Reidun Kjelling Nybø, Berit Nyman og Hege Fagerheim vil at flere typer journalistikk skal få støtte.
Reidun Kjelling Nybø, Berit Nyman og Hege Fagerheim vil at flere typer journalistikk skal få støtte.

DEBATT:

La de redaktør­styrte fag­mediene søke innovasjons­støtte

Dybdejournalistikken i Fagpressen ventet i fem år på å få del i den digitale nullmomsen på samme vilkår som breddejournalistikken. Nå holdes innovasjonsstøtten til fag- og dybdejournalistikken utenfor, mener pressetopper.

Publisert Sist oppdatert

La det være sagt med én gang: Fagpressen har ikke en strategi for å utfordre prinsippene for fordelingen av tradisjonell pressestøtte, oftest kalt produksjonsstøtte.

Det Fagpressen derimot har en klar strategi for, er å hjelpe medlemmene med digitalisering og innovasjon.

Flere redaksjonelle miljøer i Fagpressen bruker sin spesialkompetanse innovativt. I 2018, da ordningen ble innført, ble også et medlem innvilget innovasjonsstøtte.

Men i senere år er innsendte søknader fra fagmedier avslått, med henvisning til at forskriften ikke åpner for journalistikk fra smalere eller spesialiserte områder.

De små, men farlige medieskyggene

Fagpressen teller mange redaksjoner som med små ressurser dekker viktige områder i samfunnet.

Disse har ikke mulighet til å gjøre tungt utviklingsarbeid på egen hånd – uten å ha mulighet til å søke støtte.

Derfor bistår Fagpressen med råd og veiledning, og peker på innovasjonsstøtten som forvaltes av Medietilsynet.

Rett før sommerferien kom avslag på klagen som ble sendt på vegne av et medlem, etter at de fikk sin søknad avslått i vår. Avslaget begrunnes med at dagens forskrift ikke gir dette mediet tilgang til støtteordningen. Det er fireårige styringssignaler som skal gjelde, og dybdejournalistikken må derfor vente til neste gang stortinget skal diskutere mediepolitikken.

Vi mener det er vesentlig at små redaksjoner kan fortsette å bruke sin unike journalistiske kompetanse og kildenettverk til å dekke fagområder som ellers nesten garantert havner i medieskyggen. Sett fra vårt perspektiv er det uforståelig at regjeringen ikke er mer proaktiv for å legge til rette for at fag- og dybdemediene kan utvikle seg og gjøre en enda bedre jobb.

Samme lov, forskjellige rammebetingelser

Dybdejournalistikken omfattes jo, på samme måte som breddejournalistikken, av den nye medieansvarsloven. Det gir liten mening at lovgiver praktiserer ulike rammebetingelser for juridisk likestilt journalistikk. Det virker unødvendig byråkratisk å avvente evaluering av de totale støtteordningene og styringssignaler gitt for fireårsperioder, for å gjøre justeringer i forskriften for innovasjonsstøtten.

For å sikre at all redaktørstyrt journalistikk underlagt medieansvarsloven har likestilte rammer for digitalisering og innovasjon, bør det være mulig å justere forskriften slik at fag- og dybdejournalistikken ikke nok en gang holdes på utsiden av viktige omstillingsordninger.

Medietilsynet sa i fjor nei til et par av Fagpressens medlemmer som søkte innovasjonsstøtte, mens et annet medlem faktisk fikk ordinær pressestøtte. Litt lenger tilbake fikk et medlem innovasjonsstøtte – da var det gjort en vurdering av at de var brede og nyhetsorienterte nok innenfor sin nisje.

Hvor skal den grensen gå? Hvor bredt er bredt nok?

Hva hvis Forsvarets forum, LO-Aktuelt eller Kommunal Rapport søker innovasjonsstøtte i år? Blir de vurdert som brede nok? Og hvordan skal Medietilsynet egentlig gjøre disse vurderingene uten objektive kriterier – hvis de ikke skal likebehandle alle redaktørstyrte medier som er omfattet av medieansvarsloven? Det er nesten så man synes litt synd på tilsynet i denne situasjonen.

Mer viktig journalistikk fra fag- og dybdemediene

Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås skriver om eierkonsentrasjon og mediemangfold i en kronikk i Aftenposten 13. juli. Her minner han også om de omkringliggende årsakene og virkningene gjennom det siste tiåret:

«... Det var en høyst reell krisesituasjon rundt årene 2015-2017, da jeg ledet arbeidet med utredningen «Det norske mediemangfoldet». ...

«Siden den gang er økonomien kraftig forbedret. Norske mediekonserner har faktisk lykkes godt med digitale abonnementsløsninger. Det er utviklet en mer eller mindre bærekraftig forretningsmodell – selv om det generelt ligger færre kroner i nett enn i papir, og selv om enda flere annonsekroner forsvinner når flere aviser går inn og blir heldigitale de nærmeste årene.»

Og: «Etter de enorme kostnadskuttene inntil nylig, er det imidlertid mange færre ansatte som skal produsere stadig mer stoff, og nå for alle plattformer.»

Åmås beskriver her kort og presist den situasjonen som redaktørene og journalistene i fagmediene også befinner seg i. Når Åmås skal gi eksempler på nyetablerte digitale aviser fra det siste tiåret, ligger fagmedier øverst: «De nye er vanligvis heldigitale, og ofte nisjeaviser tematisk, som Medier24, og Rett24, eller geografisk og lokalt, ...»

Det er faktisk denne virkelighetsbeskrivelsen som gjelder. Stadig oftere ser vi at saker fra fagpressen setter dagsorden og blir sitert. Når den opplyste offentlige samtalen skal sikres i framtiden, er det faktisk maktpåliggende viktig å anerkjenne den journalistikken som leveres av fag- og dybderedaksjonene.

Dersom vi ikke styrker disse redaksjonenes utviklingsmuligheter, vil det kunne gjøre innsatsen mot falske nyheter vanskeligere. Og vi risikerer at publikum får mindre kritisk journalistikk på områder der det faktisk trengs mer av det.

Innovere – eller dø!

Fagpressen har i over 100 år hatt gode markeder å selge annonser i. I dagens markeder er det de internasjonale, tech-baserte digitale plattformene som tjener de store pengene. Norske medier, selv de store og brede, sitter igjen med mindre for hvert år som går.

Selvsagt kommer denne utviklingen til også å redusere de tradisjonelle inntektsstrømmene i Fagpressen i økende grad. De over 800 journalistene og redaktørene i de 230 bedriftene som utgjør Fagpressen, må drive innovasjon på høygir for å ta del i de nye og digitale forretningsmodellene. Selvsagt må dette arbeidet gjøres nå. Det kan ikke vente til neste gang det skal gis styringssignaler fra stortinget.

Som redaktørstyrte medier som leverer en betydelig del av den viktige, kritiske journalistikken, er det helt åpenbart at fagmediene må kunne søke om innovasjonsstøtte til sine utviklingsprosjekter, og få søknadene innvilget når de er godt begrunnet.

Powered by Labrador CMS