SOL-redaktør anklager NRK for løgn etter Støre-artikkel
Anklager NRK for å fare med løgn i omtalen av Jonas Gahr Støres investering. – Ikke riktig, svarer NRK.
Ole Dag Kvamme og Erik Waatland
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
I helga reagerte ansvarlig redaktør og administrerende redaktør Jan Thoresen i Scandinavia Online (SOL) på NRKs artikkel om Støres investeringer i et fond som plasserer penger i velferdskonsern:
«Samtidig som partiet hans går til valg mot privat profitt i velferden, har Ap-leder Jonas Gahr Støre selv penger i fond som investerer i private velferdskonsern. Tolv dager før valget selger han seg ut.» heter det i NRK-artikkelen forrige uke.
– Falsk sak og løgn
Thoresen omtaler artikkelen som «falsk sak» og «løgn».
«Her er fem falske saker du kanskje trodde på. På Sol jobber vi for å fjerne disse sakene. Det er ikke alltid vi får det til. Her er ukas løgner i mediene.» skriver Thoresen når han publiserer artikkelen på sin Facebook-side.
Kritikken er hard: «Denne uka har vært en mørk uke for sannheten. Her er noen av løgnene som har vært avslørt denne uka.» skriver Thoresen. NRK-saken er første av fem eksempler:
«Selv om NRK allerede i den første saken vet at det er snakk om «noen hundrelapper» (det viste seg senere å være under 100 kroner) skriver de falsum av typen «kan ha profittert på kommunale velferdskroner» eller «Arbeiderpartiets leder selv har investert i». Allerede da visste de at investeringen var perifer, ubetydelig, ikke frivillig. Om de hadde sjekket, ville de også funnet ut at investeringen gikk med tap.» skriver Jan Thoresen.
– Burde vært mer ærlig
Jan Thoresen sier til Medier24 at han mener NRK burde vært mye mer ærlig på «ubetydelighetene i investeringene» og gjort det tydelig at Gahr Støres investeringer ble gjort uaktsomt.
– Du anklager NRK for løgn?
– Ja, jeg anklager NRK for løgn, som jeg gjør med alle andre eksemplene der de strekker sannheten, vinkler hardere enn de har belegg for, underslår nyansene, blåser opp ting som er kritikkverdig eller underslår det som gir nyanser. Alt dette er ulike former for manipulering av sannheten som mediene driver med. Jeg har hatt en agenda i mange år med at vi må ta et oppgjør med dette, sier Thoresen og fortsetter:
– Det er en gråsone mellom fakta og løgn som mediene strekker hele tiden og jeg tok fram fem eksempler på ting som jeg mener ikke fremstår helt som det faktisk er. Noen av eksemplene er rene «fake news» og andre er strekking av sannheten.
Thoresen reagerer særlig på at NRK må ha visst i sin første sak at det var snakk om «noen hundrelapper» som var investert i et firma som Støre selv var imot.
– NRK må ha visst at han selv ikke var klar over dette og skrev likevel som «Aps leder selv har investert i» og at han «kan ha profittert på kommunale velferdskroner». Dette finnes det jo et svar på, for dette kunne de faktasjekket før publisering. Skriver man «kan ha profittert på», så erkjenner man å ikke ha fakta i orden, sier Thoresen.
– Hva mener du NRK burde gjort?
– I stedet for å kjøre den saken som om det var en villet investering av en betydelig sum, så burde man nyansert saken og sagt at dette var en nærmest uaktsom investering.
Avviser kritikken
Fagredaktør Marius Tetlie i nyhetsdivisjonen i NRK avviser kritikken.
– Å kalle artikkelen løgn og falsum synes jeg er en utrolig sterk karakteristikk. Vi skal tenke oss nøye om før vi bruker sånne karakteristikker. Jeg mener det ikke er riktig her, men har ikke behov for å svare tilbake med ny karakteristikk. Det får stå for hans regning, sier Tetlie.
– Flere har vært inne på at vinklingen er overdrevet?
– Vi publiserte med tre hensyn i mente: Arbeiderpartiet og Støre går til valg mot privat velferdsprofitt. For det andre har måten han har forvaltet formuen på tidligere vært kritisert. For det tredje valgte han å selge seg ut da NRK tok kontakt om saken. Som vi skriver innledningsvis: han går til valg mot velferdsprofitt, samtidig som har gått inn i fond som investerer i private velferdskonsern.
