De unnværlige lokalavisene. Hva gjør de for å forbli relevante og viktige?

Universitetslektor Bent Engan ved Nord universitet har skrevet doktoravhandling om hva lokalavisene gjør for å forbli relevante.

Pressens posisjon som den fjerde statsmakt er utfordret, og verden har også nådd de innerste fjorder og ytterste nes.

Gradvis tappes lokalavisene på papir for funksjoner av digitale medier som er mobile, interaktive og personaliserte.

Bengt Engan har som en del av sitt prosjekt snakket med politikere og ungdommer i Bodø, Sortland og Alstahaug for å finne hva de tenker om Avisa Nordland, Bladet Vesterålen og Helgelands Blad.

Svarene fra politikerne er et ekko av det lokalpolitikere alltid sier:

Lokaljournalistikken holder ikke mål kvalitativt, men den er viktig for demokratiet.

Ungdommene på 17-20 år svarer derimot annerledes enn de nok gjorde for 10 og 20 år siden:

De leser bare unntaksvis lokalaviser på papir. Skjermbaserte informasjonskilder dominerer, og heller ikke der er lokalavisens nyheter førstevalget.

Ungdommene mener de kan leve et aldeles fullverdig liv uten lokale nyheter på papir.

Engan skriver:

Finnes det en løsning? Engan peker på tre forhold:

• Lokalavisen må utnytte digitale teknologier.
• Lokalavisen må være på høyden kompetansemessig både med den store verden og sine lesere.
• Lokalavisen må fremheve Stedet og dets verdi og betydning på en troverdig måte.

Mange prøver å gjøre noe. Bengt Engan har studert Avisa Nordlands prosjekt 2040, som har hatt som mål å komme i tett dialog med unge voksne, dem mellom 20 og 40, en gruppe som står på steget til å begynne å abonnere.

Eller ikke. Avisa Nordland har gjennomført en lang rekke tiltak for – som det heter – å komme i inngrep med de unge voksne.

Da Engan avsluttet sin avhandling, var prosjektet fortsatt underveis, svært underveis, ikke med de fantastiske resultater som kan telles, måles og veies.

Det handlet om dialog, og som Engan påpeker: Dersom dialogen skal ha en reell verdi for leserne, må de også få makt, og det betyr at redaksjonen får mindre makt. Da kommer redaksjoners tradisjonelle oppfatninger om hvem som skal føre dansen, i veien.

Men som vi ser: Med Netflix og Spotify har unge voksne blitt vant til å betale for innhold, og det har også lokalavisene merket på innskuddskontoen. Jeg tror Avisa Nordland nå kan høste av et langsiktig arbeid for å involvere dem som verken er ungdommer eller voksne (altså er mellom 20 og 40).

Bengt Engan har også studert valgkampen 2015 i Stjørdal. Senterpartiet vant med en fremgang på 10 prosentpoeng. Engan konstaterer at regionavisen Adresseavisen knapt var til stede i valgkampen i Stjørdal denne gangen.

Lokalavisene Stjørdalens Blad og Stjørdalsnytt var der derimot fortsatt, gjennom en nyhetsdekning «som dels som serviceorganer for den politiske eliten, men mediene publiserer også ut fra egne profesjonelle rutiner, med personfokus og valget som kappløp-metafor».

I tillegg har lokalavisene det lokale som egenverdi og stjerne uavhengig av journalistiske kjerneverdier.

Og her skåret Ivar Vigdenes maksimalt, som en symbolsk samlende figur. Han fremsto som en borgermester hevet over politikken.

Det likte lokalavisene, og medborgerne var enige.

PS: Dersom du trenger råstoff for å argumentere for lokalavisenes vitale rolle for lokaldemokratiet, skal du finne ut mer om eksempelet Bengt Engan gir om konsekvensene av at lokalavisen i industribyen Port Talbot i Wales ble lagt ned i 2009. Det oppsto et svart hull.

• Mer informasjon på communityjournalism.co.uk