I en kommentar fra sjefredaktør Hjertenes opplyser Bergens Tidende fredag at det er funnet minst fem tilfeller hvor litteraturkritiker Silje Stavrum Norevik «i større eller mindre grad har hentet passasjer fra andre».
Alle tilfellene stammer fra 2017, opplyser Hjertenes.
- Vi vil nå gå gjennom artikkelhistorien, for å finne ut om flere artikler er utsatt for samme behandling, skriver han videre.
Slike vil bli slettet fra BT.no og arkivene - så langt gjelder det fem artikler. Samarbeidet er også avsluttet, opplyser Hjertenes.
Se eksempler på avsnittene lenger ned i saken.
- Burde aldri skjedd
Kritiker Silje Stavrum Norevik bekrefter og beklager også i en egen tekst på BT.no det som har skjedd.
- I flere av mine anmeldelser har jeg brukt passasjer eller formuleringer fra andres tekster som jeg har lest under arbeidet -uten å kreditere. Dette burde aldri skjedd og jeg er skamfull. Feilen er min og min alene, skriver hun.
Ifølge bokanmelderen gjelder dette i stor grad «handlingsreferat eller beskrivelser av bøkene», og Stavrum Norevik understreker at hun har lest alle bøker som er anmeldt - men at hun har tatt «noen snarveier i arbeidet med å presentere dem».
Slik kommenterer hovedpersonen dette på Facebook:
Jeg har gjort noe fryktelig dumt som jeg gjerne vil beklage offentlig. I flere av mine anmeldelser har jeg brukt...
Posted by Silje Stavrum on 27. oktober 2017
Lånte setninger fra Dagsavisen
Medier24 har gått gjennom en av de seneste anmeldelsene fra Stavrum Norevik, som er av Lars Saabye Christensens siste bok, «Byens spor».
Den har blant annet flere avsnitt som ser ut til å være hentet rett fra Dagsavisens anmeldelse av samme bok - som gjennomgangen under viser.
Dagsavisens sjefredaktør Eirik Hoff Lysholm bekrefter overfor Medier24 at de ble oppmerksom på likhetene for litt siden, og sier følgende om saken:
- Vår anmelder oppdaget likheter mellom Dagsavisens Saabye Christensen-anmeldelse og den som ble publisert av Bergens Tidende. Dette var det naturlig å tipse BT om.
- Vi har ikke hatt tid til å gjennomgå andre tilfeller for å se om Dagsavisens anmeldelser er kopiert i flere Bergens Tidende-anmeldelser. Hvis så er tilfelle, vil jeg anta at BT selv tar kontakt med oss, sier han.
Ikke det at ingenting skjer. Det gjør det. «Byens spor» handler om årene umiddelbart etter krigen, da barnekullene er store, «mangelvarer er det butikkene fremdeles har mest av», og det sivile samfunn stables på beina. Boka følger et ektepar på Fagerborg i Oslo, reklamemannen Ewald og husmoren Maj, og deres sønn Jesper, som kanskje er litt annerledes, litt sen, litt følsom. Dessuten et utvalg naboer og andre mennesker Kristoffersens kommer i kontakt med, samt Fagerborg Krets av Røde Kors, sistnevnte via møtereferater. Romanen skildrer både barndom, bryllup, sykdom og død.
I Dagsavisens anmeldelse, signert Gerd Sandve, kan vi blant annet lese:
Barnekullene er store, det sivile samfunn stables på beina og mangelvarer er det butikkene fremdeles har mest av.
(...)
Denne gang er det en ny familie som flytter inn, nemlig Ewald og Maj Kristoffersen og deres fem år gamle sønn, Jesper.
(...)
Og det er noe med sønnen Jesper, som med alle Christensens unge gutter, han er vanskelig, taus, søvnløs og nervøs.
I BTs anmeldelse fra Silje Stavrum Norevik - som nå er slettet, men fortsatt tilgjengelig i arkivsøk og eAvis - kan vi blant annet lese følgende avsnitt:
Romanen kan lett leses som et kjærlighetsbrev til generasjonens kvinner, og deres bidrag til fellesskapet. Til de som strikker strømper og arrangerer basar for Røde Kors, samtidig som de holder hus og hjem og familie i orden, og kun sjelden overkvinnes av den brutale tanken «jeg har aldri fri».
Enda likere blir det når vi ser på dette avsnittet fra Dagsavisens anmeldelse:
Romanen kan lett leses som hyllest til generasjonens kvinner og deres bidrag til fellesskapet. Til dem som strikker strømper og arrangerer basar for Røde Kors, samtidig som de holder hus og hjem og familie i orden, og bare tidvis rammes av tanken jeg har aldri fri.
Og sammenligner med dette fra Stavrum Noreviks tekst:
I hvert fall ikke i Saabyes univers, der menneskene er både eksistensielt og reelt alene med seg selv. Da en sentral person i «Byens spor» holder på å dø av kreft, observerer han familien sin og innser: «Han vil ikke løsrives. Han vil bindes til». Han kjenner jo knapt sin egen kone, tenker han. Men å uttale disse tankene? Nei, det faller ham ikke inn. Han vil heller la kona tro at han har et sidesprang enn å fortelle henne at han er syk. «Vemod er verdig. Vemod krever disiplin. Vemod er den langsomste av alle følelser», heter det ett sted. Og «er ikke forlegenhet et av våre sanneste ansikter?»
Og i avsnitt som dette, fra Dagsavisen:
Han vil ikke løsrives. Han vil bindes til. Han kjenner jo knapt sin egen kone, tenker han. Men å uttale disse tankene? Nei, det faller ham ikke inn. Han vil heller la konen tro at han har et sidesprang enn å fortelle henne at han er syk. Vemod er verdig. Vemod krever disiplin. Vemod er den langsomste av alle følelser, heter det et sted. Flere av karakterene er dermed alene om sine følelser og i sin eksistensielle ensomhet.
Og her fra BT og Stavrum Norevik:
