- TRINE SKEI GRANDE, kultur- og likestillingsminister (V)
«Mediepolitikken bør støtte opp under journalistikken, ikke spesielt utvalgte medier», skriver sjefredaktør i Bergens Tidende, Øyulf Hjertenes, i Medier24.
Dette stammer fra regjeringens forslag om å omfordele produksjonstilskuddet i favør av små lokalaviser, men Hjertenes bør rette blikket mot helheten i mediestøttemeldingen.
Mediemangfoldsutvalget mener at produksjonstilskuddet har bidratt til å bevare en stabil og geografisk differensiert pressestruktur. Samtidig påpeker utvalget at det er en utfordring for legitimiteten til produksjonstilskuddsordningen at store støttebeløp går til et fåtall aviser.
Dette er noe av bakgrunnen for at utvalget foreslo å øke støtten til lokale nyhetsmedier, ved å omfordele midler fra de største mottakerne. Regjeringen deler utvalgets oppfatning, og følger derfor opp forslaget i stortingsmeldingen om mediestøtte som ble lagt frem for fjorten dager siden.
I meldingen understreker vi betydningen av å legge til rette for lokalmedier i hele landet.
Det betyr selvfølgelig ikke at vi mener at distrikts- og regionaviser ikke er viktige for å opprettholde et sterkt mediemangfold i Norge. Produksjonstilskuddsordningen er imidlertid ikke det eneste økonomiske virkemiddelet i mediepolitikken.
Mens Medietilsynet fordelte 313 millioner kroner i produksjonstilskudd til 157 nyhets- og aktualitetsmedier i fjor, er verdien på fritaket for merverdiavgift for aviser og elektroniske nyhetstjenester langt større.
Samlet verdi av fritaket for merverdiavgift for aviser og elektroniske nyhetstjenester er beregnet til 2,2 milliarder kroner i 2018. Det er for de største avisene momsfritaket utgjør mest, og ikke for lokalaviser med liten økonomi.
Lokalmediene er sentrale for å sikre et godt lokaldemokrati og for tilknytning og engasjement i lokaldemokratiet.
Når medier legger ned lokalkontor eller har for få ressurser til å dekke kommunestyredebatter, kan det føre til at innbyggerne går glipp av viktig informasjon om det som skjer i nærmiljøet. På små steder klarer ofte ikke markedet alene å bevare et lokalmedium.
Det er ikke nok i seg selv at en lokalavis kommer ut på stedet eller at en avis har kommunen som dekningsområde. Størrelsen og økonomien til mediet, og derav den redaksjonelle styrken, har også mye å si for at en avis klarer å utføre samfunnsoppdraget sitt.
Økt støtte til lokalmediene kan være helt avgjørende for at små medium skal kunne beholde sine redaksjonelle medarbeidere og satse på mer undersøkende journalistikk, i tillegg til at avisene skal kunne komme seg gjennom den digitale transformasjonen uten større redaksjonelle kutt.
Slik øker vi sjansen for at disse avisene skal kunne fortsette å utføre oppdraget sitt.
De fleste regionavisene eies av store mediekonsern med god økonomi. Det betyr ikke at regionavisene i seg selv nødvendigvis bidrar med store overskudd til konsernene, men å ha et sterkt konsern i ryggen betyr likevel mye når avisenes forretningsmodeller må bli mer digitale.
De konserneide avishusene er på god vei mot å endre forretningsmodellene sine fra å være basert på annonseinntekter til at brukerinntekter er den viktigste inntektskilden.
Mange små lokalaviser uten konserntilknytning, og enkelte nasjonale nisjemedier, har bare delvis eller ikke i det hele tatt startet den digitale transformasjonen. Disse avisene har ofte ikke tilgang til de ressursene som er nødvendige å påbegynne eller gjennomføre det arbeidet.
Dette er noe av bakgrunnen for at regjeringen vil omfordele produksjonstilskuddet i favør av små lokalaviser, i tillegg til at vi mener at innovasjonstilskuddet kan være et viktig bidrag for å sikre fremtiden til lokale nyhetsmedier.
