Altinget har den siste tiden problematisert at mediefolk drar på Forsvarets sjefskurs.
Etikkekspert Gunnar Bodahl-Johansen mener at pressen ikke bør gå på kurset fordi de angivelig settes under enorm påvirkning i forsvars- og sikkerhetsspørsmål - og SUJO-sjef Per Christian Magnus reagerer på hemmelighold og frykter for medienes troverdighet.
Jeg er helt enig i at vi kan ta debatten om et angivelig hemmelighold (deltakerlista ligger offentlig tilgjengelig) og journalistisk integritet ved hvem som betaler regninga, men ærlig talt:
Er det her skoen trykker? Er det ikke et større problem at mediene ikke skjønner Forsvaret?
La oss sette ting i perspektiv. Forsvaret får 90 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2024, har over 18.000 ansatte og tusenvis deltar i førstegangstjeneste hvert år. Dette er en gigantisk institusjon med et skarpt oppdrag: å forsvare landet, hevde suverenitet, og i ytterste konsekvens bruke makt på vegne av demokratiet.
Hvorfor får vi da så utrolig lite journalistikk på feltet?
Med unntak av en og annen spesial fra VG om noen medaljer eller NRKs avsløringer om seksuell trakassering, viser riksmediene forsvinnende liten interesse for en institusjon som langt oftere burde vært satt under lupa. Det finnes unntak som Teknisk Ukeblad og Forsvarets Forum, men hvor er de innsiktsfulle og kritiske spørsmålene fra landets største redaksjoner?
Hvor er den grundige dybdejournalistikk som kan avdekke ineffektivitet, korrupsjon eller misbruk? Forsvaret tildeler kontrakter i milliardklassen - blir de brukt på best mulig måte? Har vi den beredskapsevnen vi hevder å ha? Hvordan står det egentlig til med materiellet? Kommer USA til unnsetning hvis russerne banker på? Hvordan er Norges forsvarsevne - sånn egentlig?
Jeg vet ikke. Men jeg er helt sikker på at det finnes langt flere saker der ute enn vi som journaliststand evner å oppdage.
Jeg har selv jobbet noen år i Forsvaret - og med egne øyne sett hvor komplekst, omfattende og skjørt det kan være. Det krever langt mer av en journalist å skrive innsiktsfullt om sikkerhetspolitikk og totalforsvaret enn på mange andre områder. Enkeltjournalister, redaktører og kommentatorer må ha en helt annen innsikt - som de blant annet kan få gjennom sjefskurset.
Tilgang, innsikt og kilder er bra. Og hvis pressens kursdeltakere blir servile og forsvarslojale, får vi heller kritisere dem for det.
Norge mangler journalister som evner å forstå Forsvaret, beredskap, sikkerhetspolitikk og alt som hører med. Og det er ikke et felt man bare kan «hoppe inn og ut av». Jeg kjenner en rekke ansatte i Forsvaret - og jeg tror ikke de har mangel på saker å tipse mediene om, men problemet er heller at de ikke stoler på journalister som ikke jevnlig skriver om temaet. Det er et gjensidig tillitsforhold som man bygger over tid.
Det er ikke helmørkt, for det finnes hederlige unntak.
Se bare hva Alf Bjarne Johnsen får til i VG - med avsløring på avsløring i en grovt underdekket sektor. Får han de kildene og den innsikten fordi han «en gang i blant» dekker Forsvaret, utenriks og beredskap - eller er det fordi han skjønner feltet og folk stoler på ham?
Dessverre er det langt mellom Alf Bjarnene i norske medier.
Deltakelse på Forsvarets sjefskurs gir verdifull innsikt som er nødvendig for å forstå vår beredskapsevne i en tid med kriser og krig. Problemet er ikke at mediene deltar, men det KAN være problematisk at de ikke betaler selv - eller holder det hemmelig.
Den debatten er verdt å ta.
I motsetning til den vi har gående nå.
———————————————-
Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
