I fjor skilte Bergens tre bydelsaviser seg helt fra Schibsted. Resultatet ble lokal valgfrihet og ny optimisme

- Bydelsavisene er fortsatt viktige for folk. Vi har en helt annen relasjon til dem enn de store avisene. Akkurat som lokalaviser over hele landet.

Det sier Ståle Melhus, redaktør for Fanaposten.

Han har et stort hjerte for lokalavisene, som han for noen år siden også var styreleder for, i Landslaget for lokalaviser.

Men denne relasjonen kommer ikke av seg selv, understreker redaktøren:

Man må skrive om ting som betyr noe for folk.

- Vi skal ikke være servile, og må være kritiske. Men ikke bare det. Det er 10 saker om Trump hver dag, og ellers nok av elendighet. Vi leverer noe annet, vi skriver hverdagen og om det som er viktig i nærmiljøet der folk bor, sier Melhus.

Lokalt reklamekonsern tok over

Fanaposten er den største av de tre bydelsavisene eid av Bydelsavisene Bergen AS. Disse omsatte i 2017 for rundt 22 millioner kroner til sammen.

Inntil i fjor høst eide Schibsted gjennom Bergens Tidende 50 prosent av trioen, mens reklamegruppen Media Bergen eide resten.

Men BT erkjente at de hadde nok med seg selv. Og at det kanskje var best også for bydelsavisene om de kunne tenke mest på egen drift. Dermed overtok den lokale reklamegruppen alle aksjene i eierselskapet.

Men når et avishus med en halv milliard i omsetning sier nei til å drive bydelsavisene, hvorfor vil da et reklamekonsern med en rekke byråer og 300 millioner i omsetning gjøre det?

Fordi det er viktig, mener Media Bergen-sjef Ove Grønnevik:

- Vi tror på bydelsavisene. I en tid med store endringer i mediebransjen er nettopp disse avisene veldig viktig i sine nærområder, de tar opp saker som andre ikke skriver om.

- Og så tror vi på redaksjonelt, redigert innhold, legger han til.

Det er en viss idealisme og lokalt engasjement, påpeker Ståle Melhus. Men ikke bare det, understreker Grønnevik:

- Det må selvsagt være bærekraft og lønnsomhet, sier han.

Har lagt tøffe tak bak seg

Bydelsaviser forsvant nesten fra vokabularet i den norske avisfloraen da Amedia i 2014 la ned DittOslo og tolv gratisaviser i hovedstaden. Siden har riktignok noen av disse dukket opp igjen som rene lokale nettaviser.

Samtidig levde bydelsavisene i Bergen videre, men ikke uberørt av de tøffe tidene i bransjen:

Fanaposten kuttet fem av elleve årsverk, også de andre avisene ble rammet. Høsten 2014 vedtok Bydelsavisene å flytte alle fra sine bydeler og inn i Bergen sentrum, til protester fra ansatte. Ett år senere gjorde de retrett.

- Fra sentrum og til Lagunen tar det åtte minutter å kjøre. Men for leserne er det alt for langt. Det er leserne vi er til for. Og hvis vi flytter oss bort fra dem, forteller vi at de ikke er så viktige. Da vi kom tilbake til Nesttun i 2016, var det som å komme hjem igjen, sier Melhus.

Etter å ha lagt de tøffeste årene bak seg, har det gått bedre for lokalavisene. Sydvesten og Åsane Tidende har begge snudd flere år med røde tall til balanse i fjor. Fanaposten leverte driftsmargin på pene 7,1 prosent.

Kenneth Dahling, som er daglig leder for alle tre avisene, beskriver situasjonen slik:

- Alle har jobbet godt etter noen tøffe år. I noen av titlene har vi økt annonseinntektene igjen de siste åra. Og så har vi gjort mye på drift, IT og produksjon.

Fra Rolls Royce til spesialtilpasset hyllevare

Etter noen år med underskudd eller marginale overskudd, kunne altså Ståle Melhus og Fanaposten vise til et solid driftsresultat på 829.000 kroner i fjor. Og det betyr mye å få orden på tallene:

- Når vi skal omstille oss, er det utrolig viktig å unngå røde tall. Nå har vi resultater som gjør at vi kan se framover og tenke på hvordan vi utvikler produktene, gjøre riktige investeringer - og får flere lesere, sier han.

Det betyr blant annet å bruke mer penger på journalistikk, og mindre på tunge systemer, hvor man som liten lokalavis også havner bakerst i køen.

- Må du kjøre med Rolls Royce, hvis du kan klare deg med Volkswagen? I Schibsted hadde vi det beste som var å få tak i for penger, men det er ikke alltid det står i forhold til våre behov, som lager noen og 50 sider i uka på papir og nettavis, sier Melhus.

De tre avisene valgte dermed bort store konsernløsninger til fordel for plattform og teknologi fra svenske Roxen.

Flere abonnenter - og mer løssalg

I vår kom omsider Fanaposten også med ny betalingsløsning på nett. Det ga umiddelbar respons, forteller Ståle Melhus:

- Vi solgte over 100 nye abonnementer den første uka med ny betalingsløsning, og det går fortsatt rette veien. Mange ønsker å kjøpe rene nettabonnement og betale per måned.

- Det er viktig at små aviser også har mulighet for å selge innholdet slik leserne vil ha det. Vi har fått mange gamle kunder tilbake som følge av dette, og en del nye.

Det kommer godt med, etter et opplagstall på rundt 500 de tre seneste åra.

Bydelsavisen - som målt i dekning fortsatt har stort potensial i Fana - går også mot strømmen når det gjelder salg av dagspass:

- Når vi ikke lenger var prisgitt felles oppkjørte løyper, kunne vi ta grep for å innføre dagspass. For oss var det riktig, og vi har økt løssalget vårt i år, sier Melhus.

Nøkkeltall 2017 for de tre avisene

Opplagsutvikling 2014-2017

*I 2015 gikk lokalavisen Lyderhorn inn, og ble en del av Sydvesten.