Bergen, 2018: Pop up debatt om nynorsk på Bybanen ved bhybanestoppet Nonneseterkvartalet. Fra høyre: Peder Lofsnes Hauge , Anna Magnus (debattleder), Arve Waage. Bjørn Erik Larsen
Bergens Tidende sier nei til sponsorer på event
Bergenserne gikk av skaftet da nynorsk skulle bli språket på Bybanen. BT tok debatten – på Bybanen, med egen bærbar mikrofon og høyttaler.
Ole Dag Kvamme
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
– Det skal være enkelt. Jeg kan bære med meg mikrofonene og utstyret selv. På den måten kan vi være ute og møte folk, sier eventansvarlig Anna Magnus i Bergens Tidende.
Som Aftenposten og Fædrelandsvennen har også Bergens Tidende hoppet på event-toget. Men i motsetning til de andre to Schibsted-avisene finner du ingen annonsører eller sponsorer på deres eventer – foreløpig.
I stedet er det gjerne kun Anna Magnus, en journalist og en pakke mikrofoner og høyttaler som drar ut i byen når BT lager debatt.
– Det er ingen motsetning mellom journalistikk og annonser. Men foreløpig har vi ikke konferanser. Det kan være kostbart. Ambisjonen vår er å være mye ute i Byen. Da har vi valgt en enkel modell, og vi har kun billettinntekter. Det skal være mye billigere å komme på våre arrangementer når man er abonnement, sier Anna Magnus.
Fra film til arrangement
Magnus kom fra produksjonslederjobb i Pandora film til jobben som arrangementsansvarlig i BT i mars i fjor. Etter seks måneder i fødselspermisjon, har eventsatsingen skutt full fart i Bergen.
Arrangementene legges ut på BTs sider på Facebook, under fanen «eventer». Her legges også lenker ut til enkel billetthandel via Hoopla.
– Vi prøver ikke å ha planer mer enn to–tre uker framover. Vi skal være aktuelle, sier Magnus.
Da BT ville prøve ut debatten om deling av bilder med seksuelt innhold, arrangerte avisen like godt en fiktiv rettssak i samarbeid med Advokatforeningen i Bergen, i Bergen tingrett 29. november.
På samme måte flyttet de debatten om Vigdis Hjorths kontroversielle roman og urpremiere på en teateroppsetning av romanen til Den Nationale Scene en uke tidligere. Der stilte to teaterkritikere og en litteraturkritiker til debatt, med BTs kulturredaktør Frode Bjerkestrand som ordstyrer.
Begge steder fikk de låne lokaler gratis, men klarte likevel å få alle billettinntektene. Brorparten av debattene avholdes likevel hjemme i Bergen Media City, fordi det ofte er enklest.
Eksperimenterer med uttrykket
De har også laget en egen forestilling, da de transformerte BTs snøras-dokumentar «Fem fot under» av Bjørn Asle Nord til en audiovisuell opplevelse. En skuespiller leste teksten, en musiker hadde komponert musikk til.
– Når du endrer fra skriftlig til muntlig form, må du bruke andre virkemidler. Vi eksperimenterer med uttrykket, men for øvrig gjelder de samme kravene som til all annen journalistikk, sier Magnus.
At ikke BT har kommersielle eventer, er likevel ikke helt riktig. Lysfest og Ønskekonsert er godt kjente arrangementer, hvor avisen markerer sin patriotiske hånd over byen. For å være helt tydelig på hva som er journalistikk, er alle andre arrangementer merket «BT inviterer».
Det skal sies at disse dominerer listen fullstendig. I november inviterte redaksjonen fire ganger, og i oktober seks ganger.
Ifølge Magnus varierer antallet tilskuere fra noen titall til flere hundre. Med fem arrangementer i september nærmer det seg et snitt på ukentlige journalistiske happenings i Bergen–styrt av redaksjonen.
Billig for abonnenter
– Koker det på debattsidene, prøver vi å ta debatten, sier Magnus. Billettene er mye billigere for abonnenter, og noen ganger koster det ingen ting å komme. Torsdag 6. desember inviterer avisen til byutviklingsdebatt, kliss gratis på Media City.
– Tjener dere penger på dette?
– Nei, foreløpig gjør vi ikke det. Vi har absolutt ambisjoner om å tjene penger i Bergens Tidende, og for å klare det, må vi nå bredt ut til leserne våre i mange kanaler. Vi kan ikke regne krone for krone på alt vi gjør, fordi BT er en pakke. I forkant lager Anna Magnus gjerne selv saker om den kommende debatten, som legges på fronten av BT.no. Det er slett ikke alltid redaksjonen skriver om debattene etterpå.
Siden alle eventer skal være koblet til nyhetsbildet, er samarbeidet mellom redaksjonen og Magnus tett.
– Vi velger ut fra hva som er journalistisk interessant. Det er kun redaksjonelle vurderinger som ligger til grunn, sier Magnus.
Hemmelige tall om salg og inntekter
På spørsmål om avisen skal fortsette det høye tempoet med snitt på én event ukentlig, svarer prosjektredaktør Ingvild Rugland slik: – Nyhetsbildet avgjør. Vi har arrangementer når vi synes det er naturlig, sier Rugland. Rugland ønsker ikke svare om antall solgte billetter, omsetning, om inntektene dekker utgiftene eller om redaksjonens utgifter blir dekket av inntektene. – De største kostnadene vi har er til personell, men det er begrenset hvor mye det blir med én person. Vi er fornøyd. Vi selger jevnt med billetter. So far, so good. Vi har lyst å fortsette med dette, sier Rugland.
Adressa og Aftenbladet kommer etter
Adresseavisen og Stavanger Aftenblad har begge planer om å begynne med eventer, men har foreløpig lite erfaring.
– Du er litt tidlig ute. Vi har ikke ansatt noen i en slik rolle ennå, sier sjefredaktør Kirsti Husby i Adresseavisen.