6 av 10 leser ikke betalte nyheter: Slik knekkes betalings­koden

Hvordan får man flere til å betale for journalistikk?

Det var tema da Fritt Ord inviterte til paneldebatt i Oslo torsdag morgen, ledet av forsker og medieviter Tellef S. Raabe.

Før debatten tok til ble Reuters Digital News Report presentert og gjennomgått. 

Den viser blant annet at hele 58 prosent av norske lesere ikke har tilgang til nyheter forbeholdt abonnenter.

Dette til tross for at norske forbrukere nok en gang viser den største betalingsviljen i verden på dette område.

Åpner for samarbeid med strømmetjenester

I Reuters-rapporten var en mediebruker i Storbritannia intervjuet. Han sa han ville betale for abonnementet sitt i en avis, fordi månedsprisen ble lavere gjennom et abonnement han allerede hadde med en strømmetjeneste. 

Det er en løsning norske mediebedrifter fristes av, forteller Morgenbladets redaktør, Sun Heidi Sæbø.

– Det er noe alle aktørene ser på, og som det er jobbet med skisser for i flere år, men det er ikke alltid sånt slår an, sier hun til Medier24 i etterkant av debatten.

Hun tror at bedriftene måtte ha fått med seg de virkelig store gigantene i strømmemarkedet, om et slikt samarbeid skulle blitt en suksess.

– Om man har de store med seg, som Amazon eller Netflix, tror jeg man kunne fått det til, sier hun før hun med et smil må medgi:

 – Det er det ikke gitt at en lokalavis eller Morgenbladet får til.

Vil ha Vipps-løsning

Debattpanelet bestod av Morgenbladet-redaktør Sun Heidi Sæbø, MBL-fagsjef Bjørn Wisted, LLA-general Tomas Bruvik og førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania, Bente Kalsnes.

Noe av det de alle enes om, er at registrerings- og betalingsprosessen må bli bedre hos norske mediebedrifter.

– Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke bruker Vipps, sier Kalsnes til Medier24. 

Samtidig forteller hun om en dårlig brukeropplevelse hun hadde denne uken, da hun skulle registrere seg som kunde hos et norsk mediehus.

– Da jeg kom til stadiet der jeg skulle legge inn kortinformasjon, var det irriterende å måtte gå gjennom en prosess til.

Kalsnes peker også på at det spørres om mye brukerinformasjon i registreringsprosessen, og at det er noe flere av studentene hennes stusser over.

– Interessant for publikum, ikke fordummende 

– Relevans er et kjernebegrep her. Har du flere unge kilder, vise det seg  at interessen blant de unge øker, sier Bjørn Wisted til Medier24.

Wisted er fagsjef for næringspolitikk i Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og  mener at journalistikken må skreddersys for den unge målgruppen. 

Det må skje uten at kvaliteten blir dårligere av den grunn. 

– Det handler ikke om å gjøre stoffet fordummende, men det handler om å tilpasse det slik at det blir interessant for kildene, sier han til Medier24.

Samtidig minner han om potensialet som finnes i de teknologiske nyvinningene i journalistikken:

– I dag har man digitale verktøy som gjør at man kan teste ut og se hvilke overskrifter og bilder som fungerer, hva som skjer om man har en ung kilde og lignende ting.