Du vil ikke tro hvordan journalistlærerne fra Bodø møter betimelig kritikk: Med absurd og patetisk sutring

- TEMMELIG UFINT, sa Bengt Engan til Thor Woje under Svarte Natta-konferansen i Tromsø lørdag.

Engan er førstamanuensis ved Nord universitet og studieprogramansvarlig for det utrydningstruede journalistikkstudiet. Et studie og en institusjon som fikk kraftig kritikk fra nettopp Thor Woje denne uka. Han er tidligere redaktør i blant annet Avisa Nordland og Romerikes Blad. 

- Slik utdanningen i dag håndteres, er det best å la høstens opptak være det siste, skrev Woje i Avisa Nordland og Medier24.

- En insinuasjon over hardt arbeidende fagpersoner, svarte seks lærere ved studiet.

Og lørdag ble det enda skarpere. Absurd og patetisk, mente Engan om Wojes harde kritikk mot studiet.

MEN DET ABSURDE med denne debatten var ikke Wojes kritikk. Den var betimelig, og mange i salen på Svarte Natta kunne nok signert på den selv.

Det virkelige absurde var at akademiske fagpersoner og lærere i journalistikk svarte på kritikken med sutring, liten evne til selvkritikk eller refleksjon for studiets framtid.

Da ordet ble gitt til salen, sa nåværende redaktør Jan-Eirik Hanssen i Avisa Nordland det slik:

- Jeg blir oppgitt og skuffet over måten dere møter kritikken på. Thor Woje går ut på en konstruktiv måte med systemkritikk, så svarer dere med et sammenhengende forsvarsskrift.

- Dere har selv pekt på mye av kjernen i kritikken, men når den kommer fra Woje, så går dere rett i sutrehjørnet, sa han.

HVA ER EGENTLIG bakgrunnen for debatten?

Først litt historie: For noen år siden var journalistikk førstevalget for dem som syntes medisin eller juss var for lett å komme inn på.

Litt enklere var det å komme inn i Bodø, og kanskje nettopp derfor har noen av landets beste journalister (og ikke de mest akademiske) studert der. Men mer enn nok til kul på veggene og fulle klasser.

Slik er det ikke lenger: De tre siste årene har under 30 studenter hatt dette som førstevalg. I oktober meldte Medier24 at det nå bare er henholdsvis 16 og 15 studenter igjen i tredje- og andreklasse. I vår stod årets opptak i fare for å bli «nullet». Det kunne vært starten på slutten.

Hvorfor er det slik? Det handler selvfølgelig om utviklingen i mediebransjens og studentenes utsikter til arbeid. Men i Bodø er det også en egen historie: 

Kritikken har vært skarp fra tidligere studenter og andre, og stikkordet er «akademiseringen» av studiet.

Høgskolen er blitt universitet, Senter for journalistikk ble en del av Fakultet for samfunnsvitenskap. En lærer og faglig stemme som Anki Gerhardsen var uaktuell for fast jobb, fordi hun ikke hadde doktorgrad. Og det første studentene møter på universitetet «er et 'dannelsessemester' som ikke har noe med journalistikk å gjøre», slik Thor Woje omtalte det.

Og praktisk journalistikk er det blitt for lite og for sent av, noe sisteårsstudent Oda Stine Viken bekreftet under debatten lørdag:

- For eksempel har vi att alt for lite TV, radio og foto. Kanskje maks en dag.

- Jeg har heldigvis jobbet litt før og fått praksis og erfaring, men mange av mine medstudenter føler ikke de er klare for å gå ut i bransjen, sa hun.

- VI ER I BEVEGELSE, sa programansvarlig og førsteamanuensis Bengt Engan i debatten. Medier24 har tidligere omtalt hvordan de nå skal reise seg.

Men i debatten var det mest sutring. Det er lite ressurser og sene prosesser og dessuten skal de forske.

Det er nå så, men mest påfallende er det hvordan journalistlærerne nærmest ville ha seg frabedt kritikk.

Woje har flere ganger understrekt at hans provokasjon kom fordi han vil utdanningen vel. Men han mener også:

- Utdanninga er kommet på et spor som fører til nedleggelse uansett, hvis det ikke blir foretatt noe.

Engan (og andre lærere i salen) framstod som at de helst ikke ville ha noe av debatten og kritikken.

- Jeg er livredd for at din tekst skaper et inntrykk om at vi ikke har noen framtid. Du gjør oss ikke noen tjeneste ved å skrive en kronikk som dette, sa han.

Er det virkelig slik journalistlærerne i Bodø skal lære studentene sine om kritisk kommentarjournalistikk?

Det er mildt sagt påfallende.

Da hadde det vært mer interessant om journalistlærerne kunne sagt litt om hvordan de har tenkt å endre seg.

Og da holder det trolig ikke med litt mer praksis for studentene her og litt faglig oppdatering for lærerne der.

THOR WOJE PEKTE denne uka på en elefant i rommet da han fryktet høyt utdanningens død. Fryktet, fordi han på ingen måte håper det.

Ei heller AN-redaktør Jan-Eirik Hanssen, som sa det slik:

- Jeg tror studiet har 30 viktigere år foran dere enn bak.

Men skal det skje, så må systemet møte kritikk bedre enn de gjør nå. Og for å peke i enda rettere vinkel på elefanten i rommet:

Systemet handler ikke bare om universitetet, overordnede rammevilkår eller finansiering. Det er også et spørsmål om hvem det er som drive og fornye journaliststudiet i Bodø.

Tidligere i år markerte utdanningen sine første 30 år. Det mest påfallende med vår bildekavalkade over disse årene er ikke bare hvordan hårsveiser og klesstil har forandret seg.

Men også hvordan flere av lærerne går igjen på veldig mange av de samme bildene.

NORSKE MEDIEHUS HAR fornyet sin kompetanse drastisk de seneste åra. Både gjennom faglig oppdatering, men også gradvise og store skifter i mannskapet.

Uten slike skifter ville ikke norsk mediebransje ha overlevd de siste 10-15 åra.

Fagstaben ved Nord universitet har solid kompetanse. De er selvsagt både flinke og hyggelige folk. Men like fullt er et av de viktigste spørsmålene for framtida og systemet dette:

Er dette det riktige laget for å lede journalistutdanningen i Bodø videre inn i framtida? Har de den nødvendige kompetansen på journalistikk, teknologi og fremtidens medier?

Hvis svaret er nei, så bør Nord universitet gjøre noe med det.