Bergens Tidende har ikke brutt god presseskikk for brunskvetting-kommentar om Oslo-Frp.
Det slo Pressens Faglige Utvalg (PFU) fast i onsdagens møte.
PFU-medlemmene var enstemmig enig om at BT ikke har brutt god presseskikk, men flere av medlemmene var kritisk til sitt tilsvar som mener at begrepet brunskvetting ikke nødvendigvis bare kan kobles til nasjonalsosialismen
– Vi har vært kritisk til brunskvetting tidligere. Ingen tvil om at det kobles opp mot nazismen, og jeg forventer at et mediehus forstår hva begrepet betyr. Jeg synes det er helt unødvendig å koble ting opp mot nazismen. Man skal være litt forsiktig med det, selv om det skal være større takhøyde for kommentarjournalistikken, sier rådsmedlem Nina Fjeldheim.
Brunskvetting
Frp-politiker Christian Tybring-Gjedde klagede Bergens Tidende inn for Pressens Faglige Utvalg etter en kommentar i sommer.
Kommentaren handler om Oslo Frp og den nyvalgte lederen, som var usikker på om partileder Siv Jensen var selvskreven til nominasjon til Stortinget.
Tybring-Gjedde reagerer på følgende ordlyd i kommentaren:
«Forsøket på mytteri og brunskvetting i Oslo Frp ble slått kraftig ned, men den indre striden i partiet er ikke over.»
Tybring-Gjedde mener kommentaren kobler både ham selv og partiet til nasjonalsosialismen, mener den bryter med Vær Varsom-plakatens punkt 4.3 om stigmatiserende omtale.
Avisen mener begrepet ikke utelukkende kan oppfattes som en referanse til nazistiske holdninger, og at det i dagligtalen for eksempel brukes om nasjonalistiske og nasjonalkonservative strømninger som er spesifikt diskutert av aktørene i saken.
– Forsiktig med en slik stempling
Flere av PFU-medlemmene reagerer å BT sitt tilsvar om at begrepet ikke utelukkende kan refereres til nazistiske holdninger.
– Man skal være forsiktig med en slik stempling. BT sitt forsøk på å omdifinere brunskvetting er litt sært. Her synes jeg det er mer dårlig ordbruk enn brudd. Samtidig så er de som føler seg truffet mer enn velkommen til å svare i et eget innlegg, sier PFU-medlem Gunnar Kagge.
PFU-medlemmene understreker likevel at meningsytringer skal ha en langt høyere takhøyde enn nyhetssaker.
– Prinsipielt skal takhøyden for meningsytringer ligge høyt. Det dreier seg også om politikere og politikk. Jeg er ikke glad i begrepet, men det prinsipielle med takhøyde gjør at jeg mener at dette er greit, sier PFU-medlem Stein Bjøntegård.
