Denne uka ble han sjefredaktør i Bergens Tidende. Men hvem er egentlig Øyulf Hjertenes?

Denne uka fikk Bergens Tidende ny sjefredaktør. Det ble ingen kvinne, og ikke uventet ble det en intern kandidat.

Og som som BA spådde i juni, og Medier24 konkluderte på mandag, var det Øyulf Hjertenes som tirsdag ble ansatt som ny ansvarlig redaktør i Bergens Tidende.

Men hvem er han egentlig, og hva skal han gjøre med BT? 

Vi ringte for å få svaret.

• Navn: Øyulf Hjertenes (36)
• Stilling: Sjefredaktør i Bergens Tidende
• Antall timer arbeidsuke: Jeg ser for meg en 50-60 timer. Ligger vel på det nå, og håper ikke det blir verre.
• Aktuell: Ansatt og påtroppet som sjefredaktør i Bergens Tidende denne uka

Fem faste først:

1. Hvilke sosiale medier bruker du? - Facebook, Twitter, Instagram, Snapchat, Whatsapp, Linkedin. Det er vel mest Facebook.

2. Har du lineær-TV? - Nei. Det vil si: Jeg har TV hjemme, men jeg kjører kun via internett og smarte apper. NRK-lisensen betaler jeg dog. Det mener jeg er en skatt.

3. Leser du papiravis? – Ja - absolutt. Jeg leser jo BT, BA, Dagens Næringsliv - men den leser jeg vel egentlig digitalt. Firdaposten leser jeg også som eAvis. Og så blar jeg gjennom Oslo-avisene.

4. DAB eller FM? – FM inntil videre. Jeg vet ikke helt dette med DAB, det er en litt pussig historie. Jeg merker at jeg stort sett hører via internett uansett.

5. Netflix eller Popcorn Time? – Netflix. Jeg har ikke prøvd Popcorn Time, men skjønner jo at halve Norge bruker det.

God morgen! Hvordan har denne uka vært?

- Den har vært veldig gøy og overveldende og hektisk. Det var en fin dag på tirsdag da ansettelsen ble offentliggjort, med masse oppmerksomhet og gratulasjoner.  Så har det vært overraskende mye presse, og det er artig. Det tyder jo på at BT har en posisjon som mange er opptatt av.

Hva har du rukket å gjøre ?

- Det har vært lite action internt de første dagene. Jeg har evaluert valgdekningen vår. Så har jeg vært på NRK, BA, rundt omkring og snakket med aviser. Og så har jeg snakket med en del folk i BT, og satt meg mer inn det fellesskapet vi er en del av i Schibsted.

Kan man bli slukt av Schibsted i en slik jobb?

- Nei, det tror jeg ikke. For BT er det veldig viktig at vi er en god partner inn i Schibsted. Ikke minst fordi den utviklingen som skjer i konsernet, er så avgjørende for den jobben vi skal gjøre. Men jeg skal ikke være så mye i Oslo at jeg ikke får løpe rundt i lokalene her. Det skal jeg gjøre.

Hvordan kommer du til å være som sjefredaktør?

- Internt så vil jeg gjerne være synlig, på samme måte som Gard Steiro var før meg. Det er viktig fo å bygge BT som ett lag. Eksternt er det viktig å være både en ambassadør for mediehuset, men og å være BTs stemme utad når det gjelder journalistikken. Bergen er en by hvor det koker på høy temperatur og ganske ofte koker det over. Da er det sjefredaktøren sin rolle å stå opp for journalistikken.

Dere skal være heiagjeng for byen, og samtidig være en kritisk stemme?

- Ja, samtidig som vi tar hensyn til enkeltpersonene. Og i en by med sterke meninger, blir BT jevnlig beskyldt for å være sosialistisk. Han der røde Gard Steiro. Mens venstresida kaller oss for den blåblå avisa. De harde beskyldningene kommer fra begge kanter, og da er det i sum greit. Vi har store, viktige saker om ordføreren, bybanen, Brann - og folk har stort engasjement. Man kunne ønske seg at at det var annerledes, men da ville jo Bergen blitt kjedelig.

