Gigantene Facebook og Google kjemper på vikende front i tre av verdens kontinenter for sitt globale markedsherredømme. Både i Australia, USA og Europa møtes gigantene av forsterkede krav om ny lovgivning som kan tvinge fram skattlegging og betaling for innhold. Gigantene svarer med trusler mot brukerne. Innholdsleverandørene skal avspises med dollar og glassperler.
Det har vært interessant å følge utviklingen i gigantenes kamp for verdensherredømme det siste halve året. Facebook og Google kjemper en innbitt kamp mot nasjonal kontroll og opphavsretten til medier som ikke innordner seg gigantenes betingelser. En hærskare advokater er satt i marsj for å vinne krigen mot skattevesener, konkurransemyndigheter, regjeringer og nasjonalforsamlinger. Og ikke minst mange gjenstridige nyhetsmedier.
I et nytt initiativ lover Google-sjefen Sundar Pichai at selskapet vil betale nyhetsmedier mer enn ni milliarder kroner for redaksjonelt innhold de neste tre årene. Forutsetningen er mediehusene inngår avtale om distribusjon av sine nyheter via den nye tjenesten Google News Showcase.
Dette skal være en publiseringsplattform der nyhetsmediene selv velger hva slags innhold som skal publiseres, med berikende tillegg av grafiske illustrasjoner, video, lyd, nyhetsbrev og linker til beslektede saker. Man skal bygge videre på lisensieringsprogram hvor Google betaler for brukernes gratis adgang til betalingsmurene.
Det er allerede inngått avtale med 200 nasjonale og regionale mediehus etter lanseringen i Tyskland og Brasil. Blant disse mediehusene er titler som Der Spiegel, Die Zeit og Stern. Plattformen vil nå bli tilbudt mediehus i Storbritannia, Australia, Argentina og Canada. Senere står land som India, Belgia og Nederland på lanseringslisten. Foreløpig er plattformen bare tilgjengelig via Android, men en iOS-versjon kommer også.
Hjelp til journalistikken?
«Vi vil hjelpe journalistikken i det 21. århundre, ikke bare til å overleve, men til å blomstre», sa den nye Google-sjefen ved lanseringen for to uker siden. Ambisjonen er å gi søkemotorens brukere mer kontekst og perspektiv gjennom viktige historier, samtidig som nyhetsnettstedene får verdifull trafikk.
Google News Showcase fremstår som er betydelig gjennombrudd for nyhetsmedienes prinsipielle krav om vederlag for innhold som Google har enorme annonseinntekter på. News Corp er blant medieselskapene som anerkjenner initiativet.
Løsningen følger dessverre et velkjent mønster der teknologi-gigantene vil bevare sitt herredømme gjennom såkalte partnerskapsavtaler. Ved å lansere sitt eget produkt vil Google kunne diktere vilkårene for å delta og derved underminere lovgivning som skal skape grunnlag for frie forhandlinger om vederlag.
Sett i forhold til den totale verdiskapningen er en milliard dollar over tre år, nærmest som småpenger og glassperler å regne. Googles eierselskap, Alphabet, er verd en trillion dollar og hadde bare i 2. kvartal en omsetning på nesten 40 milliarder dollar.
Gigantisk søksmål i USA
I forrige uke ble Google utfordret av et gigantisk søksmål på hjemmebane. Det amerikanske justisdepartementet stevnet selskapet for omfattende brudd på antitrust-lovgivningen. Stevningen beskrives som det mest aggressive konkurranserettslige søksmål på flere tiår. Selskapet bruker sin dominerende posisjon som portvakt til internett til å inngå en rekke avtaler som hindrer fri konkurranse fra andre selskaper.
Google kontrollerer 80 prosent av søkmarkedet i USA og bruker milliarder av annonsedollar på å betale mobiltelefon - og datamaskinleverandører som forhåndsinnstiller Google som søkemotor. Det er kommet fram at bl.a. Apple mottar ti milliarder dollar i årlig godtgjørelse for dette. Slik lykkes Google i å skape en selvforsterkende syklus i sin forretningsmodell.
Det er iverksatt etterforskning av Googles markedsmakt i nesten alle Amerikas delstater. Facebook, Apple og Amazon risikerer samme skjebne. Og fra Representantenes Hus i Washington kommer krav om tiltak mot de fire gigantene fra både republikanere og demokrater. Det kan bli aktuelt med lovgivning som tvinger selskapene til å splitte opp sine virksomheter.
I Europa er Google allerede bøtelagt med ni milliarder dollar, for brudd på konkurranseregler. Det pågår i tillegg tre store klagesaker mot selskapet for konkurranserettslige overtredelser.
Må betale for nyhetsinnhold
Samtidig utkjempes det i Australia et veritabelt slag om gigantenes markedsmakt. Australske konkurransemyndigheter har foreslått lovgivning som vil tvinge Google og Facebook til å betale for innhold fra nyhetsmediene som publiseres via deres plattformer, og gjennom deling og søk. Regjeringen har støttet dette initiativet og nasjonalforsamlingen vil i høst behandle lovforslaget.
Google og Facebook skal risikere bøter i millionklassen hvis de bryter bestemmelsene, varsler konkurransetilsynet. Det kan være snakk om beløp tre ganger inntjent fordel eller 10 prosent av plattformens omsetning gjennom et år.
Loven pålegger tech-selskapene å forhandle frem et vederlag for nyhetsinnhold med medieselskapene enkeltvis eller kollektivt. Hvis man ikke blir enige i løpet av tre måneder inntreffer en voldgiftsmekanisme. Ved utmålingen skal det tas hensyn til både kostnaden for å produsere journalistikk og plattformselskapenes betalingsevne. I tillegg inneholder loven bestemmelser om deling av trafikkdata og varsling av algoritmeforandringer.
