Norsk presse står midt i hundreårsstormen. Papiravisenes opplag faller. Annonseinntektene smuldrer bort. Likevel bader mediene fortsatt i priser. Vi feirer førstesider og fotografier, klapper oss selv på skulderen og skryter uhemmet av siste avsløring.
Dessverre vil nok alt være glemt om noen år. Det vil være saken vi lot være å skrive nok om som blir husket. Dagens redaktører og journalister risikerer å bli generasjonen mediefolk som sviktet da det gjaldt som mest.
Våre barn og barnebarn vil føle klimaendringene på kroppen. Ekstremvær, polsmelting og naturkatastrofer som følge av global oppvarming vil ikke lenger være et ullent fremtidsscenario, men en realitet som påvirker livene deres.
De vil – med rette – kunne spørre hva vi gjorde for å begrense utviklingen? De bør kritisere oss for ikke å ha vært vårt ansvar bevisst.
Kunnskapsmangel er strengt tatt ikke lenger problemet. De ytterst få som nekter å ta inn over seg at problemene er menneskeskapt, at vi er i ferd med å kjøre kloden utfor stupet, er en minoritet. Problemet er mangel på handling.
Medienes ansvar
Ja, det er komplisert. Fryktelig komplisert. Regningen for å snu utviklingen kommer til å bli formidabel. Det er et storpolitisk spill som fremkaller den største avmaktsfølelse. Likevel kan vi ikke fraskrive oss ansvar.
Dagens politikere må hele tiden minnes på at alle andre utfordringer er ubetydelige sammenlignet med menneskeskapte klimaendringer. De må hver dag få beskjed om at vi forventer handling.
Det er medienes ansvar. Og det er et ansvar mange ikke har tatt på tilstrekkelig alvor.
Stavanger Aftenblad gav i fjor avisens gjeveste pris, Aftenbladets statuett, til Siri Kalvig. I mange år har hun aktivt brukt sin posisjon som meteorolog og profilert gründer til friskt, men med sterk faglig begrunnelse, å utfordre holdninger i egen by og ved eget universitet.
Vinterens serie om «Statoils makt» handlet i stor grad om selskapets manglende vilje til å satse på alternativ energi, og hvordan de har påvirket sponsingen av forskning som forlenger oljealderen. Statoil har seinere opprettet forretningsområdet «New Energy Solutions» og markert en mer offensiv holdning til klimaendringene.
Nødvendig omstilling
Men dette er ikke nok. Vi må gjøre mer.
Oljeprisen er nå på det laveste på mange år. Det oljesmurte næringslivet på Vestlandet merker nedgangen hardere enn mange andre. Omstilling er nødvending. Rogaland og Hordaland verken kan eller bør leve bare av oljen i fremtiden.
Samtidig gir det grønne skiftet store muligheter for næringslivet. Fornybar energi vil åpenbart gi store inntekter i fremtiden. På Vestlandet har vi både naturressursene og kompetansen som skal til for å ta en ledende rolle i kappløpet.
Det kreves investeringer, men det kreves først og fremst mot og visjoner.
Nye næringer
Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad har de siste årene bygget opp nettstedet Sysla i fellesskap. Redaksjonen orienterer seg mot de næringene som er viktigst på og for Vestlandet. Mye av stoffet handler om petroleumsnæringen.
Her skal vi skrive om de nye næringene, om de bedriftene som ser muligheter innen fornybar energi. Vi skal dekke det grønne skiftet fra et næringslivsperspektiv.
Nye arbeidsplasser
Vi tror – i likhet med et økende antall store investorer – at en satsing på grønn energi vil bære frukter. En satsing vil gi nye arbeidsplasser, store inntekter og et bedre klima.
Sysla Grønn er i dag en lillebror, men vi både håper og tror at det nye nettstedet med tiden vil vokse seg stort, at vi i fremtiden vil skrive mer om den klimavennlige delen av energibransjen enn oljeutvinning i Nordsjøen.