- Hva skiller deg ut?

- Det blir ikke noe linjeskifte i BT. Det som blir særlig viktig for meg er å løfte de store sakene i regionen. Og at vi utvikler videre digitale produkter som gjør at leserne vil betale digitalt. Det er utrolig viktig at vi fortsetter med det, og det er jobb nummer én. Hvis vi ikke lykkes med det, har vi et stort problem.

Og hva skal du gjøre de neste 100 dagene?

- Da skal vi sette sammen et redaktørkollegie. Og så vil vi ha begynt å komme langt med å meisle ut planene for hvordan vi skal jobbe framover. Det blir ikke noe linjeskifte i BT. Vi skal fortsatt være en avis for hele vestlandsregionen. Men den viktigste jobben framover handler om å utvikle digitale produkter som gjør at leserne vil betale.

Du har en nyhetsredaktør som er konstituert, og du rykker selv opp fra jobben som utviklingsredaktør. Disse jobbene skal du nå besette?

- Det er ikke sikkert vi skal ha de samme titlene og rollene som før, for situasjonen og behovene er litt annerledes nå enn for noen år siden. Det eneste som er sikkert er at vi skal ha en nyhetsredaktør i BT. Vi har gode kandidater internt, og da bruker vi ikke tid og penger på å lyse det ut eksternt. Det er en stor fordel å kjenne byen og lynnet - og å forstå merkevaren - hvis du skal være redaktør i Bergens Tidende.

Du varsler endringer, og mål om enda mer digital brukerbetaling. Hva skal være nytt fra den måten dere selger i dag?

- Det er i hvert fall et behov for brukerbetaling, når vi ser hvordan den digitale inntektsveksten på annonser har stoppet opp. Og andelen for abonnement og åpent nett er ikke nødvendigvis det vitkigste her. Det er brukeropplevelsen, og hvilke produkter vi tilbyr som er utover en «A-sak med bilde». Er det noen tjenester vi kan selge, kan vi gjøre folk mer til medlemmer i BT enn kunder? Og er det betalingsvilje for journalistikk i framtida?

Men når kommer en løsning som gjør at jeg kan kjøpe én pakke melk når jeg ser et glass jeg har lyst på, og ikke blir tvunget til å kjøpe 1000 liter hver måned for å drikke et glass en gang i blant?

- Du mener å kjøpe enkeltsaker eller utgaver? Vi har dagspass på BT.no nå. Det koster 30 kroner, og da får du tilgang i ett døgn og hele avisen digitalt. Vi vil jo helst få folk inn på abonnement, det er det som må til for å lykkes med en økonomisk modell. Men dagspass er en enkel måte å få de «innenfor» i hvert fall.

Ja, der fant jeg dagspasset. Nå har jeg kjøpt et dagspass mens vi snakker. Jeg synes det var litt for mange klikk, fortsatt. Hvordan kan dere gjøre dette enklere?

- Det er nok noe alle norske medier sliter med: Det har vært for tungvint å kjøpe. Men et like stort problem er nok at de digitale betalte produktene har vært litt utydelige. Jeg tror fortsatt det er litt utydelig for mange lesere. Hva er det egentlig vi skal betale for? Og handler et digitalt abonnement bare om eAvis? Jeg tror vi må komme videre fra det, hvis vi skal få et volum som er til å leve av.

Før du tiltrådte var det mye diskusjon om kjønn og Schibsteds mange menn. Skulle du ønske at du var en kvinne?

- Hehe. Jeg har ikke tenkt å gjøre noe med det i hvert fall! Nå kjenner jeg godt til den diskusjonen og synes den er viktig. Men for Bergens Tidende sin del: Vi har en kvinnelig administrerende direktør, produktdirektør, HR-direktør, økonomidirektør, kultur- og debattredaktør og vi har hatt kvinnelige sjefredaktører og nyhetsredaktører. Jeg tror ikke alle kan si det samme som BT. Når det er sagt, så er det et spørsmål som opptar meg og.