Hvis Google skulle svare på denne utfordringen med å stenge sin nyhetstjeneste for australske brukere, vil påleggene fortsatt gjelde nyhetsinnhold som er tilgjengelig via søk og på YouTube.
Store medieselskaper som News Corp har estimert tech-selskapenes årlige bidrag til mellom 500 og 750 millioner dollar eller ti prosent av plattformenes årlige omsetning.
Svarer med trusler
Google og Facebook har truet med at australske brukere vil få oppleve et dramatisk dårligere tilbud på nettet, og at man risikerer å miste tjenester som er gratis for brukerne. Nyhetsartikler blir utstyrt med pop-up-advarsler om dette og i et brev til sine brukere hevder Google at brukerne risikerer brudd på personvernet. Google protesterer også mot en spesifikk del av lovgivningen som forbyr algoritmestyrt nedprioritering av nyhetsinnhold eller å nekte listeoppføring av nyhetsartikler i søk.
Facebook har truet med å stenge brukernes adgang til å dele lokale og internasjonale nyheter på sine plattformer. Selskapet hevder at nyhetsinnhold «lett kan erstattes», og at det snarere er aktuelt å kreve betaling fra innholdsprodusentene for distribusjonen. Spørsmålet er likevel hvordan annonsørene vil reagere på at nyhetsinnholdet forsvinner.
Det er ingen tvil om at historien fra Australia vil vekke gjenklang også i andre verdensdeler hvor mediehusene sliter med å finansiere kvalitetsjournalistikk. I Europa utfordres de globale gigantene av en lang rekke initiativ som vil regulere deres virksomhet.
EU er bekymret over den massive bølgen av konspirasjonsteorier og livstruende desinformasjon som spres av selskaper som Facebook, Google og Twitter. Selskapenes forsøk på selvjustis er langt fra tilstrekkelig, og det er ingen tvil om at nyhetsinnholdet representerer en helt nødvendig balansering av avtrykket som disse tjenestene setter i våre samfunn.
Kampen om brukerdata
I Europa foregår det samtidig et veritabelt slag mellom EU og tech-selskapene om adgangen til å overføre brukerdata til USA. Europadomstolen mener at slik overføring er ulovlig fordi det kan utsette borgerne for amerikansk overvåkning. Facebook har truet med å trekke sine tjenester ut av Europa hvis EU nå blokkerer adgangen til overføring av slike data, som man mener er nødvendig for å opprettholde tjenestene. Facebook har 400 millioner brukere i Europa. Høyesterett i Irland skal behandle en ankesak om dette i november.
De konkurranserettslige forholdene rundt de globale aktørene ser ut til å få stadig større betydning for reguleringen av deres virksomhet. Både i Tyskland, Frankrike og Storbritannia er dette et tema, og tilgangen til brukerdata ses i nær sammenheng med konkurransen. Rett før sommeren falt en viktig avgjørelse fra Tysklands høyeste sivile domstol i Karlsruhe: Det er ingen tvil om at Facebook misbruker sin dominerende markedsposisjon. I dommen får selskapet streng beskjed om å begrense registreringen av brukeradferd i browser og mobilapper. Retten finner Facebooks registrering av data ulovlig fordi brukervilkårene ikke tillater valgfrihet når det gjelder innsamlingen.
«Data er en avgjørende faktor for økonomisks kraft og for utøvelse av markedsmakt via internett», heter det i dommen.
I Storbritannia har en parlamentskomité bedt konkurransemyndighetene gjennomføre en fullstendig gransking av de globale plattformselskapenes kontroll over det digitale annonsemarkedet. Komiteen vil også holde Google og Facebook ansvarlig for spredningen av falsk informasjon, og foreslår at en offentlig tilsynsmyndighet gis adgang til å sanksjonere plattformene med bøter inntil fire prosent av omsetningen. Tilsynet skal dessuten kunne iverksette blokkering av plattformer som ikke innretter seg etter vedtak.
De sosiale mediene har lenge vegret seg for å ta noe slags redaktøransvar for innholdet som distribueres. Men terrorisme, hatefull rasisme, holocaust-fornektelse, desinformasjon om Covid-19 og manipulasjon av valgkamper har aktualisert tiltak. Selskapene iverksetter stadig nye tiltak mot uønsket innhold. Selv meldinger fra USAs sittende president merkes nå som useriøse. Men tiltakene er ikke vært tilstrekkelige. I sommer gikk 1100 store internasjonale annonsører til full boikott av Facebook. Politikere i flere land krever nå lovgivning som regulerer skadelig innhold.
Innfører «Google-skatt»
Så var det skattepengene da. I den svenske Riksdagen stiller 20 sosialdemokratiskerepresentanter seg bak et krav om utredning av en svensk «Google-skatt». «Vi må forsvare lokalavisene. De er avgjørende for demokratiet», heter det i et opprop. Et forslag går ut på å etablere konkurransenøytralitet (lik skatt) mellom alle medieforetak som er virksomme i Sverige, uavhengig av om selskapene har et behov for fysisk tilstedeværelse i landet. De globale aktørene tar 65 prosent av medieinvesteringene i det svenske annonsemarkedet. En teoretisk beregning av overskuddet til Google alene, beløper seg til en milliard svenske kroner, uten at det utløser normal beskatning.
Storbritannia har allerede innført «Google-skatt» for eksportert fortjeneste. En rekke andre EU-land drøfter å innføre tilsvarende skatteregler. I Norge ser det politiske ordskiftet omkring de globale plattformselskapene ut til å være svært begrenset. Begrenset til en statsministers poster på Facebook og landbruksministerens privatliv på Instagram.
