NRK har brukt over 88 millioner på sikkerhet og beredskap siden 2013

1. januar 2019 trådte den nye Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) i kraft. Den har blant annet som formål å trygge Norges suverenitet, å forebygge og motvirke sikkerhetstruende virksomhet, og å bidra til at sikkerhetstiltak gjennomføres i samsvar med grunnleggende rettsprinsipper.

Et vedtak fra Kulturdepartementet, datert 18. november, og som Medier24 har fått innsyn i, fastslår at NRK er underlagt denne loven, ettersom NRK bidrar til en såkalt grunnleggende nasjonal funksjon (GNF), ved at NRK sikrer «krisekommunikasjon til befolkningen, nærmere bestemt evnen til å sikre at informasjon fra regjeringen når befolkningen under beredskap og i krig»

Berører to deler av organisasjonen

Vedtaket om at NRK er underlagt sikkerhetsloven berører to deler av NRK som organisasjon. De to delene er definert på følgende måte:

• Den delen av NRKs organisasjon som til enhver tid behandlersikkerhetsgradert informasjon jf. sikkerhetsloven § 1-3 a), som NRK harmottatt for å oppfylle NRKs forpliktelse til å sikre at informasjon fra regjeringennår befolkningen under beredskap og i krig.
• Den delen av NRKs organisasjon som sikrer den grunnleggende nasjonalefunksjonen krisekommunikasjon til befolkningen, nærmere bestemt evnen til åsikre at informasjon fra regjeringen når befolkningen under beredskap og i krigjf. sikkerhetsloven § 1-3 c), herunder objekter og infrastruktur av avgjørendebetydning for ivaretakelsen av den grunnleggende nasjonale funksjonen, jf.sikkerhetsloven § 1-3 b).

Sikkerhetssjef i NRK Øyvind Vasaasen kan ikke fortelle hvilke deler av NRK som behandler sikkerhetsgradert informasjon. Han oppgir samtidig at NRKs oppdrag som sikkerhetsloven regulerer ikke er nytt, men at bestemmelsene har vært å finne andre steder før.

– NRK har vært en del av totalforsvaret og hatt denne forpliktelsen langt tilbake i tid. Dette er regulert i Kringskastingslov med forskrifter, NRK-plakat, NRKs vedtekter og avtalen med myndighetene, sier han til Medier24. Avtalen han sikter til er unntatt offentlighet.

Har brukt over 88 millioner

At NRK bidrar til å sikre krisekommunikasjon til befolkningen, betyr blant annet at regjeringen har rett til å bruke NRK som til å nå ut til befolkningen ved behov. Vasaasen forteller blant annet at NRK P1 er en beredskapskanal, som kan benyttes av regjeringen for å få informasjon ut til folket om Norge skulle finne seg selv i en krig, eller i en beredskapssituasjon. 

– Det kan være ulike situasjoner, som for eksempel en opptrappingsfase mot en eventuell krig med høynet beredskap eller andre hendelser som høyner beredskapsnivået i Norge, sier han. 

I Forskrift om virksomheten i norsk rikskringkasting under beredskap og krig heter det at NRK selv dekker utgifter til beredskapsplanlegging. Medier24 har bedt om innsyn i utgifter til dette, og fikk følgende svar av NRK:

«På generelt  grunnlag kan vi opplyse at NRK har betydelige kostnader knyttet til sikkerhet og beredskap. Dette er kostnader relatert til isolerte sikkerhetstiltak, eksempelvis i forbindelse med fysisk sikring, og kostnader som ikke lar seg skille ut fordi utgiftene knytter seg til elementer av et større tiltak, eksempelvis særskilte krav til teknologisystemer.  Av det som lettere lar seg skille ut, har NRK investert 88 millioner kroner i sikkerhet- og beredskapstiltak siden 2013, knyttet til både fysisk sikkerhet, personsikkerhet og digital sikkerhet. Detaljer rundt hva pengene er brukt til, kan vi av sikkerhetshensyn ikke opplyse om»

Aldri blitt brukt

Selv om ordningen med at myndigheten ved behov kan benytte seg av NRK for å nå ut til befolkningen har vært til stede lenge, finner ikke Vasaasen eksempler på at den har blitt benyttet.

– Vi har forsøkt å finne ut om ordningen har vært tatt i bruk, og vi finner ingen konkrete eksempler på det, verken lokalt eller nasjonalt. Normalen er at ulike etater og myndighetspersoner blir intervjuet som en del av den redaksjonelle dekningen og at det derfor ikke er nødvendig å be om sendetid for spesielle meldinger på denne måten.

Han mener imidlertid å ha hørt at den har blitt brukt lokalt, selv om han altså ikke finner eksempler på det. Han nøyer seg derfor med å slå fast at ordningen ikke har blitt brukt i moderne tid. Han understreker også at vedtaket om å underlegge NRK sikkerhetsloven ikke vil ha noen praktisk betydning for den daglige driften av NRK.

– Det er bare rundt rapportering og det rent formelle, ordningen er en del av den daglige driften, og NRKs redaksjonelle virksomhet er ikke en del av dette.