersen fulgte opp i sin innledning:
– Hvem har tatt det beste dokumentarfotoet i år - fotojournalisten eller rørleggeren? Det var en krabbefisker. Når helikopteret mistet rotoren i Turøy og det havner på land, er det beste bevis på at det ikke er mulig å ta et mer autentisk foto med større betydning. Det var ingen profesjonell fotograf, men en krabbefisker med mobilkamera, sa han fra scenen.
– Det er en ledelsesutfordring å kunne disponere de fotomessige ressursene i redaksjonen til å ikke bare ta bilder av en eller annen byråkrat med dokumentmappe. Til det har vi rørleggere, sa Torry til latter i salen.
Har vi bruk for fotografer?
Erik Waatland / Arkivfoto
VG-sjefen trakk også frem Black Lifes Matter-bevegelsen, som ikke hadde vært i samme omfang, om det ikke var for de svartes mulighet til å dokumentere maktovergrep med mobilkameraet.
– Har vi da bruk for fotografer? spurte han til stillhet i salen.
– Mer enn noen sinne, sa han til noen utpust fra det stappfulle rommet med fotografer og fortsatte:
– Men vi må redefinere begrepet, for vi har behov for fotojournalister som forteller bildemessige historier som gir ny innsikt og som er en temperaturmåler på det som skjer. Foto kan spille en vesentlig rolle og aktivere emosjoner, så det er sykt viktig. Men vi må prioritere hardere og tenke over om vi bruker fotografene på rett måte, sa Pedersen.
Mener VG er kjedelig digitalt
Bernt Olufsen innledet med å si at den viktigste avgjørelsen han har gjort i hele sitt karrieremessige liv i VG, var å gå for det legendariske bildet av hendene til Einar Gerhardsen, da nyheten sprakk om hans død.
– Det er ett år siden det fatale uttrykket om rørleggere. Jeg leste nylig en kommentar fra Atle Brunvoll som hadde overhørt en journalist si til en fotosjef: Får jeg fotograf eller må jeg ta taxi? Haha. Det illustrerer litt hva vi har holdt på med i denne bransjen. Kildebildefotografering. Når vi ikke gjør det, flommer bransjen over av såkalte handouts, eller PR-bilder. Og Dagbladet bruker nakne damer til å illustrere saker om allergi. Huff.
– Fotografen må begynne med seg selv og utvikle sitt fag. Det er alt for lite fremoverlente fotografer når det gjelder digitalisering, sa Olufsen.
Han brukte også anledningen til å skyte i retning sin arvtaker:
– VG vant denne uken priser for beste presentasjon i Europa, så det er tydelig at tradisjonen videreføres - på print. For i digitale flater er uttrykket langt kjedeligere og statisk. Her kommer ikke bildene til sin rett og verden skriker etter produktutvikling når det gjelder presentasjon på nettaviser.
Torry Pedersen var enig og mente at mange av fotoressursene nå går med på å dekke elendighet, som han mente var viktig, men han ønsket også mer foto av humor og hverdagsliv.
Fotografer og selvransakelse
Debattleder Erik Skarrud stilte følgende spørsmål til fotograf Kim Nygård i Adresseavisen:
– Bør fotografene begynne med selvransakelse?
– Svaret på det er ja. Vi er menn i 40-50-årsalderen som har gjort den samme tingen i mange år i redaksjonene. På utsiden skjer det en revolusjon med talenter som skaper ny journalistikk. Det er helt klart et gap som vi må ta innover oss med de nye fortellerformene, sa Nygård og fortsatte:
– Det er mange rørleggere som tar gode bilder og det er fordi vi lever i en verden med flom av visuelle inntrykk. Da er det enda viktigere å ha fotografer som kan stikke seg ut og fortelle eksklusive historier som er interessant og det får du med nyhetsfotografer.
Verdens største fotoavdeling
Torry Pedersen fikk det siste ordet i debatten:
– La meg avslutte på følgende måte med en problemstilling: Vi må nedbemanne og er det da viktig å ha en stor fotoavdeling med faste ansatte eller leie inn de med spisskompetanse på det området vi skal dekke?
– Jeg møtte en redaktør da jeg var på besøk hos The Guardian, som hadde 800 folk i nyhetsrommet sitt. Jeg spurte om det var bærekraftig og fikk spørsmålet hvor jeg jobbet. Svaret jeg fikk var: VG? Dere har verdens største fotoavdeling. Så da er den debatten over, sa Pedersen til latter fra salen.