Du mener at BT kan ikke få skylda for at det få kvinner i Schibsted?

- Du kan kanskje si det slik. Vi har en andel 50-50 på toppleder og ledergruppe. Nå var forrige sjefredaktøren en mann, og før det hadde vi Trine. Og så tror jeg (Så jeg tror) andre mediehus har mer å svare for enn Bergens Tidende.

På vei til jobben har du hatt intern konkurranse. Hvordan blir det å jobbe med disse kollegene nå?

- Det har vært flere interne kandidater, forstår jeg. Men det er bare bra, det betyr bare at det er mange flinke folk her. En lang prosess er positivt - det gir et solid mandat. Og jeg opplever ikke at det er noe ondt blod mellom noen i BT. Jeg har et godt forhold til alle på huset.

Og så er du økonom. Men det er så lenge siden at du slipper å bli kalt blåruss?

- Jeg begynte å jobbe som frilansjournalist i Firdaposten da jeg var 15 år, og har jobbet med det mens jeg studerte. Jeg har en siviløkonomgrad og cand. oecon-grad (samfunnsøkonomi), og begynte å jobbe i BT etter at jeg var ferdig på NHH. Så jeg har vært journalist hele veien også.

- Og dette med å være økonom; det er nok litt jåleri over det også. Noen tillegger deg positive egenskaper fordi du har den eller den utdannelsen. Med rette eller urette.

Men hvilke fordeler gir det deg å være økonom - i disse tider?

- Jeg tenker kanskje to ting: Hvis vi tenker redaksjonelt, så er det viktig å forstå næringslivet og samfunnsutviklingen. Det er et viktig premiss i den journalistiske dekningen.

- Og så er det stadig viktigere også for å lede et mediehus. Før handlet det å være redaktør om å få tildelt et budsjett, og det brukte du på journalistikk. I dag må vi hele tida jobbe med budsjettene og økonomien, redaktørrollene er blitt mer dynamisk. og vi lever i større grad av journalistikken. Ikke bare av annonseinntekter, slik noen trodde før. 

Du begynte altså karrieren i Firdaposten. Hvor viktig var lokalavis-skolen for deg?

- Det har vært utrolig viktig for meg. I lokalavisen får du uforholdsmessig stort ansvar, uforholdsmessig tidlig, og blir satt til å gjøre alt. Du får følge saken din fra den første telefonen, til den er helt i mål. 

- Nå er det jo blitt sånn - jeg opplever noen ganger at det kommer velutdannede søkere til BT med tunge mastergrader og ingen erfaring fra journalistikk, men som likevel har ambisjoner om å starte med å avsløre korrupsjon. Du må lære deg journalistikken steg for steg. Det er ingen som begynner på Brann eller Rosenborg. Du må gå stegene via juniorlagene og lavere divisjoner først.

Så de som vil bli sjefredaktør i BT, bør begynne å jobbe i Firdaposten?

- Ja! De må begynne å jobbe i lokalavis, skrive og skrive og skrive. Og så ville jeg vurdert å ta en annen utdannelse enn journalistikk, ta en fagutdannelse. Om det er medisin, politikk eller juss er egentlig ikke så viktig. Så kan du lære journalistikken i en redaksjon i stedet. Ingenting galt sagt om journalistikktudanningen, men det gir en veldig god tyngde å kjenne et fag - hvis du for eksempel skal skrive om medisin eller politikk.

Du har også vært innom BA og Dagbladet. Jeg har skjønt at jeg må spørre deg om hva som var det pinligste oppslaget du hadde i Dagbladet?

