Derfor er Norge annerledeslandet

Norge høster allerede anerkjennelse for sin evne til å begrense corona-smitte og hindre massedød. Nå viser det seg at tilliten til myndighetenes håndtering av pandemien går hånd i hånd med tilliten til nyhetsmedienes rapportering.

Er det en farlig idyll, preget av lite satsing på kritisk og undersøkende journalistikk i norske nyhetsmedier?

Det kan være farlig å sole seg for lenge i glansen av enkeltstående spørreundersøkelser, men jeg må kunne konstatere at resultatene av Respons Analyses ganske omfattende undersøkelse av norske medievaner under corona-pandemien er ganske oppsiktsvekkende.

Og tilfredsstillende.

Fra 2018 til november 2020 har andelen av den norske befolkning med stor tiltro til nyhetsmedienes rapportering økt fra 21 til 29 prosent. Det er en ganske sterk utvikling.

Mens 80 prosent mener at myndighetenes håndtering av pandemien har vært svært god eller ganske god, er hele 72 prosent noenlunde enig i at nyhetsmedienes rapportering har vært balansert. 

En farlig kombinasjon

Vel, jeg husker et kjempestort land hvor tilliten til myndighetene gikk hånd i hånd med tiltroen til media. Det var ikke akkurat preget av demokrati og ytringsfrihet. Derfor skal en alltid ta slike tall med en liten klype skepsis.

I pandemien har folk også et ønske om å tro på myndighetenes fremstilling av situasjonen gjennom media. Og gjennom et utall av pressekonferanser har Høie/Nakstad & Co vært ganske gode formidlere.

Likevel tror jeg at rapporten som forskere fra Universitetet i Bergen har utarbeidet på oppdrag fra Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening uttrykker noe mer: Nemlig at kvaliteten på norsk journalistikk er i sterk utvikling, både når det gjelder presseetisk standard, undersøkende metode og presentasjonsteknikk.

Sunn skepsis til SoMe

Dessuten har vi i Norge en ganske sunn skepsis til såkalte nyheter som formidles via sosiale medier som Facebook, Instagram og Twitter. Selv om hele 92 prosent av de spurte hadde en konto på sosiale medier, har 94 prosent benyttet seg av tradisjonelle nyhetsmedier som NRK, TV2, VG og Dagbladet for å holde seg informert om pandemien.

Bare 26 prosent har benyttet sosiale medier til dette formålet. Dette står i positiv kontrast til de sosiale medienes gjennomslagskraft som vi f. eks. ser urovekkende utslag av i USA. Her lever konspirasjonsteoriene i beste velgående.

Resultatene i undersøkelsen fra Respons Analyse må også oppleves som en fjær i hatten hos de ansvarlige bak myndighetenes informasjonsstrategi. Hele 58 prosent har benyttet seg av myndighetenes egne nettsider for å holde seg informert. Dette gjelder både helsemyndighetenes sider, regjeringens sider og ikke minst kommunenes lokale nettsider.

94 prosent av de spurte uttrykker forståelse for strenge karantenekrav. 80 prosent er enig i behovet for skjenkestopp ved midnatt. 84 prosent støtter begrensningene av kulturarrangementer. Nesten 70 prosent støtter forbud mot arrangert breddeidrett. Bare på ett punkt får myndighetene smekk over fingrene: Hele 70 prosent er uenig i at man tillot utenlandsreiser sist sommer. 

Behov for faktisk informasjon

I denne fasen av pandemien er det kanskje naturlig at folk flest er opptatt av at nyhetsmediene formidler faktisk informasjon. 90 prosent av de spurte mener at dette er viktigst, mens bare 8 prosent etterspør mer kritisk blikk på myndighetenes håndtering. 

Dette bør ikke bli en sovepute i redaksjonene. Ettertiden vil vise at det er et betydelig behov for undersøkende, kritisk journalistikk om pandemiens utbredelse og løsninger.

Heller ikke når det gjelder corona-stoffets omfang og innslag av ekspertise er folk nevneverdig kritiske til nyhetsmediene. I redaksjonene må det oppleves som svært tilfredsstillende at hele 85 prosent av de spurte gir uttrykk for at mediene har bidratt til befolkningens kunnskap og innsats i smittevern. Et overveiende flertall mener også at nyhetsmedia har bidratt til trygghet i samfunnet.

Økt fokus på økonomi

Når det gjelder pandemiens økonomiske forhold og virkninger synes folk å være noe mer reservert både til myndighetenes håndtering og medienes rapportering. Jeg registrerer at forskerne fremhever det som positivt at 43 prosent av de spurte mener journalister og redaktører har tilfredsstillende forståelse og kunnskap om pandemien.

Etterhvert bør mediene forsterke sitt arbeid når det gjelder corona-krisens økonomiske konsekvenser. Det er nok også et behov for å styrke kunnskap og forståelse for pandemiens problemstillinger blant mediefolk. En viktig oppgave fremover blir å avkle desinformasjon i sosiale medier, selv om befolkningen hittil uttrykker lav tillit til pandemi-innhold i disse.

Når vaksinen kommer over nyttår, vil det fort kunne oppstå mer polarisering og større risiko for spredning av falsk informasjon. 67 prosent av de spurte svarer for øvrig i denne undersøkelsen at de vil la seg vaksinere.

Alt i alt er undersøkelsen fra Universitetet i Bergen en stor oppmuntring for norske redaksjoner i en krevende tid. Men det gjenstår mange uløste oppgaver. Nå er det viktig at norske mediefolk ikke lar seg vaksinere mot undersøkende og kritisk journalistisk metode.