- Norsk presse er helt avhengig av troverdighet, og alt som truer troverdigheten, svekker både pressen og demokratiet, sier informasjonsrådgiver og i blant engasjert samfunnsdebattant Jarle Aabø til Medier24.

Derfor har han nå klaget inn Bergens Tidende til Pressens faglige utvalg, med spørsmål om det bryter med Vær varsom-plakaten når avisa har en politisk kommentator som også er politiker: Mathias Fischer er tidligere aktiv Venstre-politiker, og fra 2013 til 2017 fortsatt andre vara til Stortinget fra Hordaland.

- Dette handler ikke nødvendigvis om Bergens Tidende, men om pressen som sådan og hvordan man skal forholde seg til habilitetsregler, dobbeltroller og andre typer bindinger. Da blir BT en case som jeg mener PFU kan ta utgangspunkt i når de drøfter dette, sier Aabø videre.

- Du har ikke klaget dem inn for noen spesiell sak?

- Det jeg ber PFU svare på er ett enkelt spørsmål: Er det greit å ansette stortignsrepresentanter i redaksjonen? Er det innenfor eller utenfor Vær varsom-plakaten?

• LES MER: Her er hele Aabøs PFU-klage (pdf)

«Oppdaget» etter disputt om MDG-byråd

Den observante Facebook-debattant vil kanskje ha fått med seg det som kan oppfattes som foranledningen til PFU-klagen:

Denne uka skrev Fischer en kommentar i BT om hetsen mot og behandlingen av MDG-politiker og miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg i Oslo.

I en tidligere versjon av kommentaren hadde han også med en formulering om et blogginnlegg fra Jarle Aabø om MDG-politikeren, en formulering som nå er fjernet fra kommentaren - med følgende fotnote nederst:

«Redigert: Formuleringen om Jarle Aabøs blogginnlegg er justert, fordi den ga uttrykk for at hele innlegget hans var fullstendig feil. Det var en upresis beskrivelse, og jeg beklager.»

Dette etter at at Aabø reagerte overfor BT og Fischer.

Og nå klager altså den samme Jarle Aabø inn Bergens Tidende til PFU - for Fischers kommentarvirksomhet.

- Du forstår at dette kan leses som «hevn» mot Fischer, etter at dere hadde en liten disputt?

- I forbindelse med en politisk kommentar Fischer skrev, kom han i skade for å påstå feilaktige ting om en blogg jeg hadde skrevet. Dette beklaget Fischet, og rettet, sier Aabø.

- Men det var i den forbindelse jeg oppdaget hans roller, jeg var altså ikke kjent med disse fra før. Da fikk jeg et behov for å løfte denne problemstillingen inn til PFU, fordi alt som kan true pressens troverdighet hører hjemme der.

- Og hva Mathias Fischer selv eventuelt måtte føle, det kan jeg ikke forholde meg til. Han har rettet og beklaget, så den saken er vi helt ferdig med. Det er lov å gjøre feil, sier Aabø.

Mener koblingen kan skade pressens tillit

Da Fischer som 21-åring ble ansatt i Bergens Tidende sommeren 2014, skrev daværende politisk redaktør Frank Rossavik i en kommentar om bakgrunnen hans fra Venstre, og varaverv til Stortinget, blant annet slik:

«Det siste innebærer at han før valget i 2017 ikke kan kommentere hva som helst, fremfor alt ikke norsk partipolitikk.

Men det finnes så mye annet å skrive om, både i Norge og verden. Mathias Fischer debuterer med en kommentar om USAs dronekrig (...).»

Ifølge Aabøs klage har Fischer siden den gang «boltret seg i spaltene og skrevet en rekke kommentarer om blant annet politikk og politiske strukturer».

Og det er denne praksisen han stiller spørsmål ved:

- Denne saken har fått leve sitt liv i en betydelig, stor redaksjon, med svært lite debatten rundt rollen. Den bør løftes og diskuteres av PFU.

- Også fordi Trump, Brexit og andre saker har vist hvor lav tillit lesere generelt nå har til pressen. Alt som kan dra ned denne tilliten ytterligere, er til skade for den svært viktige funksjonen pressen har, sier Aabø.

