Denne uken pakker og flytter BT inn i Media City Bergen, hvor avisa skal samlokaliseres med blant annet TV 2, NRK, Bergensavisen og Universitetet i Bergen.
Men det er ikke den eneste forandringen som skjer i avisen for tiden. Sjefredaktør Øyulf Hjertenes sier at de har sett behovet for å forandre seg fremover.
– Vi skal lage færre, men bedre saker, sier Hjertenes, som denne måneden begynte å implementere en ny strategisk linje i mediehuset.
– Vi må evne å løfte de store og viktige sakene og heller skrive om de tingene som betyr noe for samfunnet rundt oss, enn alt det som ikke betyr så mye, sier han.
Bergens Tidende gjøre flere endringer i den redaksjonelle linja.Illustrasjonsfoto
I all hovedsak handler det om en todeling av journalistikken:
Bergens Tidende skal trappe opp direktedekningen av løpende nyheter og hendelser.
Avisen skal samtidig prioritere hardere og dermed lage færre, men mer gjennomarbeidede saker.
– Vi skal lage 10 virkelig gode saker hver dag i BT. Så blir det kanskje sju en dag og 13 en annen, men poenget er at vi ikke skal skrive 30-40 saker, der en stor andel er løypemeldinger. Med andre ord så går produksjonsterskelen opp, sier sjefredaktøren til Medier24.
– Hvorfor skrive færre saker?
– Det er ikke mangel på informasjon i denne verdenen, men det er mangel på verdifull og kvalitetssikret journalistikk. Det er vår klare oppfatning at leserne ønsker mer solid journalistisk håndverk.
Avisen har nå to vakanser som blir fylt med en journaliststilling og en stilling som digital historieforteller, for å klare å nå de nye kvalitetsmessige kravene.
Halvert redaksjonen
Hjertenes forteller at Bergens Tidende skal prioritere bort «løypemeldinger, saker som er skrevet for kildene og saker som ikke engasjerer leserne».
– Vi er 95 mennesker i redaksjonen og ikke 200, som vi var for noen få år siden. Vi ønsker å prioritere den undersøkende journalistikken.
– Betyr det store graveprosjekter fremover?
– Vi skal ha det også, men absolutt ikke bare det. Det handler om å gi journalistene rom til å jobbe frem gode saker - også i hverdagsjournalistikken.
I sommer kom Schibsted-avisene regnskapstall og det viste at Bergens Tidende har mer enn halvert resultatet fra 73,2 millioner i 2015 til 33,6 millioner (før skatt) i fjor. Driftsinntektene ble også redusert med 12 prosent.
I all hovedsak var det et sviktende annonsemarked som førte til avisen nærmest blødde penger i fjor - og de var absolutt ikke alene.
De aller fleste norske aviser har store utfordringer i annonsemarkedet og har dermed endret fokus til å satse på abonnement.
Strammer inn betalingsmuren
Øyulf Hjertenes, sjefredaktør i Bergens Tidende. Gard L. Michalsen, arkivfoto
For Bergens Tidende sin del har det vært en god utvikling, forteller sjefredaktøren, som sier at de har snart 72.000 betalende abonnenter, der 27.000 er heldigitale.
Det er også grunnen til at kvalitet blir viktigere, sier han.
– Vi har snart like mange abonnenter nå som vi hadde på 90-tallet, og om 2-3 år, tror jeg det tallet på rene digitale abonnenter er nærmere 50.000. For å være relevante for leserne må vi hele tiden utvikle journalistikken og de digitale tilbudene våre, hvis ikke er BT raskt historie.
– Betyr dette at klikksakenes tid er forbi?
– Overordnet kan man si at det som er viktig er at abonnentene leser sakene våre, og klikk er definitivt mindre viktig enn før. Når det er sagt, så ønsker vi jo at så mange som mulig skal lese journalistikken vår, men tiden er forbi hvor trafikk var det førende prinsippet for hva vi prioriterer, sier Hjertenes.
For å satse på flere abonnenter, så har de sett behovet for å styrke det kundene får ut av å abonnere. Fra denne uken skal alle som abonnerer på BT få tilgang til innholdet i næringslivsavisen Sysla (samarbeid med Stavanger Aftenblad).
I den nye strategien er det også klart at de vil stramme til ytterligere hva gjelder åpent versus lukket stoff på BT.no. I dag lukker de rundt 50 prosent - og nå jobber de med å se på hvordan de kan gjøre dette mer kunnskapsbasert.
– Vi vil stramme inn ytterligere og bruker nå tiden til å teste oss frem for å finne det riktige nivået. Samtidig har vi tøff konkurranse fra NRK, BA og VG og må finne en løsning som passer i det perspektivet.
Minst 40 prosent kvinnelige kilder
Sjefredaktøren varsler også en endring i måten de jobber med kildearbeidet. Journalistene skal nå ha mål om å bruke minimum 40 prosent kvinnelige kilder, forteller Hjertenes.
– Vi kan ikke være bekjent av en journalistikk hvor mannlige kilder utgjør rundt 80 prosent. Det er bakvendt i 2017. Dette er særdeles viktig i et demokratisk perspektiv og når kvinner utgjør en så liten del av kildene våre, så sier det noe om hvordan det journalistiske oppdraget blir løst.
– Hvordan skal dere jobbe konkret med dette?
– Vi skal rekruttere nye kilder og ikke bare gå i de vante sporene. Det blir en utrolig viktig oppgave for journalistene våre. Vi skal selvfølgelig intervju menn når det er relevant, men det er ingen grunn til at vi ikke skal greie å få til en høyere kvinneandel, sier sjefredaktøren.
Satser tyngre på arrangement
Bergens Tidende begynte i vår å legge en plan og strategi på hvordan de skal kunne ta det journalistiske oppdraget ut av avisen og inn i det fysiske rom.
– I en digital verden er ikke BT like synlig for alle - som vi en gang var. Før lå avisa på kjøkkenbordet og alle arbeidsplasser, men i dag er det mer variert. Hvis vi skal være en del av lesernes liv og beholde posisjonen vår på de viktigste debattarenaene, så må vi ut til folket og arrangere fysiske møter. Det skal bli ansett som en publiseringskanal for oss - på lik måte som papir og BT.no er.
– Hvilke type arrangement?
– Det blir journalistikk på en scene. Nå i valgkampen har vi en del pop-up-debatter, livestreaming og lignende. Vi hadde nylig en samferdselsdebatt på Voss stasjon.
- Vi lever nå stadig mer digitalt og da blir de fysiske møtene verdifulle, tror vi. Hvis vi kan skape en god opplevelse for 200-300 mennesker, er det kanskje mer verdifullt enn 50.000 klikk, avslutter Hjertenes.
