- ØYULF HJERTENES, sjefredaktør og administrerende direktør i Bergens Tidende
I Bergens Tidende har abonnentene strømmet til, og nå øker til og med annonseinntektene. Hvem skulle trodd?
Så hva har vi lært av året som har gått?
-
Kvantitet er ikke det viktige
“Du må få opp antall publiseringer, lage flere saker, hente mer fra
Medieåret
- Hvordan blir neste år? Hva kan vi lære av 2018?
- Medier24 inviterer gjennom romjul og nyttår et utvalg stemmer innen medier og kommunikasjon til å dele spådommer, håp og frykt - for året vi la bak oss, og det som kommer - gjerne fra eget perspektiv og ståsted.
samarbeidspartnere”, har jeg fått høre i året som er gått. Jeg er uenig.
BTs voldsomme fremgang de siste tre årene (opp 30% i antall abonnenter) kommer blant annet av at vi reduserte volumet for å kunne lage mer unik og vesentlig journalistikk. Ingen andre enn vi som jobber her, sjekker bt.no sju ganger om dagen.
Vi må skille oss ut i den digitale overfloden, ikke se ut som andre. Mer Bergen rådhus, mer Brann, mer Vestland, mindre Gran Canaria, mindre landslaget. I hvert fall hvis vi skal klare å ta betalt.
2. Kvalitet er det viktige
“Vi kan ikke prioritere å lage så krevende saker”, har jeg også fått høre. Virkeligheten er motsatt: Vi kan ikke la være.
Når vi virkelig gjør en god jobb, gjør vi oss også viktige og nyttige for leserne våre og samfunnet vi er en del av. Ingen betaler for noe som ikke er nyttig. I hvert fall ikke i lengden.
Hva er så kvalitet? Selvsagt handler det om journalistikkens idealer. Men det handler også om relevansen for leseren, og om formidlingen:
En god historie er ikke god før den er godt fortalt, og digitalt må listen ligge høyt.
3. Forsiden lever
Den neste medielederen som sier at “forsiden er død” bør sendes til straffarbeid i Azkaban. Forsidens død har vært en dommedagsprofeti i mange år, i takt med sosiale mediers fremvekst.
Vel finnes det mange mindre innholdstilbydere som er avhengige av sosiale medier. Men medier som Bergens Tidende har en høyere trafikk til forsiden enn noen gang. Folk bruker ikke bare én app.
Forsidens død-spådommer er et ypperlig eksempel på pessimistisk determinisme som ikke fører til noe annet enn apati.
4. Leserne må slippe til
“Leserne bare ødelegger dekningen vår med alt det våset de lirer av seg i kommentarfeltet”.
Dette er en av de mer slitesterke meningene i baren på Skup. Mange redaktører er også skeptiske. I BT ser vi annerledes på det:
2018 har vist at behovet for fellesarenaer for meningsbrytning er avgjørende viktig, kanskje viktigere enn noen gang. Demokratiet presses fra flere kanter, også i Norge.
Vi som journalister og redaktører må gjøre det vi kan for å bevare og styrke fellesarenaene for debatt. Det gjør vi ved å invitere leseren inn, ikke stenge ute.
5. Journalistikk har en kommersiell verdi
“Ingen vil betale for journalistikk i fremtiden”. Mange redaktører vil være uenig, men i bransjen som helhet er det fremdeles mange som levner medier som Bergens Tidende små sjanser.
Enn så lenge er dette en spådom som ikke har slått til. Empirien fra 2018 tilsier faktisk det motsatte:
En rekke norske aviser lykkes med å ta betalt digitalt. Det går også an å tro at fri og uavhengig journalistikk vil øke i verdi i en verden full av svikefulle og manipulerende plattformer.
6. Det finnes penger i lyd
Norge har vært en podcast-sinke, men nå skjer det ting. Likevel sier mange i bransjen at “det finnes ikke penger i lyd”. Lyd kan bli en stor og viktig del av vår journalistiske formidling i fremtiden.
I så fall blir det trolig også mulig å tjene penger, slik det er i alle andre kanaler. Vi må naturligvis utvikle produktene våre. La oss gjøre det da, fremfor å sitte i baren å sture.
I 2018 landet BT avtaler med annonsører på flere hundre tusen kroner innen podcast. Det finnes penger i lyd for den som forstår at podcast er noe annet enn en bannerannonse.
7. Vi KAN konkurrere mot Google og Facebook
“Vi vinner aldri over de to store, bedre å bli på lag med dem enn å sloss mot dem”.
Mange i mediebransjen lefler med disse tankene. Men 2018 ble året som viste at det er fullt mulig å konkurrere mot de internasjonale ulvene.
Bergens Tidende er en del av Schibsted, og fellessatsingen i konsernet gjør at vi nå lykkes innenfor annonse: Sammen med finn.no, VG og de andre merkevarene i konsernet, kan vi levere fantastisk gode annonseprodukter.
Det gjør at de digitale annonseinntektene i BT øker i 2018, og at vi nå vinner markedsandeler digitalt.
8. Vi klarer oss ikke alene
“Jeg er glad vi ikke er en del av et stort konsern”, hørte jeg også i 2018.
Jeg forstår godt at folk setter pris på å bestemme alt selv. Men i en digital verden gjør fellesskapet deg sterk. Leserne våre er vant til å bruke Netflix og Spotify, og der ligger også forventningen til brukervennlighet i våre produkter. Oppgaven er formidabel.
Til de som vil prøve alene vil jeg si: Glad det ikke er meg. Denne høsten har BT blant annet lansert ny app, med raskere lastetid, bedre brukervennlighet og finere annonsevisninger.
Annonsesamarbeidet er allerede nevnt. Slike løft ville vi aldri klart alene i Bergen.
9. Vi er ikke gjennom det verste
Opplagstallene i 2018 ble en fest for mange medier og redaktører, inkludert for BT. Men festen kom med en bismak. Vi er ikke “gjennom det verste nå”, som en del synes å mene.
Klokken tikker for papiravisen, og dermed også for inntektsgrunnlaget for veldig mange norske aviser. Enn så lenge er det bare noen helt få av oss ligger an til å klare seg i en digital verden.
Vi er på vei, men det er mange mil igjen og tiden er knapp. Den som lener seg tilbake nå, kommer til å få seg noen ubehagelige overraskelser.
10. 2019 blir engasjementets år
Bergens Tidende og mange andre norske aviser har opplevd fantastisk vekst i antall abonnenter i 2018. Problemet er at båten er lekk hos de aller fleste:
Mange faller fra like fort som de kommer inn. Derfor trapper BT opp innsatsen innenfor data og analyse i 2019.
Vi vet at lojalitet, engasjement og frafall henger tett sammen. De som leser oss jevnlig og setter pris på det, forblir abonnenter. Ingen kontroversiell analyse, akkurat. Oppgaven er like stor som den er spennende:
Hvordan fornyer vi journalistikken? Hvordan gjør vi journalistikken relevant og nyttig for flere? Hvordan når vi ut til leserne på beste måte? 2019 blir året da engasjement seiler opp som et viktigere ord enn sidevisninger og konverteringer.
Og hva er den viktigste lærdommen etter disse ti punktene, og det som virkelig gir meg troen på 2019?
At det faktisk er opp til oss selv.
