Medietilsynet har tatt på seg rollen som infoavdeling for NRK: Feil, mangler og en virkelighetsbeskrivelse vi ikke kjenner oss igjen i

- Vi burde fått et godt grunnlag for en opplyst politisk debatt. I stedet har vi fått en festtale som kunne vært skrevet av NRKs egen informasjonsavdeling

Publisert 12.04.2018 - 07:25

Denne artikkelen er over to år gammel.

ØYULF HJERTENES, sjefredaktør i Bergens Tidende

En presseveteran lærte meg at du alltid må stille ett siste kontrollspørsmål før du publiserer en vanskelig sak: Er det rimelig, det som her kommer frem?

Jeg skulle ønske Medietilsynet hadde hyret inn min gamle nestor før de sendte fra seg rapporten som konkluderer med at NRKs aktiviteter ikke påvirker andre mediers mulighet til å ta betalt for journalistikken.

Medietilsynet har altså klart å komme frem til følgende konklusjon: En dominerende aktør, som har 5,6 milliarder kroner i inntekter, påvirker ikke de øvrige aktørene i markedet sine muligheter til å ta betalt for det de leverer.

Kulturminister Trine Skei Grande (t.v.) fikk tirsdag rapport om NRKs betydning for mediemangfolde, fra Medietilsynets direktør Mari Velsand.

Er dette en rimelig konklusjon? Naturligvis ikke.

Hvis Bunnpris begynner å dele ut varene gratis, vil det påvirke Rema og Meny. Slik er det naturligvis også i mediemarkedet.

Det er bra at Norge har en sterk allmennkringkaster. NRK er viktig.

Men debatten om norsk mediepolitikk blir meningsløs om vi ikke også diskuterer skyggesidene av dagens modell.

På andre samfunnsområder er det helt vanlig å veie fordeler opp mot ulemper. Skatt er viktig og nødvendig, men vi må også snakke om fordelingseffekter, konkurransevridninger og effektivitetstap. Det gjelder å finne den rette balansen.

NRK er åpenbart ikke interessert i å være med på en slik diskusjon. Indignasjon er et at de mindre sjarmerende karaktertrekkene på Marienlyst om dagen.

Kringkastingssjef Thor Gjermund på Marienlyst.

Men Medietilsynet burde være det. En god beskrivelse av fordeler og ulemper kunne gitt et godt grunnlag for en opplyst politisk debatt om hva som er det beste for mediemangfoldet i Norge.

Det har vi ikke fått med Medietilsynets rapport. I stedet har vi fått en festtale som kunne vært skrevet av NRKs egen informasjonsavdeling.

Konsekvensene av NRKs stadig større dominans diskuteres ikke. At NRK ligner på de store norske mediene trekkes frem som naturlig og selvfølgelig, men er det riktig i et mediemangfoldsperspektiv?

Burde ikke NRK, med alle sine milliarder i ryggen, ta et større ansvar for journalistiske blindsoner?

Hva skjer med betalingsviljen når NRK i stedet velger å kopiere profilen til de kommersielle mediene?

Og hvorfor er et slikt pengesluk av et mediehus så svake på undersøkende journalistikk?

I tillegg er det grunn til å stille spørsmål ved rapportens faglige nivå. Tilsynets byråkrater leser neppe særlig mange aviser. De leser i hvert fall ikke BT.

Ifølge rapporten har Bergens Tidende en egen dekning av internasjonal politikk. Det var nytt for meg. I tillegg sier rapporten at vi legger meninger og kommentarstoff bak abonnement. Også det var nytt for meg.

Slik fortsetter det. Virkeligheten som beskrives er ikke til å kjenne seg igjen i. Da må det også gå galt når konklusjonene trekkes.

Eneste trøsten: Det er ikke Medietilsynet som skal forme den norske mediepolitikken i årene som kommer.

Det er politikere. De gjør klokt i å sette seg inn virkeligheten slik den faktisk ser ut for aviser landet over.

Svaret finnes ikke i rapporten som tilsynet nettopp har levert fra seg.