HÅVARD NYHUS, frilansjournalist og spaltistt.Francisco Munoz
- Hvis norske medier skal følge Bergens Tidendes nye policy, går det ikke an å leve av å være frilanser i Norge
Håvard Nyhus fikk sparken som spaltist da BT «oppdaget» at han også gjorde kommersielle oppdrag. Nå advarer Nyhus mot en politikk han mener gjør det umulig å overleve som frilansjournalist.
- Hvis hele bransjen skal tolke dette så strengt som BT har gjort, vil det være helt uholdbart for norske frilansere. Det er kanskje mitt viktigste ærend her: Da tar du inntektsgrunnlaget bort fra mange norske frilansere, som er avhengig av å sjonglere på denne måten, sier Håvard Nyhus.
Og legger til:
- Avisene får også selv et kjempeproblem: De har gjort seg avhengig av en modell hvor de kan lønne frilansere, kritikere og anmeldere med svært lave honorarer, og likevel fylle opp avisen og kultursidene med stoff.
- Denne modellen forutsetter rett og slett at skribenter og fotografer får inn flere inntekter fra andre typer oppdragsgivere, mener Nyhus.
Ble «avskjediget på dagen»
Forrige uke skrev Håvard Nyhus en personlig kronikk på Medier24, om hvordan hans etablerte spaltistvirksomhet for Bergens Tidende ble avsluttet på dagen i fjor høst.
Hans forbrytelse: Sporadiske oppdrag av kommersiell art, i dette tilfellet oppdragsjournalistikk for utgivelser fra Mediaplanet.
BTs sjefredaktør Øyulf Hjertenes svarte at dette handler om ryggraden vår, om grunnprinsippen ei norsk presse, og viste i et skriftlig tilsvar til Vær Varsom-plakaten, som det regelverket Nyhus mente han ikke kjente til.
- Om redaktøren blar i sin egen avis, vil han finne en rekke medarbeidere som også tar på seg kommersielle oppdrag, og slik skaper seg et levebrød. Det være seg fotografen som tar noen reklamefoto på si, eller den offentlige kommunikasjonsarbeideren som er kulturskribent på kveldstid.
Håper på en større debatt om frilansere og arbeidslivets spilleregler
Det er nå tre måneder siden Håvard Nyhus sin virksomhet i BT opphørte på dagen, og han sier at det var under tvil at han til slutt bestemte seg for å publisere teksten forrige uke.
Publiseringen førte til stort engasjement, debatt og støtte i sosiale medier.
Samtidig kjenner Nyhus på frykten for hvilke konsekvenser det kan føre til - både i form av oppmerksomhet på tidligere kolleger, og vansker med å få oppdrag selv.
- En liten del av meg hadde jo lyst til å lukke dette kapittelet. Jeg har ikke lyst til å forfølge det inn i bitterhetens rike. Så kan jeg i verste fall framstå som en kranglevoren, vanskelig og selvmedlidende fyr, slik at andre oppdragsgivere kanskje vil tenke at han der Håvard Nyhus er det like greit å holde seg unna.
- Samtidig kjenner jeg på et personlig ønske om å ta til motmæle: Slik vil jeg ikke at arbeidslivet skal være, enkelt og greit. Det er det jeg håper at dette kan anspore til - en større debatt om arbeidsliv og arbeidstakeres rettigheter. Dessuten - som journalist mener jeg at jeg er forpliktet til å si fra om kritikkverdige forhold.
- Hvorfor kunne jeg ikke fått en samtale?
Nyhus understreker at han, til tross for betydelige lavere inntekter de siste månedene, ikke har noen akutte, økonomiske utfordringer.
Det er ikke av hevn han gikk ut mot tidligere oppdragsgiver, men erkjenner at dette også har noen rent menneskelige sider. Ja, de første ukene etterpå var han lei seg, nedfor og i villrede.
- Jeg var simpelthen veldig lei meg. Og skjønte ikke hva som hadde truffet meg. Og det er disse menneskelige sidene ved saken som jeg ennå sliter med å forsone meg med.
- For hvis det er slik at det er nye kjøreregler som gjelder etter at Hilde Sandvik og Gard Steiro ga seg – hvorfor kunne ikke ledelsen invitere til en medarbeidersamtale der disse ble klargjort? Og slik gi folk anledning til å droppe det som eventuelt måtte være problematisk.
- I stedet ble jeg altså hevet ut på dagen, helt uten forvarsel. Etter tre år som avisens faste mediekommentator, fortsetter Nyhus.
- Jeg hadde ikke den fjerneste anelse om at jeg satt i noe slags oppsigelsesmøte. Om noe var møteinnkallelsen påfallende udramatisk.
- Fullt mulig å ha et ryddig og avklart forhold
Nyhus avviser ikke at det selvsagt fins koblinger som ville vært uakseptable - for eksempel hvis en frilanser den ene dagen journalistisk anmelder et produkt fra et firma, og den neste dagen lager innholdsmarkedsføring om det samme produktet.
