– Den politiske journalistikken har hatt magre kår i mange år

NRK-profilen Cato Husabø Fossen sa til Medier24 onsdag at han er bekymret for den politiske journalistikken i Norge. 

Det tidligere Dagsrevyen-ankeret mener den kritiske og avslørende journalistikken lider i kjølvannet av blant annet Sofie-saken, kildeutvalgets rapport og samrøre-påstandene i fjor. 

– Det er noen litt mørke skyer over norsk politisk journalistikk nå, sa Fossen.

Medier24 har tatt en ringerunde til flere av de politiske redaksjonene i Norge for å høre om de er enige med Fossens bekymring, og om også de har merket en nedkjøling i den politiske journalistikken siden det turbulente året 2019. 

• Les også: NRK-Cato er bekymret for den politiske journalistikken i Norge: – Det henger noen mørke skyer over den

– Vil styrke journalistikken på sikt

Sjefen til Fossen, redaksjonssjef for økonomi- og politikkavdelingen i NRK, Marianne Johansen, er ikke like bekymret som sin reporter.

– Jeg mener det i all hovedsak er gode vilkår for avslørende politisk journalistikk i Norge. Jeg er ikke bekymret sånn sett, men jeg er enig med Cato i at det er en viktig oppgave å avdekke hva som skjer - også bak lukkede dører, sier Johansen til Medier24.

Hun erkjenner likevel at all kritikken og støyen det siste året kan ha kjølnet den politiske journalistikken noe.

– Hele Bar Vulkan-saken og debatten i etterkant har gjort at mange politiske redaksjoner har tatt to skritt tilbake og vært selvkritiske. Det har bidratt til bevisstgjøring rundt kildebruk i hele Presse-Norge. Den type bevisstgjøring og faglig diskusjon vil på sikt styrke den politiske journalistikken. Men på kort sikt har situasjonen kanskje ført til noen færre avsløringer, sier Johansen.

Hun er også langt på vei enig med Fossen når det gjelder viktigheten av å bruke anonyme kilder.

– Vi skal fortsette å jobbe med den viktige politiske journalistikken. Og vi skal bruke anonyme kilder når det er nødvendig for å få frem faktiske opplysninger det ikke er mulig å få frem på annen måte, og som har allmenn interesse. Samtidig må vi erkjenne at dette er krevende. Vi må reflektere over hvordan vi gjør det og når, sier hun.

Det samme gjelder møter mellom journalister og politikere, mener Johansen. 

– Hvilke settinger det er greit at politiske journalister møter politikere i, er en veldig viktig diskusjon. Man må være bevisste på dette. Men samtidig er det viktig at politiske journalister har mye og tett kontakt med aktører i det politiske miljøet. Det må de for å få innsyn og forståelse, sier hun.

– Vi må ikke bli redde for å snakke med folk, men en økt bevisstgjøring er bare et gode, understreker Johansen.

Rønning: – Har lignende bekymringer

Leder for politisk avdeling i Dagbladet - og lederen for presselosjen på Stortinget - Mats Rønning, er på sin side tilbøyelig til å være enig i en del av det Fossen påpeker.

– Jeg synes Cato reiser mange viktige spørsmål. Jeg har selv flagget lignende bekymringer tidligere, blant annet internt i Presselosjen, sier han til Medier24.

– På generelt grunnlag skal vi være etterrettelige og skikkelig, men også hardtslående og uredde. Vi må unngå å bli unødvendig forsiktige. Det kan det være en fare for når pendelen svinger og pressen blir gjenstand for massiv kritikk, sier Rønning. 

Og utdyper: 

– Slik et politisk parti kan bli paralysert i kriser, kan også en redaksjon bli lammet under press. Vi må ikke blir altfor forsiktige og redde, og det er bekymringsfullt hvis handlingsrommet vårt snevres inn, sier han. 

Rønning ønsker likevel å understreke at han synes det er blitt levert god journalistikk det siste året.

– Det er absolutt blitt gjort god og betydningsfull politisk journalistikk det siste året. Det er mange dyktige journalister i presselosjen, og arbeidet holder jevnt over en god standard. Vi som bransje har levert mange gode saker i et år som har vært veldig vanskelig, sier han. 

– Nødvendig med anonyme kilder

Rønning har noen tanker om hva som kan gjøres for å bedre forholdene for den kritiske politiske journalistikken. Blant annet når det gjelder påstandene om samrøre. 

– For journalister er troverdigheten det aller viktigste. Men det er ikke noe man kan vedta. Det er leserne som avgjør om man er troverdig eller ikke. Derfor må man være sin rolle bevisst, enten man opptrer i formelle eller uformelle sammenhenger, sier Rønning.

Den erfarne Dagbladet-journalisten er også klar på at anonyme kilder må kunne brukes.

