- Ståle Lindblad svarer på innlegget fra Bernt Olufsen
Olufsen lister opp en lang rekke problemer han mener Facebook og Google har påført mediene. De betaler for lite skatt, de stjeler innhold, de redigerer ikke innholdet sitt og de sprer falske nyheter.
Med mindre han mener at selskapene skal settes under offentlig administrasjon, så sliter jeg med å forstå hva slags regulering Olufsen forventer som medisin mot denne lapskausen av beskyldninger.
Jeg har forsøkt å tolke Olufsens klagesang i beste mening, og finne i hvert fall ett område hvor regulering vil kunne hjelpe medienes situasjon. Det klarte jeg ikke å finne. Jeg mener fortsatt at mediene må gjøre jobben selv.
Skatt
Det er ingen tvil om at internasjonale selskaper innen mange bransjer utnytter forskjellene i internasjonale skatteregler for å redusere sin egen skatt. Alle, inkludert flere av selskapene selv, er enige om at skattesystemene internasjonalt må moderniseres slik at skatten fordeles mer rettferdig gjennom verdikjeden.
Hvordan mener Olufsen at det skal hjelpe norske medier? Tror han at disse skatteinntektene skal sluses videre til redaktørstyrte medier? Tror han at 100 ekstra skattemillioner fra Facebook gir 100 millioner mer i pressestøtte?
Eller tror han at en liten prisøkning på Google-annonser ville sende norske Google-annonsører i flokk og følge til medienes gammeldagse annonsesystemer?
Jeg tror tvert imot at Google og Facebook kunne ha doblet prisen per klikk uten at det ville ha flyttet en eneste krone til norske medier. Det er ikke prisen per klikk som gjør at annonsørene velger bort norske medier. Det er de antikvariske prosessene og systemene.
Opphavsrett
Olufsen gjentar også en gammel myte om at Facebook og Google bruker medienes innhold i strid med opphavsretten. Dette til tross for at det er mediene selv som velger å dele innholdet med Facebook og Google for å øke trafikken til egen nettside.
Det blir som å dele ut gratisaviser på gata, og så beskylde mottakerne for å ha stjålet innholdet etterpå.
Hvis mediene ikke vil ha artiklene sine delt på Facebook, så er det bare å la være å dele dem. Så lenge mediene selv deler nesten alt de publiserer på Facebook, så faller det også på sin egen urimelighet å klage på at enkelte lesere gjør det samme.
For å gjøre ironien komplett, så klager Olufsen på at det er så vanskelig å få trafikk fra Facebook fordi de «lar algoritmer skifte med vær og vind». Han mener altså at bruddene på opphavsretten ikke er effektive nok.
Hadde Olufsen satt seg litt inn i hvordan Facebook fungerer, så ville han ha oppdaget at trafikken mediene får fra Facebook har vært relativt stabil i flere år. I 2019 ble hver post mediene delte til og med litt mer effektiv enn året før. Når Olufsen synes det er litt vanskelig å forstå hvordan algoritmene til Facebook fungerer, så kan han takke sine egne bransjekolleger for det. De prioriterer å jage billige klikk ved å skape denne forvirringen, fremfor å forklare endringene på en saklig måte.
Redaktøransvar
Alle gode ting er tre, også når man skal gi andre skylden for egen utilstrekkelighet. Kravet om at sosiale medier må behandles som redaktørstyrte medier kommer hver gang en redaktør er frustrert over Facebook.
Falske nyheter og løgnaktig propaganda er et stort problem som nettgigantene må finne bedre løsninger på. Jeg er blant dem som ikke er imponert over hvordan Facebook håndterer denne problemstillingen i disse dager. Ikke fordi jeg forventer at de skal løse det en gang for alle, men fordi jeg forventer at de behandler Kong Salomo og Jørgen hattemaker likt. Det gjør ikke Facebook i dag.
Det har ingenting med redaktøransvar å gjøre.
Jeg tror egentlig ikke at «de ordentlige» redaktører ønsker at Mark Zuckerberg og hans kollegaer skal ha redaktøransvar. Jeg tror det hadde blir opprør blant redaktørene om de hadde gjort det. Se bare på hva som skjedde da Facebook fjernet poster med Nick Uts historiske Vietnam-bilde i 2016. Redaktører og statsministere stod i kø for å anklage Mark Zuckerberg for sensur.
Ønsker Olufsen at Facebook skal gjøre mer av det? Skal Facebook begynne å ta stilling til innholdet i postene fra norske medier?
Facebook, Twitter og andre sosiale medier har stort ansvar for å håndtere misbruk av plattformene bedre, men det handler ikke om å ta redaktøransvar. Redaktører foretar subjektive vurderinger av innholdet de publiserer. Det bør ikke Facebook gjøre. Sosiale medier bør være objektive og håndheve reglene likt, uansett hvem som deler en post.
Feie for egen dør
Å skylde på andre løser ikke medienes utfordringer. Olufsen og hans bransjekolleger bør heller begynne å feie for egen dør. Hvis kundene velger konkurrentens produkter, så er det ikke fordi kunden eller konkurrenten er dumme. Det er fordi du ikke gjør en god nok jobb eller ikke har gode nok produkter.
Det er ingen tvil om at god journalistikk koster. Det er medienes eget ansvar å tilpasse produktet de leverer, slik at kundene vil betale for det. Det krever innovasjon og nytenking.
Innovasjon er dessverre mangelvare i mediebransjen. De få som forsøker å tenke nytt blir, med få unntak, motarbeidet eller slukt av de store mediehusene. Hvis Olufsen vil slå et slag for mediemangfoldet, så bør han kjempe for at flere medier forblir uavhengige. Han bør kjempe for at innovasjon skjer i hele bransjen, ikke bare hos gigantene i Akersgata.
Maktkonsentrasjonen i norsk mediebransje er en større trussel mot mediemangfoldet enn Facebook og Google.