Men han holder fast på at det er fullt mulig å ha et ryddig og avklart forhold til avstanden mellom redaksjonelle oppdrag, og enkelte oppdrag som ikke kan defineres som uavhengig journalistikk:
- Hvis man har en bevissthet rundt dette, og som mediehus tar en prat med sine frilansere, er det fullt mulig å håndtere dette. Det er jo til syvende og sist et tillitsspørsmål: Er frilanseren skikket til å sortere og håndtere disse grensene?
- I stedet valgte BT «presseetisk panikk», mener Nyhus.
Selv har Nyhus skrevet om vidt forskjellige saksområder innenfor de sporadiske oppdragene han har gjort av oppdragsjournalistikkk, og sier han har takket nei til enkelte oppdrag som kunne vært problematisk med tanke på hans «hovedvirke».
I den første kronikken viste han til endringene Norsk Journalistlag gjorde for to år siden, som åpner for at frilansjournalister også kan ta kommersielle oppdrag på si.
Samtidig har ikke NJ kunnet hjelpe Nyhus i denne konkrete sak - av den enkle grunn at han ikke er medlem.
- Skal du gjøre noe med det?
- Det må jo være moralen her: For guds skyld, organiser deg. Ikke tenk at du er usårlig, udødelig eller hinsides den slags problemer. Det har vært en lærepenge for meg, sier Nyhus.
Og slår fast han vil melde seg inn, så snart han har noen avklaringer for den framtidige jobbsituasjonen på plass.
Kan frilansere gjøre kommersielle oppdrag? Ja, svarer BTs sjefredaktør Øyulf Hjertenes. Hvis «integriteten er ivaretatt»
Sjefredaktør Øyulf Hjertenes i Bergens Tidende svarte forrige uke på kritikken med et tilsvar, som du kan lese i den opprinnelige saken.
Denne uka stilte Medier24 flere nye spørsmål til Hjertenes, som fortsatt er tilbakeholden med å gå inn på kjernen i striden.
Som det mange har kommenterte i sosiale medier: Hvorfor kunne ikke BTs ledelse forsøke en dialog med Nyhus om å avslutte de kommersielle oppdragene, i stedet for å avslutte samarbeidet på dagen?
Slik svarer sjefredaktøren på det:
- Jeg ønsker ikke å gå inn på samtalene vi har hatt med Nyhus om hans konkrete sak, utover å konstatere at vi har en ulik oppfatning om hvordan en mediekommentator bør opptre for å ivareta og verne om egen integritet.
- Dette var bakgrunnen for at Nyhus i fjor høst ble varslet om at BT ikke ønsket å kjøpe inn flere artikler fra ham i denne omgang. La meg legge til at Nyhus har gitt mange gode bidrag til BTs journalistikk, og jeg synes det er leit at BT og Nyhus har havnet i denne situasjonen, sier Hjertenes.
- Men for å spørre helt konkret: Hvorfor ble dette avsluttet på dagen, i stedet for å bringe dette i ordentlige former?
- Det ønsker jeg ikke å kommentere utover det jeg allerede har sagt.
Mener man i større grad må velge mellom journalistikk og reklame
På spørsmål om en slik linje kan gjøre det vanskeligere å leve av å være frilanser, erkjenner Hjertenes langt på vei det:
- Problemstillingen er interessant å diskutere. Jeg tror fremveksten av content marketing kan gjøre det vanskeligere å være frilanser, fordi man som frilanser i større grad må velge om man driver med journalistikk eller med reklame.
Men hvor går dette valget, og hvor går grensa? Og er det slik at frilansere og medarbeidere i Bergens Tidende ikke kan gjøre «ikke-journalistiske» oppgaver?
Jo, svarer Øyulf Hjertenes:
- Det er lang tradisjon i norsk presse for at frilansere også har kommersielle oppdrag, for eksempel holde foredrag, fotooppdrag for bedrifter, musikkopptredener, og så videre.
- Dette gjelder også i BT. Så ja: BT-frilansere kan ha kommersielle oppdrag. Vi kan nytte frilansere som har kommersielle oppdrag så lenge frilanserens integritet og uavhengighet er ivaretatt.
Forskjell på en årsrapport og content markerting
- Det sentrale spørsmålet for oss er med andre ord ikke om man kan ha kommersielle oppdrag i tillegg til å drive frilansjournalistikk, men om man som frilanser ivaretar og verner om egen integritet og uavhengighet, utdyper sjefredaktøren.
Og det er i disse vurderingene Øyulf Hjertenes mener fremveksten av såkalt content marketing utfordrer praksisen i norsk presse med at frilansere også kan gjøre kommersielle oppdrag.
Fordi det i sin form ligner på journalistikken:
- Content marketing ligger tettere opp til det journalistiske uttrykket enn bilder i en årsrapport, og da blir det enda viktigere å ha gode diskusjoner rundt integritet og uavhengighet. Dette er diskusjoner vi har i BT nå, sier Hjertenes.