– Det er helt nødvendig, slik også Cato uttrykker det. I Dagbladet har vi nylig levert flere saker med anonyme kilder, forteller Rønning.

– Det handler om å være bevisst når man bruker de anonyme kildene, og at man også innhenter informasjon som understøtter det de anonyme kildene kommer med. Man må i tillegg snakke med flere kilder i ulike miljøer, sier han. 

Rønning understreker også: 

– Det aller viktigste er å gjøre dette på en ordentlig og redelig måte. Det er kanskje en selvsagt ting, men vi blir ettergått og sett i kortene. Da må også arbeidsmetodene tåle dagens lys. 

• Les også: «Journalister som går på bar med kildene sine må regne med kritiske spørsmål»

– Journalister blir for allround

Politisk redaktør i Vårt Land, Berit Aalborg, er også enig i mye av det Fossen påpeker. Men hun mener problemene for den politiske journalistikken i Norge ikke bare handler om trøbbelåret 2019. 

Det går også lenger tilbake.

– Jeg er mye enig med Husabø Fossen. Men jeg synes den politiske journalistikken har hatt magre kår i mange år. Det handler mye om en trend der så mange journalister som mulig skal være allround, skriver Aalborg i en e-post til Medier24.

– Den ene dagen skal du skrive om politikk, den neste dagen noe helt annet. Da greier du ikke å følge opp, og du greier ikke å fange opp når viktige ting skjer. Hvis du skal grave opp flere politiske saker må du følge politikken ganske tett – for å forstå hvor du skal lete., fortsetter hun.

Aalborg forteller at hun har vært bekymret for tilstanden til den politiske journalistikken i Norge en stund. 

–  Jeg har lenge vært bekymret for den gravende politiske journalistikken. En lang periode synes jeg det ble stadig ble færre politiske journalister, og tilbake satt en godt voksen gjeng, skriver hun.  

– Men de siste fem årene synes jeg vi har fått flere unge og flinke folk i bransjen som jobber med dette feltet. Det gjorde meg optimistisk. Faktisk mener jeg den politiske journalistikken var i ferd med å ta seg opp i prioritet og styrke i ulike mediehus inntil det siste året, fortsetter Aalborg.

– Bli flinkere til å innrømme feil

For hun er delvis enig med Fossen om at den politiske journalistikken er blitt svekket siden Sofie-saken, kildeutvalgets rapport og samrøre-påstandene.

– Den er i alle fall kommet litt i vanry i en del miljøer i befolkningen. Det som er trist er at folk delvis oppfatter det som samrøre når politiske journalister gjør jobben sin. Og jeg tror det sitter en frykt i flere mediehus om at vi skal gjøre feil. Her har vi alle sammen en jobb å gjøre. Politikken er en viktig maktbase i samfunnet som må følges tett, påpeker Aalborg.

Den rutinerte Vårt Land-redaktøren har noen forslag om hva som kan gjøre for å få den politiske journalistskuta på rett kjøl igjen.

– For det første tror jeg bransjen må bli bedre på å innrømme feil. Også mindre feil. Alle kan gjøre feil gjennom et yrkesliv, og det går fort i vår bransje, skriver Aalborg.

Og legger til: 

– Jeg tror det er uhyre viktig at bransjen satser på den politiske journalistikken og at vi som samlet bransje ser ansvaret for å rekruttere unge talenter og lærer dem opp. Selv hadde jeg min skole i politisk journalistikk i den store politiske avdelinga i Aftenposten tre-fire år på slutten av 1990-tallet. Det var mange erfarne journalister som lærte meg mye. Det har vært en god plattform i mitt yrkesliv.  

Aalborg mener også etikken bør være i høysete. – Noe av det gode som kommer ut av det siste turbulente året er at mange mediehus har jobbet med sine etiske regelverk. Det bør bransjen jevnlig gjøre i en eller annen form. Jeg håper det kommer noe godt ut av akkurat dette. Men jeg har vært lenge nok i bransjen til at jeg forstår bekymringa til Husabø Fossen. Og jeg synes det er bra han tar opp problemstillingen, sier hun. 

Skartveit er ikke bekymret 

VGs politiske redaktør, Hanne Skartveit, er også blitt forespurt om sin mening om Fossens uttalelser. 

Medier24 sendte følgende to spørsmål til VG-redaktøren:

– Deler du Cato Husabø Fossens bekymring for vilkårene for den kritiske og avslørende politiske journalistikken i Norge?

Og:

– Er den politiske journalistikken i Norge blitt svekket og nedkjølt etter Sofie-saken, kildeutvalgets rapport og samrøre-diskusjonen i 2019?

Som svar på begge spørsmålene skriver hun følgende i en melding til Medier24: 

«Svar på spm 1: Nei. Svar på spm 2: Nei».