- Du antyder at BT har skiftet kurs i «hva» Fischer kan skrive om?

- Det spiller jo ingen rolle hva han skriver eller ikke skriver. Kan en norsk redaksjon ansette en person som innehar Norges fremste politiske verv? Det er dét dette handler om, og hvordan det påvirker en redakjsons troverdighet.

PS! Norsk Presseforbund ved fungerende generalsekretær Nils Øy opplyser til Medier24 at man ikke har fått sett på klagen, og derfor ikke kan si noe om hvordan den eventuelt vil bli håndtert.

BT-sjef: - Vi vurderer fra sak til sak om Fischer har den habiliteten som skal til

Mathias Fischer selv ønsker ikke å kommentere PFU-klagen overfor Medier24, men opplyser at han aldri har møtt på Stortinget, hatt kontakt med Stortinget, møtt i Venstres stortingsgruppe eller hatt kontakt med dem «i kraft av å være vara». Han er heller ikke lenger medlem i partiet.

Sjefredaktør Øyulf Hjertenes i Bergens Tidende viser til Medier24 også til kommentaren og begrunnelsen daværende politisk redaktør Frank Rossavik ga i 2014, og at denne i prinsippet fortsatt gjelder:

- Vi ansatte Fischer som et 21 år ungt og stort journalistisk talent. Den statusen han hadde og har gjør at han ikke kan skrive om alle typer saker, og det betyr at vi må vurdere det fra sak til sak om han har den habiliteten som skal til, sier Hjertenes.

- Partipolitikk generelt, og særlig Venstre, er noe som Mathias Fischer ikke skriver om.

- Ikke en enkel linje å dra

Hjertenes understreker videre at BTs kommentatorer ikke er nøytrale observatører, de skal være meningsbærende - og at alle har en bakgrunn.

- Det viktige og avgjørende er om vi kan være trygg på habiliteten deres.

- Men hvor går grensa for hva som er «partipolitikk» - er ikke alt som omhandler norsk politikk det? Hvis han skriver om for eksempel regionale politiske saker, regionreform, eller lignende? Eller nå - om Lan Marie Nguyen Berg?

- De fleste spørsmål man skriver om er jo politiske, og det er ikke en enkel linje dra. Det viktige her er at leserne er kjent med bakgrunnen til BTs kommentator. Og utover det har han idag ingen tilknytning til partiet, sier Hjertenes.

- Hvis noen mener vi bør merke tydeligere, så lytter vi til det

- Hvis leserne skal være kjent med hans bakgrunn, burde kommentarene til Fischer merkes med hans tilknytning og varaplass på Stortinget?

- Vi har tidligere informert leserne om hans bakgrunn og status som andre vara, og forøvrig støtter vi oss til PFU som i en annen sak innklaget sak har uttalt at BT ikke behøver å nevne tilknytningen i saker som ikke handler om partipolitikk, sier sjefredaktøren.

- Men hvis noen mener vi bør merke tydeligere, så lytter vi til det. BT er et åpent mediehus, og vi er glad for alle innspill på hvordan vi kan bli mer åpne. 

• LES OGSÅ: Vinteren 2015 behandlet PFU en klage på en konkret kommentar fra Fischer, hvor hans habilitet også var en del av saken. Den gang ble BT frikjent og brøt ikke god presseskikk.

- Har denne linjen for hva han kan skrive om endret seg?

- I prinsippet skal den være lik, men vi kommer samtidig «lengre og lengre vekk» fra det tidspunktet. Det øyeblikket varaplassen hans går ut, har han heller ikke noen form for formelle bindinger. Så vil du aldri være «uavhengig» av deg selv og din historie, men det er ingen av oss.

- Det er lenge siden 2013, men når vi nærmer oss et nytt valg - blir det enda viktigere?

- Det er alltid viktig at habiliteten til våre journalister og overfor leserne er godt ivaretatt, uavhengig av hvilken periode vi er i, sier Hjertenes.