- Haha, det kan jeg fortelle om. Det var litt pussig når å være stringer for Dagbladet i Bergen, for desken i Oslo er opptatt av tre ting i Bergen: Hendelser og ulykker, Brann - og disse rare bergenserne. Det var kategoriene. Den siste kategorien var min pinligste sak:

- BA hadde laget et litt tvilsomt oppslag på at langt flere trøndere enn bergensere forlenger penis. Hvor på BA konkluderte  på side 1 at bergensere var mer velutstyrt enn bergensere. Så da lagde jeg en sak med nyhetslederen i BA og et bilde tatt på kondomeriet med noe svært utstyr. Det var vel pinlig både for meg og han. Han er forøvrig journalist i BT i dag, en flink fyr. (Fotnote: Medier24 har forsøkt å framskaffe en faksimile av denne saken, men alt vi fant var denne saken uten bilde på Dagbladet.no). 

- Men om det, altså: De tre kategoriene der - blikket på Bergen er noen ganger litt rart fra nesten av landet. Derfor er BT viktig, at sånn at vi kan løfte de sakene som faktisk er viktig for Bergen og Vestlandet. 

Hva kommer du til å savne fra utviklingsredaktør-jobben? Og hvordan skal du klare å ikke gjøre den jobben fortsatt?

- Det jeg kommer til å savne er å være tett på deler av produktutviklingen vår. Det er veldig gøy, med spennende prosesser. Nå kommer jeg til å engasjere meg i utviklingsjobben også, men jeg må åpenbart delegere ansvaret. Ellers vil jeg ikke klare å gjøre den jobben jeg skal gjøre. Og vi har mange flinke folk i BT som er klare til å ta ansvar.

BT har hatt og har utdannet flere sjefredaktører de seneste åra. Trine og Gard - så Tor Olav til Adressa og nå deg. Men både Trine og Gard ga seg etter noen år. Hvor tøft er det å være sjefredaktør i Bergen?

- Gard Steiro og Trine Eilertsen satt vel i snitt i underkant av fire år hver. Det er klart det er en tøff jobb. På den ene siden står du i en veldig kok eksternt, og de seneste åra har det vært flere store omstillinger. Og en type som Gard har har et ekstremt brennende hjerte. Han løper sprint år etter år, det er ikke noen saktegående maraton. Det tar kanskje på.

- Og for min del: Jeg har ikke tenkt noe tidsperspektiv på det. Det må vi bare se. Kanskje blir jeg redaktør kjempelenge, og kanskje blir jeg ikke det. Det kommer også helt an på hva som skjer med oss og med bransjen. Kanskje er jeg ikke den riktige til å lede BT om to-tre år. Nå tenker jeg litt på det som at jeg er odelsgutten som skal ta over gården for en tid, og alltid prøve å levere den videre i enda bedre stand.

Nå blir du sjefredaktør. Da blir det slutt på all fritid?

- Hehe, ja, det er jeg faktisk litt redd for. Jeg har jo familie, og det er viktig for meg. Så jeg innser at det kan bli færre turer på Ulriken de neste månedene.

Hva gjør du når du ikke er på jobb?

- Jeg har to små barn og kone. Og så er jeg er glad i å gå på fjellet og drive med alle former for friluftsliv. Men det må skje sakte. Jeg liker å gå seige turer i fjellet, lange turer på ski, koke oksekjøtt i fem timer. Jeg liker ikke ekstremsport, krim eller hurtigmat. Ja, det må helst gå litt sakte på fritida. Kanskje for å avreagere fra arbeidshverdagen.

I dag er det fredag. Hvordan ser resten av dagen ut?

- I dag skal jeg snakke med litt flere folk, både på huset og utenfor. DN kommer innom, og så blir jeg portrettintervjuet av studentavisa på Norges Handelshøyskole. Så skal jeg oppdatere meg på salg og trafikktallene den siste uka. Da tenker jeg dagen er gått. Og i kveld skal vi ha avslutningsfest for Gard Steiro.

Når kommer den første lørdagskommentaren fra BTs nye sjefredaktør?

- Jeg liker jo å skrive. Det øyeblikket når du føler at du lykkes med en tekst, er kanskje det beste øyeblikket du har. Og det kan jeg ikke gi slipp på. Men det blir kanskje ikke like ofte som før.