På spørsmål om ikke NRK etterlater et inntrykk av en villet investering, svarer Tetlie:
– Jeg mener saken beskriver det slik det henger sammen: Støre investerer i et norsk fond som er ute på det internasjonale kapitalmarkedet, som plasserer midlene til norske fondskunder, hvor Støre er blant dem, og noen av midlene lar seg spore til virksomheter som har økonomiske interesser i kommersielle velferdstjenester.
– Har NRK ingen forståelse for kritikken om at man her skyter spurv med kanoner?
– Vi skal alltid være bevisste og tenke oss godt om, hvordan vi presenterer saken og dimensjonerer sakene. Det har vi også gjort her. Vi har fått med oss diskusjonen, og tar det med oss, sier Tetlie.
Om falske nyheter
Begrepet falske nyheter henspiller vanligvis på nyheter eller nettsteder som med vilje villeder publikum.
Redaktør Kristoffer Egeberg i Faktisk.no svarer slik på e-postspørsmål om ordbruken i anklagene fra Jan Thoresen mot NRK.
– Jeg reagerer på begrepsbruken. Å peke ut løgner og betegne nyheter som «falske» handler om intensjon, ikke om fakta. At noen gjør feil, slurver eller utøver dårlig journalistikk betyr ikke at det er en «falsk nyhet» eller er en løgn. Da må noen ha hatt en bevisst og klar intensjon om føre folk bak lyset, og det vet vi av erfaring er nesten umulig å slå fast, sier Egeberg.
Samtidig er han positiv til SOLs omtale av slurv i nyhetene:
– Når det er sagt, syns jeg det er bra om SOL vil skrive kritisk om feil, slurv og mangler i mediene og samfunnsdebatten for øvrig. Dette er et viktig tema der medier og nettsteder som SOL kan gjøre en god jobb. Vi tror denne type journalistikk har en skjerpende effekt og bidrar til at folk blir mer kildebevisste. Men da må man passe på å ikke strekke strikken for langt selv, skriver Egeberg.
Jan Thoresen er forelagt opplysningene fra Egeberg og svarer slik:
– Jeg tar det han sier til etterretning og bruker gjerne begrepet feil neste gang.
– Manipulere og forlede
Førsteamanuensis Bente Kalsnes ved Høyskolen Kristiania har i år gitt ut boken «Falske nyheter – Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten».
Hun sier ordet «falske nyheter» er problematisk, og sier faglitteraturen skiller mellom feilinformasjon og desinformasjon, hvor det sistnevnte handler om feil informasjon gitt med hensikt, for å oppnå noe.
– Den typiske typisk definisjonen av «falsk nyhet» er at den har til hensikt å skulle manipulere og forlede. Samtidig er ikke begrepet veldig etablert. Det brukes ulikt av ulike aktører. Derfor blir det uenigheter om tolkningen. I denne saken kan det virke som Thoresen egentlig mener at artikkelen er for tungt vinklet og overdrevet, siden det er en realitet at Støre hadde investert penger i dette fondet, sier Kalsnes.
– Holder ikke SOL-standard
SOL-sjefen sier til Medier24 at han har fått masse reaksjoner fra lesere både i og utenfor bransjen.
– NRK-folk sier at det jeg skriver er feil og andre folk mener dette bør bli en fast spalte. Mediefolk er opplært til å motta kritikk med selvforsvar, så det er ganske forutsigbart, sier Thoresen.
– De som har fulgt SOL over lengre tid har kanskje sett at trafikkportalen har levd av spisse vinklinger og tabloidisering, men at man nå er mer opptatt av nyanser, stemmer det?
– Ja, jeg kjenner meg igjen i det. Vi har sagt at «jo mer tull det er på nettet, jo større behov er det for oss». Det vi gjør er å løfte opp substans og unnlate å sende trafikk til saker vi ikke mener holder mål.
Han forteller at de mottar rundt 140 tips om dagen, men at de ofte sender de i retur når sakene ikke holder «SOL-standard».
– Da gir vi konstruktiv kritikk og ofte kommer saken tilbake i en bedre versjon. Dette er prosjektet vårt, for vi ønsker å bidra til et mer sannferdig ordskifte og faktagrunnlag, avslutter Thoresen.